fundamentalisme – Store norske leksikon

En gatepredikant oppfordrer til lesing av Bibelen. Fundamentalister kan ha som målsetning å rense eller reformere religionen for å få frem det opprinnelige eller autentiske budskapet, slik gruppen definerer dette, med utgangspunkt i religiøse tekster, som Bibelen.

Kristen gatepredikant i USA (2007)

Av Michael Tracey.

Lisens:

Fundamentalisme er religiøse ideologier der tanken om en absolutt og objektiv sannhet danner grunnlag for allmenne normer og atferdsregler som kreves virkeliggjort gjennom samfunnets sosiale og politiske institusjoner.

Faktaboks

Uttale: fundamentalˈisme
Etymologi: av fundament

Betegnelsen kommer opprinnelig fra amerikansk kirkehistorie der den ble brukt av grupper som var opptatt av å holde fast ved det fundamentale i kristendommen. Konservative protestantiske teologer fremstilte «kristendommens fundamentale sannheter» i skarp kontrast til naturvitenskap, teologisk liberalisme og historisk-kritisk bibelforskning.

Fra 1970-tallet ble betegnelsen i økende grad brukt om ideologi og aksjonsform i ikke-kristne grupper. Den raske fremveksten av politisk-religiøse grupper i den muslimske verden, og ikke minst den islamske revolusjonen i Iran i 1978–1979, bidro til at betegnelsen kom i alminnelig bruk.

Ordet brukes også i overført betydning om dogmatiske, uforsonlige holdninger.

Fellestrekk

Fundamentalistisk ideologi og aksjonsformer varierer, men det finnes enkelte fellestrekk.

Grupper som tillegger hellige skrifter stor betydning, som jøder, kristne og muslimer, har egne prinsipper for skrifttolkning og argumenterer og aksjonerer på grunnlag av disse tolkningene. En viktig målsetting er å rense eller reformere religionen for å få frem det opprinnelige eller autentiske budskapet, slik gruppen definerer dette.

Fundamentalistiske grupper er misjonerende og gjør i dag utstrakt bruk av sosiale medier for å spre budskapet. Sekulær politikk, som sidestiller gruppens ideologi med andre religioner eller livssyn, aksepteres ikke. Kamp mot ideologisk og moralsk smitte har en viktig plass og innebærer konfrontasjon med trosfeller av andre oppfatninger, med ikke-troende, eller med medlemmer av andre religioner.

Kampen kan knyttes til erobring eller forsvar av et geografisk område – velkjent blant jødiske aktivister, militante sikher i India som krever et eget Khalistan («renhetens land»), og blant muslimske minoritetsgrupper som kjemper for opprettelsen av et verdensomspennende kalifat.

Årsaker

Det var en stor vekst av fundamentalistiske grupper og partier i andre halvdel av 1900-tallet. Religionssosiologiske forsøk på å forklare veksten vektlegger de mange og dyptgripende sosiale, økonomiske og politiske endringene i denne perioden: Industrialisering, rask urbanisering samt moralsk og materiell nød skaper grobunn for fundamentalisme.

Etter avviklingen av koloniherredømmet i mange land i Asia, Afrika og Amerika, ble behovet for å utvikle egen kulturell identitet knyttet til den religiøse arven. I deler av den muslimske verden førte sekulær nasjonalisme og sosialisme ikke til bedrede levekår, og håpet om sosial rettferdighet og et verdig liv ble knyttet til islam, tolket og satt ut i livet av fundamentalistiske grupper.

Fundamentalisme er en vid betegnelse, og det kan være hensiktsmessig å skille mellom grupper som ser moralsk opprustning og religiøs omvendelse som nødvendige forutsetninger for gradvise samfunnsendringer på den ene siden, og ekstremistiske grupper som legitimerer voldsbruk for å nå politisk-religiøse mål på den andre.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

HL-senteret: fundamentalisme

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Religionsvitenskap

Margrethe Løøv

Førsteamanuensis i religionsvitenskap, NLA Høgskolen