Vimpelcom-saken er en korrupsjonssak i det russiske teleselskapet Vimpelcom. Selskapet er Russland nest største teleselskap. Telenor eier en tredjedel av aksjene i selskapet. 

Fra 2012 har Vimpelcom vært under etterforskning i flere land mistenkt for grov korrupsjon. Etterforskningen har dreid seg om pengeoverføringer fra selskapet til et postkasseselskap som eies av venninnen til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova. Overføringene skal ha være oppgjør for telelisenser i Usbekistan

Sammen med underselskapet Unitel innrømte Vimpelcom i februar 2016 at selskapet har betalt 114 millioner dollar (nær én milliard kroner) i bestikkelser for å oppnå mobillisenser og dermed markedsadgang i Usbekistan. Vimpelcom sa seg villig til å betale 795 millioner dollar (nær 7 milliarder kroner) for å inngå forlik med amerikanske og nederlandske myndigheter. Lovbruddene skal ha skjedd mellom 2006 og 2012.

Selskapet er registrert i Amsterdam.

De illegale utbetalingene skal ha gått til postkasseselskapet Takilant som er registrert i Gibraltar. Selskapet har formelt en russisk eneeier, men ifølge etterforskningen er det et stråselskap tilhørende Gulnara Karimova. Hun er datter til den usbekiske president og diktator Islam Karimov.

Uregelmessighetene som i 2012 ble avdekket av SVT (Sveriges Television) viste at både TeliaSonera og Vimpelcom var involvert. Etterforskning har pågått både i Russland, USA, Nederland, Sveits, Sverige og Norge.

Vimpelcom-affæren har vært en stor belastning for Telenor, som er nest største deleier i selskapet. Telenor kjøpte deler av selskapet i 1998, og eier en tredjedel av aksjene i selskapet (33 prosent).

Beskyldningene om bestikkelser gjelder perioden 2006-12, da Telenor hadde tre representanter i Vimpelcoms styre. Jon Fredrik Baksaas var medlem av styret i Vimpelcom 2010-14, samtidig som han var administrerende direktør i Telenor. Baksaas trakk seg fra styret på grunn av korrupsjonsmistanken.

Telenors styreleder Svein Aaser og Jon Fredrik Baksaas ble våren 2015 innkalt til åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å svare på hvilket kjennskap de hadde til korrupsjonsmistanken. De benektet å ha visst noe om korrupsjonen.

Høsten 2015 fikk norske myndigheter informasjon som satte forklaringene til Aaser og Baksaas i et annet lys. Næringsminister Monica Mæland uttalte at hun ikke lenger hadde tillit til Aaser. Han trakk seg da som styreleder i Telenor med umiddelbar virkning. Baksaas innrømte samtidig at de begge hadde gitt ufullstendig informasjon under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Høsten 2015 ble Jo Lunder, som var konsernsjef i Vimpelcom 2011-15, pågrepet av Økokrim og siktet for grov korrupsjon. Økokrim hevdet at han var ansvarlig for bestikkelser til Takilant like etter at han tiltrådte som konsernsjef i 2011. Lunder var for øvrig medlem av Vimpelcom-styret da de første utbetalingene til Takilant skal ha skjedd. Etter en knapp uke i varetekt ble Lunder satt fri, etter kjennelse både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Men Økokrim opprettholdt siktelsen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet å arrangere ny høring i desember 2015, men etter henstilling fra Riksadvokaten ble den utsatt på grunn av etterforskningshensyn. Høringen vil foregå i løpet av våren 2016.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.