Kunstig oversvømmelse ved bassengvanning er typisk for risdyrking, hvor jorden i en stor del av veksttiden skal stå under vann. Feltene planeres og omgis med lave jordvoller. Bassengene legges etter hverandre – i hellende terreng som terrasser – med overløp fra ett til det neste. Ved alle andre vanningsmetoder skal vanntilførselen ikke være større enn at vannet infiltrerer i jorden, og de største porene forblir luftfylte.
Overrisling ved henganlegg brukes hvor vannkilden ligger høyere enn jorden som skal vannes. Vannet fordeles gjennom mindre og mindre kanaler og grøfter, de siste med en horisontal kant som vannet risler jevnt over. I Norge har overrisling vært kjent i 300–400 år.
Ved furevanning (for radkulturer i svakt hellende terreng) legges vannførende furer langs fallet; vannet står lavere enn jordoverflaten.
Ved skvettvanning blir vannet fra grøfter eller små kulper skvettet utover med spadelignende øser. Metoden brukes mange steder i verden, også hvor vannet må skaffes fra lavereliggende elv eller kanal. Fra meget gammel tid kjennes også mekaniske, kontinuerlig arbeidende «vannløftere» (øsehjul, Arkhimedes' skrue med mer), drevet av mennesker, dyr eller elvestrøm.
Ved undervanning ledes vannet frem gjennom nedgravde, perforerte rør eller grøfter, og vanningen styres ved oppdemming i en hovedledning (kanal) ved utløpet av feltet; metodene passer bare på flatt land og i veksthus.
Ved dryppvanning fordeles vannet med perforerte slanger eller «svettende slange», hvor vannet siver ut gjennom slangeveggen. Metoden er vanlig i veksthus, i frukt- og bærkulturer og i villahager.
Vanligst på friland i Norge er regnvanning, hvor vannet ved naturlig eller mest kunstig trykk ledes gjennom dels faste, dels flyttbare rør til roterende spredere (sirkelspredere). Store sirkelspredere vanner 1–3 dekar per oppstilling, små spredere dekker 0,4–0,9 dekar.
Vanningsmaskiner består av en spreder montert på en vogn eller slede som trekkes etter slangen inn mot maskinen. Slangetrommelen på denne drives av vanntrykket. Vanningsmaskinen må flyttes med traktor. En automatisk ventil stenger av vannet når spredervognen er trukket helt inn.
Til vanningsanlegg brukes mest sentrifugalpumper, i Norge oftest med elektrisk motor. Vanningsanlegg bygges i Norge ofte som samvirketiltak. Rundt 13 prosent av jordbruksarealet her i landet blir i dag kunstig vannet i løpet av en vekstsesong.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.