Rudyard Kipling, britisk forfatter, født i Bombay (nåv. Mumbai). Han ble sendt på kostskole i Westward Ho, Devon, og skildrer skolegangen i Stalky and Co. (1899), der han selv opptrer under navnet Beetle. 1882–89 oppholdt han seg igjen i India, og ble redaktør av bladet The Pioneer. Fra denne tiden stammer flere av hans beste indiske fortellinger, bl.a. Plain Tales from the Hills (1888) og Soldiers Three (1889), som gjorde ham berømt. Det fremmedartede stoffet er levende og humoristisk fremstilt med skarp journalistisk for karakteristiske enkeltheter. Dette, i tillegg til hans ungdommelige begeistring for Imperiet og dets siviliserende misjon, bidrog til å skaffe ham en stor leserkrets over hele den engelsktalende verden. Hans litterære ry ble ytterligere styrket av Barrack-Room Ballads (1892), en samling dikt, bl.a. Mandalay, som gir et livlig og troverdig bilde av den menige soldats hverdag.

Kipling tilbrakte mange år på reise i alle verdensdeler; etter 1896 bodde han for det meste i England. De verdensberømte fortellingene om Mowgli og dyrene i den indiske jungelen, The Jungle Book og The Second Jungle Book, utkom 1894–95 med illustrasjoner av faren, John Lockwood Kipling. Selv illustrerte han sin berømte barnebok om hvordan dyrene fikk sin skikkelse, Just So Stories (1902; flere norske oversettelser med forskjellige titler). I denne perioden skrev han også en av sine beste romaner, Kim (1901), som i tillegg til å være en spennende fortelling også er rik på detaljer fra Kiplings liv som barn og voksen i India. If, et av de mest populære dikt i engelsk litteratur, kom i 1910.

Kipling var en uhyre produktiv forfatter, og bøkene hans er oversatt til mange språk. På norsk foreligger bl.a. Romaner og fortællinger (6 bd., 1929). I 1907 fikk han Nobelprisen i litteratur. For øvrig er han blitt meget forskjellig vurdert. I den første tiden etter hans død ble hans livssyn og politiske holdning ansett som avleggs, og det meste av hans diktning (bortsett fra barnebøkene) ble avfeid som platt eller bombastisk. En revurdering som begynte med Edmund Wilson og T. S. Eliot og var mer eller mindre fullbyrdet innen 100-årsjubileet 1965, har imidlertid slått fast at Kipling ikke var noen ukritisk, flaggviftende imperialist. Et annet ledd i revurderingen bestod i å bringe Kiplings senere produksjon frem i lyset og underkaste den seriøs kritikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.