Telenor

Telenor

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Telenor er et norsk varemerke og telekommunikasjonskonsern med forretningsområder innen blant annet mobiltelefoni, kabel-tv og internett-tilknytning via bredbånd. Selskapet har røtter i Telegrafverket som ble grunnlagt i 1855. I 1969 endret selskapet navn til Televerket, før de i 1995 fikk navnet Telenor. Konsernet har stor virksomhet i blant annet Norden og Asia.

Selskapet hadde i 2021 en omsetning på cirka 110 milliarder norske kroner og omtrent 20 000 ansatte. Foretaket har vært børsnotert siden 2000, og den norske staten, gjennom Nærings- og fiskeridepartementet og Folketrygdfondet, er selskapets majoritetseier per 2022.

Sigve Brekke er fra 2015 konsernsjef og Gunn Wærsted er fra 2016 styreleder i Telenor.

Historikk

Telenor ble grunnlagt i 1855 under navnet Telegrafverket, som var statseid og skulle knytte sammen landsdelene i Norge med telegraflinjer. Telegrafverket åpnet dette året sin første telegraflinje mellom Drammen og Christiania.

Etter at Alexander Graham Bell for første gang introduserte telefonen i 1876, ble telefonen året etter vist frem i Norge. I 1878 ble Tvedestrand og Arendal sammenkoblet gjennom telefonkabler. I 1893 var Norge et av landene i verden med høyest tetthet av telefoner per innbygger. I 1901 fikk den norske staten, gjennom Telegrafloven, monopol på norske telefontjenester.

Internasjonal forbindelse

På slutten av 1860-tallet ble det dannet internasjonale telegrafkabelforbindelser, først mellom Norge og Danmark i 1867, og så mellom Norge og Storbritannia i 1869. I 1893 åpnet Norge sin første internasjonale telefonlinje. Dette gjorde telefonkommunikasjon mulig mellom Norge og Sverige, mer spesifikt mellom Christiania og Stockholm.

I 1928 fikk USA og Norge sin første telefonforbindelse, og landene fikk forbindelse med satellittelefon i 1965.

Telefonsentraler

I 1880 ble den aller første telefonsentralen åpnet i Norge. Telefonsentralene på dette tidspunktet var manuelle, det vil si at de ble drevet av menneskelige operatører, som ble kalt telefonister. Disse operatørene svarte på innkommende anrop ved å koble samtalen videre, via operatører i en annen sentral, til ønsket mottaker ved hjelp av en rekke kontakter og linjer. De siste manuelle telefonsentralene i Norge ble fjernet på 1980-tallet, og den aller siste, med beliggenhet i Balsfjord, ble fjernet i 1985.

I 1920 var Skien i Vestfold den første i Nord-Europa til å åpne en automatisk telefonsentral. De første automatiske telefonsentralene var konstruert med reléteknologi, som gjorde at de kunne utføre trinnvise funksjoner ved hjelp av impulser. For å nå ønsket abonnentnummer, ble kontaktene dreiet i ulike posisjoner fra 0 til 9 gjentatte ganger langs overføringsveien. Senere ble det utviklet mer avanserte løsninger som inkluderte registre og delvis elektroniske kretser.

Navneendring og omorganisering

Telegrafverket skiftet navn til Televerket 1. januar 1969. I 1988 mistet Televerket salgsmonopolet på telefoner i Norge. I 1994 ble Televerket omgjort til et statsaksjeselskap, og det endret navn til Telenor i 1995. I 1998 forsvant også telekommunikasjonsmonopolet i Norge, i sammenheng med at det ble lagt til rette for fri konkurranse i markedet.

Telenor ble delprivatisert i 2000, men har fremdeles (2022) staten som største eier. I dag er Telenor eier av Canal Digital og dermed den klart største TV-distributøren på det norske markedet. De er også størst i Norge på så vel bredbånd som mobiltelefoni. Gjennom Telenor Group er selskapet en stor mobiloperatør også i utlandet.

Planer om fusjon med Telia

Etter at Telenor og Telia hadde vært i forhandlinger om fusjon i en periode, valgte Odd Einar Dørum, som på tidspunktet var samferdselsminister, 21. januar 1998 å kutte videre forhandlinger. Dagen etter, 22. januar, la Stortinget press på den daværende regjeringen om å bringe partene tilbake til forhandlinger, men 20. februar ble fusjonsplanene igjen stoppet. Regjeringen beskrev at ved en eventuell sammenslåing av de to selskapene ville Norges interesser bli svekket.

Et år senere, i januar 1999, var det igjen samtaler mellom Telia og Telenor om en fusjon. Samme måned ble en intensjonsavtale presentert, og i mars ble avtalen om fusjon underskrevet av partene. I april ble fusjonen presentert i norsk statsråd, og på samme tidspunkt presenterte Sveriges regjering fusjonen for Riksdagen. I juni var alle partiene på Stortinget enige om sammenslåingen, med unntak av Sosialistisk Venstreparti (SV). Selskapet skulle også børsnoteres og delprivatiseres. Samme måned ville EU-kommisjonen gjennomgå avtalen om sammenslåing nøye for å vurdere om avtalen var i tråd med EUs regler om konkurranse. Dette medførte at gjennomføringen ble forsinket.

I oktober 1999 ble avtalen om sammenslåing av Telia og Telenor godkjent av EU-kommisjonen. Et krav var blant annet at de to aktørene måtte selge nettene for kabel-TV og diverse selskaper knyttet til virksomhetene, og tilrettelegge for konkurrenter. 18. oktober 1999, Noen timer før avtalen mellom partene formelt skulle signeres, dukket det opp flere uavklarte spørsmål. Dette dreide seg blant annet om styrelederens rolle, selskapsverdi og styrerepresentasjon fra fagforeninger i Sverige. Seremonien ble dermed utsatt.

Avtalen ble likevel signert morgenen 19. oktober, men den 16. desember ble fusjonsavtalen igjen brutt.

Ledelse

Telegrafverkets første direktør var Carsten Tank Nielsen, og han satt som leder fra 1856 til 1892. Nielsen hadde stor innflytelse på telekommunikasjonsutviklingen i Norge, og han sto blant annet sentralt i arbeidet med å utvikle og bygge det statlige telegrafnettet.

I 2002 ble Jon Fredrik Baksaas ansatt som konsernsjef i Telenor, en stilling han overtok fra Tormod Hermansen og hadde frem til 2015. I løpet av hans tid som leder for konsernet utviklet Telenor seg til å bli en verdensledende leverandør av telekommunikasjon i Asia, Europa og Norden, med over 200 millioner kunder.

I 2015 overtok Sigve Brekke topplederstillingen i konsernet. Fra tidligere var han blant annet konserndirektør i selskapet og leder for Telenors virksomhet i Asia.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Ida Jackson

Her synes jeg det mangler en del historisk stoff. Hvordan foregikk overgangen fra telegrafverket til televerket? Hvordan var det f.eks å ringe fra Oslo til Kristiandsand i 1950? Hvordan fungerte det egentlig da?

svarte Ola Nordal

Hei Ida
Vi har for tiden ingen fagansvarlig for teleselskaper, men håper å få på plass en oppdatering i løpet av kort tid. Telenor er et sentralt selskap, og vi ønsker oss en bedre artikkel.
Alt godt fra Ola i SNL-redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg