Latinere er navnet på en italisk stamme som bodde i landskapet Latium sørøst for Roma. På 500-tallet fvt. kan de ha stått under etruskisk innflytelse. I ca. 500 opptrer latinske byer, blant annet Tusculum, Tibur og Ardea, som selvstendige enheter i et latinerforbund, bestående av 30 byer, med Alba Longa ved Albanerberget som religiøst midtpunkt (helligdom for Jupiter Latiaris). Snart ble Roma den ledende makten. Etter latinerkrigen i perioden 340–338 fvt., da de øvrige byene reiste seg mot Romas overmakt, ble det latinske forbund oppløst. Etter dette sluttet Roma særforbund med hver enkelt by. Latinerne beholdt rettslig en begunstiget stilling fremfor de andre forbundsfellene, og da de i 90 fvt. fikk full borgerrett, ble den såkalte latinske borgerrett gitt til enkelte andre samfunn som et overgangsledd til den romerske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.