Vimpelcom-saken

De illegale utbetalingene skal ha gått til postkasseselskapet Takilant, som er registrert i Gibraltar. Selskapet har formelt en russisk eneeier, men ifølge etterforskningen er det et stråselskap tilhørende Gulnara Karimova. Hun er datter til den usbekiske president og diktator Islam Karimov.

Uregelmessighetene som i 2012 ble avdekket av SVT (Sveriges Television) viste at både TeliaSonera og Vimpelcom var involvert. Etterforskning har pågått både i Russland, USA, Nederland, Sveits, Sverige og Norge.

Vimpelcom-affæren var en stor belastning for Telenor, som var nest største deleier i selskapet. Telenor kjøpte deler av selskapet i 1998, og eide opptil en tredjedel av aksjene i selskapet (33 prosent).

Beskyldningene om bestikkelser gjelder perioden 2006–2012, da Telenor hadde tre representanter i Vimpelcoms styre. Jon Fredrik Baksaas var medlem av styret i Vimpelcom i perioden 2010–2014, samtidig som han var administrerende direktør i Telenor. Baksaas trakk seg fra styret på grunn av korrupsjonsmistanken. Telenor solgte seg etter hvert ned i Vimpelcom, som skiftet navn til Veon, og kom seg helt ut i november 2019.

Telenors styreleder Svein Aaser og Jon Fredrik Baksaas ble våren 2015 innkalt til åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å svare på hvilket kjennskap de hadde til korrupsjonsmistanken. De benektet å ha visst noe om korrupsjonen.

Høsten 2015 fikk norske myndigheter informasjon som satte forklaringene til Aaser og Baksaas i et annet lys. Næringsminister Monica Mæland uttalte at hun ikke lenger hadde tillit til Aaser. Han trakk seg da som styreleder i Telenor med umiddelbar virkning. Baksaas innrømte samtidig at de begge hadde gitt ufullstendig informasjon under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I november 2015 ble Jo Lunder, som var konsernsjef i Vimpelcom i perioden 2011–2015, pågrepet av Økokrim og siktet for medvirkning til grov korrupsjon. Økokrim hevdet at han var ansvarlig for bestikkelser til Takilant like etter at han tiltrådte som konsernsjef i 2011. Lunder var for øvrig medlem av Vimpelcom-styret da de første utbetalingene til Takilant skal ha skjedd. Etter en knapp uke i varetekt ble Lunder satt fri etter kjennelse både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, men Økokrim opprettholdt siktelsen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet å arrangere ny høring i desember 2015, men etter henstilling fra Riksadvokaten ble den utsatt på grunn av etterforskningshensyn. Høringen foregikk våren 2016. Siktelsen mot Jo Lunder ble henlagt i november 2017.

• Telenor
• korrupsjon
• Svein Aaser