Partito Comunista Italiano var et italiensk politisk parti. Det ble grunnlagt i Livorno 21. januar 1921 som Partito Comunista d'Italia og endret navn til Partito Comunista Italiano i 1943. Blant partiets grunnleggere var Antonio Gramsci og Palmiro Togliatti. Partiet ble oppløst 3. februar 1991.

Partito Comunista Italiano var det største kommunistpartiet i Vest-Europa i etterkrigstiden. Partiets beste valgresultat kom i 1976, da det, med Enrico Berlinguer som partileder, oppnådde 34,4 % av stemmene ved parlamentsvalget. Ved valget til Europaparlamentet i juni 1984, som ble avholdt bare noen få dager etter Berlinguers død, ble PCI det største partiet i Italia med 33,33 % av stemmene, foran Democrazia Cristiana (32,97 %). Til tross for den høye oppslutningen var PCI aldri med i noen regjering i etterkrigstiden, med unntak av en kort periode fra 1946 til 1947, da partiet var med i en samlingsregjering ledet av Alcide De Gasperi.  

Etter 1956 distanserte PCI seg gradvis mer og mer fra Sovjetunionen, og fra midten av 1970-årene framsto partiet i større og større grad som et selvstendig og uavhengig kommunistparti som spilte en ledende rolle innen eurokommunismen.  

Da partiet ble oppløst i 1991, gikk et flertall av partiets medlemmer inn i det nyopprettede partiet Partito Democratico della Sinistra (PDS). Et mindretall dannet Partito della Rifondazione Comunista.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.