Kirkestaten, tidligere navn på de områder i Mellom-Italia som stod under pavens verdslige herredømme. Ble grunnlagt da Pipin den lille 754 og 756 slo langobardene og garanterte paven, Stefan 2s herredømme over Roma og Eksarkatet Ravenna og Pentapolis. Karl den store forsvarte igjen pavene mot langobardene og utvidet Kirkestaten. Opp gjennom middelalderen måtte pavene forsvare sitt herredømme over Kirkestaten mot normannerne i Sør-Italia, de tysk-romerske keisere og den hjemlige adel, som ofte var de virkelige makthavere. Under pavenes opphold i Avignon 1309–77 var deres herredømme over Kirkestaten rent nominelt. På 1400-tallet kom Kirkestaten frem i første rekke blant de italienske stater; under de italienske kriger manøvrerte pavene (Alexander 6 og Julius 2) behendig mellom de stridende parter og hevdet seg overfor Venezia og Frankrike, men i 1527 ble Roma inntatt og plyndret av Karl 5s tropper (Il sacco di Roma).

Under revolusjons- og napoleonskrigene var Kirkestaten en tid oppløst; den ble gjenopprettet og hadde før 1860 noe over 3 mill. innbyggere. I 1870 ble Kirkestaten innlemmet i kongeriket Italia, og slik oppstod konflikten mellom Italia og pavestolen, som først ble avviklet i 1929. Se Vatikanstaten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.