Faktaboks

Islam Karimov

Islam Abdugajinevitsj Karimov, Islom

Uttale
karˈimov
Født
30. januar 1938, Samarkand, Usbekistan
Død
2016, Tasjkent, Usbekistan
Levetid - kommentar
78 år, Karimov ble bekreftet død fra myndighetshold 2. september 2016.
Islam Karimov

Islam Karimov var Usbekistans president fra 1991 til 2016. Foto fra møte med Russlands president Vladimir Putin i 2015.

Islam Karimov
Av /SCANPIX.

Islam Abdugajnevitsj Karimov var en usbekisk politiker, ingeniør og økonom. Han var Usbekistans president fra 1991, da landet ble uavhengig fra Sovjetunionen, til sin død i 2016.

Bakgrunn

Islam Karimov ble født i Samarkand. Han var utdannet ved Institutt for nasjonal økonomi ved Sentral-Asias polytekniske universitet med en grad i økonomi og ingeniørvitenskap. Karimov var medlem av det sovjetiske kommunistpartiet fra 1964 til 1991. Hans politiske karriere skjøt fart da han i 1983 ble utpekt som finansminister i den usbekiske sovjetrepublikken, og senere som førstesekretær i sentralkomiteen i det usbekiske kommunistpartiet i 1989–1990. Han var formann i republikkens øverste sovjet fra 1990.

Familie

Karimov var gift med Tatjana Karimova (født 1948) og hadde to døtre: Gulnara Karimova (født 1972) og Lola Karimova-Tillyaeva (født 1978).

President

Islam Karimov i USA
Fra Afghanistankrigen i 2001 var Karimov en sikkerhetspolitisk støttespiller for USA og NATO. Bildet er fra da han møtte USAs forsvarsminister i 2002.
Av .

Karimov ble president i den usbekiske sovjetrepublikken i 1990, en post han beholdt da landet ble uavhengig i 1991. I 1995 avholdt Karimov en folkeavstemning der 99,6 prosent av velgerne, ifølge offisielle tall, støttet forslaget om å forlenge hans funksjonstid som president frem til år 2000.

Ved presidentvalget 2000 ble han gjenvalgt for fem nye år med 91,9 prosent, og ved grunnlovsendring i 2002 ble presidentens embetsperiode forlenget fra fem til sju år. Han ble gjenvalgt som president i 2000. I 2007 og 2015 ble han gjenvalgt som president for henholdsvis tredje og fjerde gang.

Menneskerettsorganisasjoner har gjentatte ganger kritisert Karimov-regimet for svært grove overgrep: Den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House beskrev i 2015 landet som «et av verdens verste» når det kommer til menneskerettighetsbrudd. FN og andre har beskrevet blant annet «systematisk» bruk av tortur.

Karimov ble anklaget for å begunstige egen familie, datteren Gulnara Karimova styrte et suksessrikt forretningsimperium inntil hun ble anklaget for korrupsjon i 2013. Observatører antar at Karimov var delaktig i å felle datterens forretningsimperium, og i å sette henne i husarrest.

Fra Afghanistankrigen i 2001 var Karimov en sikkerhetspolitisk støttespiller for USA og NATO. Forholdet til vestlige aktører ble svært anspent etter hendelsene i Andizjan i 2005 da regjeringens sikkerhetsstyrker åpnet ild mot tusenvis av demonstranter. Senere har forholdet normalisert seg noe. En viktig grunn til dette var at NATO og USA startet tilbaketrekkingen fra Afghanistan, noe som gjorde Usbekistan til et viktig transittland for militærutstyr som skulle ut av landet.

Dødsfall

Lørdag 28. august 2016 rapporterte presidentens pressebyrå at Karimov befant seg på sykehus og ble behandlet for hjerneblødning. 29. august rapporterte det uavhengige nettstedet fergana.ru at presidenten var død, men dette ble imidlertid ikke bekreftet av myndighetene før fredag 2. september. Det er dermed uvisst når Karimov faktisk døde.

Karimov ble begravd i sin hjemby Samarkand 3. september. Til stede under gravleggingen var Karimovs ektefelle Tatjana Karimova, og hans yngste datter Lola Karimova-Tilljajeva.

I tråd med grunnloven skal presidentvalget avholdes cirka tre måneder etter en presidents død, i dette tilfellet 4. desember 2016. Det usbekiske parlamentet utpekte Sjavkat Mirzijojev som interimpresident få dager etter Karimovs død.

Det er bygget et mausoleum og minnested for Karimov i hans hjemby Samarkand, i samme bygningskompleks som Hazrat Khizr-moskeen. Det var den første moskeen som ble bygd etter at araberne inntok regionen i det åttende århundre. Flere statsledere fra nærliggende land har besøkt Karimovs grav i ettertid, deriblant Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Russlands president Vladimir Putin.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg