Usbekistans geografi

Usbekistan ligger i Sentral-Asia. Landet er dobbelt landlåst. Det vil si at landet ikke har kyst, og heller ikke grenser til noe annet land som har kyst. Store deler av landet består av ørken og halvørken. Mesteparten av landet er flatt, men i sørøst reiser høye fjell seg mot grensen til Kirgisistan og Tadsjikistan.

Omtrent ⁴/₅ av Usbekistan består av flatt, tørt lavland, som i sør går over i Kysyl-kum-ørkenen. Lengst i vest ligger det golde Ustjurtplatået med en rekke saltsumper i forsenkningene. Sør for Aralsjøen ligger Amu-Darjas dalføre og delta. Her er store arealer marskland. Lengst i øst ligger Tasjkent-oasen og den fruktbare Ferganadalen som er, ved en innsnevring, nesten atskilt fra resten av republikken. Ytterligere mot øst er høyere fjelland som tilhører den vestlige delen av fjellkjeden Tian Shan. Lengst i sør utløpere av Pamir. Det høyeste punktet er Khazret Sultan på grensen til Tadsjikistan. Toppen reiser seg 4643 meter over havet.

Landets elver oppstår i fjellene i sørøst, og renner hovedsakelig i retning nordvest. Elvene har et stort vanntap underveis og mange tørker helt ut, delvis på grunn av kunstig vanning og delvis på grunn av fordamping. Den betydelige bruken av elvene Amu-Darja og Syr-Darja til kunstig vanning har ført til at Aralsjøen har sunket, fått økt saltinnhold og er sterkt forurenset av insekticider.