Kjøpekraftsparitet, kkp, purchasing power parity, ppp, den verdi av en valutakurs som svarer til forholdet mellom to pengeenheters innenlandske kjøpekraft.

To valutaer er i paritet hvis man for det samme beløp kan kjøpe den samme mengde varer og tjenester i de to landene.

Beregninger av pariteten foretas som regel i forbindelse med endringer i de to prisnivåene over tid. Hvis valutabetalingene i utgangspunktet er i rimelig balanse, og prisnivået i land A stiger sterkere enn i land B, vil pariteten stige. Verdien av valutaen i land A vil da synke, mens valutaen i land B vil stige.

En valuta sies å være overvurdert hvis den faktiske verdi er høyere enn kjøpekraftspariteten, og undervurdert hvis den er lavere.

Over- og undervurdering av en valuta er med på å bestemme et lands konkurranseevne overfor utlandet; undervurdering fremmer og overvurdering hemmer konkurranseevnen.

Forholdstallet mellom faktisk valutakurs og kjøpekraftspariteten betegnes vanligvis den reelle valutakurs.

Kjøpekraftsparitetsteorien går ut på at valutakursene vil bli bestemt av kjøpekraftsparitetene.

Teorien kan spores langt tilbake i tiden, men den ble særlig lagt vekt på i perioder med flytende valutakurser, slik som i 1920-årene og i årene etter at Bretton Woods-regimet med fikserte kurser brøt sammen fra begynnelsen av 1980-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.