rever

God tilpasningsevne gjør at rødreven har vid utbredelse, her på nesten 4 000 m høyde i Himalaya
Vulpes vulpes
Fenneken er det minste hundedyret, og veier vanligvis bare ett til to kilogram.
Av /NTNU.
Lisens: CC BY 2.0
Kvitrev med radiohalsbånd på Svalbard
Fjellrev

Rever utgjør en stor del av hundefamilien. Strengt definert er rever kun artene som hører til slekta Vulpes, mens andre inkluderer alle arter der «rev» er blitt en del av navnet. Med en bred definisjon finnes det 23 arter av rever i fire slekter. Generelt er rever de minste og mest spinkle medlemmene av hundefamilien.

Faktaboks

Også kjent som

slektene Urocyon, Otocyon, Vulpes og Dusicyon

I Norge finnes to arter, rødrev og fjellrev, og begge hører til i slekta Vulpes.

Beskrivelse

Rever er for det meste små og spinkle rovdyr, de fleste artene veier mellom to og fem kilogram. Den minste er fenneken, som veier 0,8 kg, mens den største er «småørezorro» (D. microtis) med 9 kg.

Rever har gjerne store ører, en lang, buskete hale og spiss snute. Pelsen er for det mest nyanser i grått og brunt med kvite og svarte flekker. Rødreven er mer rødlig, men har en svart fargevariant i sølvreven. Fjellreven kommer også i to fargevarianter; kvitrev og blårev.

Levevis

Rever er typisk ekstremt opportunistiske i sitt levevis. De spiser nær sagt alt som er mulig å fange og spise der de lever, men de fleste foretrekker små pattedyr som smågnagere. De spiser også insekter, meitemakk, hare, fugler, åtsler, fisk, frukt og bær, dessuten små klauvdyr (særlig unger). Der flere rever overlapper i utbredelse, kan konkurranse om føde føre til variasjoner i fødevalget og dessuten til endring i kroppsstørrelse. Ørereven har spesialisert seg fullstendig på insekter, den spiser mye termitter. Den bruker de store ørene som paraboler for å lytte etter kravlende insekter. For rever generelt er både hørsel og luktesans viktige i matletingen.

Formering

Kullstørrelsen er gjerne 1–6 valper, hos noen arter opptil 12 eller flere valper. De fleste artene lever i monogame par, men hos noen arter kan flere par dele et hi og et par kan ha hjelpere. Hjelpere er unger fra tidligere kull som blir værende hjemme og som hjelper til med å oppfostre det nye valpekullet. Dette forekommer i tette bestander av blant annet rødrev, der gruppestørrelsen kan være opptil seks rever.

Territorier og kommunikasjon

Rever markerer territoriet med lort og urin. De har også hudkjertler, analkjertler og en kjertel oppå halen. Sistnevnte framstår gjerne som en svart flekk nesten innerst på halen. Duft er dermed viktig i kommunikasjonen. De bruker også mange forskjellige lyder; bjeffing, skriking, klynking, hyling og liknende.

Slekter og utbredelse

Ørehunden kalles også ørerev, og har veldig store ører i forhold til kroppen. Den har mange små tenner, noe som er en tilpasning til å spise insekter.
Av .

Det finnes 23 arter rever i fire slekter.

Slektene er:

  • Urocyon: grårever. Slekta rommer to arter som finnes i Nord-Amerika, derav én som er utbredt sørover til det nordligste Sør-Amerika. Slekten regnes som den eldste av reveslektene, den er 4–6 millioner år gammel.
  • Otocyon: ørerev. Slekta har én art, Otocyon megalotis, som lever i Afrika.
  • Vulpes: rever. Slekta rommer tolv arter som finnes naturlig over hele den nordlige halvkule, unntatt de mest arktiske strøk. Dessuten finnes det flere arter i Afrika. Rødreven er kanskje det pattedyret som har videst utbredelse i verden.
  • Dusicyon: zorroer. Slekta rommer åtte arter som lever i Sør-Amerika. Disse kalles også sør-amerikanske grårever. De er nærmere i slekt med arter i hundeslekten Canis enn med de tre andre reveslektene.

Jakt og kontakt med mennesker

Mange arter er blitt utsatt for intens jakt, både for pelsens skyld, for sport og fordi de betraktes som skadedyr. Rever kan også spre rabies, så bestander kan også bli kontrollert for å redusere forekomsten av denne fryktede sykdommen. I Europa er rabies i stor grad blitt utrydda ved vaksinasjonskampanjer, der vaksinen bli gjemt inni mat som blir spredd i naturen. Vanlige arter med vid utbredelse kan tåle et stort jakttrykk, mens andre arter med begrensa utbredelse er svært sårbare.

Rever blir ofte beskyldt for å redusere bestander av jaktbart vilt, som fugler og hare, men økosystemene er for komplekse for en så enkel forklaring.

Status

Flere arter er nesten ikke studert slik at bestandsstatus er ukjent, eksempelvis flere zorroer.

I Norge er fjellreven trua av utryddelse, mens rødreven trives over hele landet. Begge artene holdes også i pelsdyrgårder.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ginsberg, J.R. & Macdonald, D.W. 1990. Foxes, wolves, jackals, and dogs. An action plan for the conservation of canids. IUCN/SSC Canid Specialist Group og IUCN/SSC Wolf Specialist Group, Gland, Sveits.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg