Sveits

Sveits består naturgeografisk av tre hoveddeler: Jurafjellene i nordvest som ligger på grensen mot Frankrike, dels også mot Tyskland, Alpene som dekker de sentrale og søndre og sørøstre delene av landet, og Mittelland som utgjør det lavereliggende landet mellom disse fjellområdene. Anslagsvis dekker de tre områdene henholdsvis 10, 60 og 30 prosent av arealet i Sveits.

Til tross for at 70 prosent av Sveits' samlede areal naturgeografisk tilhører fjellområder, utgjør kulturlandskapet, det vil si landbruksarealer, produktiv skog og bebygde områder, en like stor andel av landets areal. Dette innebærer at vesentlige deler av kulturlandskapet, både produktiv skog, landbruksområder og bebygde områder, er å finne i fjellområdene, for det meste i dalstrøkene her. Øvrig areal i fjellområdene er høyfjellsområder med snaufjell og breer, samt skog og annen vegetasjon over tregrensen, likeledes av vannareal som sjøer og elver både her og i andre deler av landet.

I Sveits finner en noen av Europas høyeste fjell, og dermed også flere av hovedvannskillene i Europa. Rhône, som har sine kilder sentralt i landet, renner vestover til Frankrike og dreier så mot syd og har utløp i Middelhavet vest for Marseille. Rhinen og flere av dens bielver fra sør har også sine kilder i Sveits' sentrale deler, men disse finner en på nordsiden av hovedvannskillet i Alpene; Rhinen munner ut i Nordsjøen ved Rotterdam. Et mindre område i Graubünden sørøst i landet, Engadin, har avløp til Inn, ei elv som renner nordøstover til Donau og har munning i Svartehavet. Endelig renner det fra sørsiden av Alpenes hovedkjede en rekke elver sørover til Po som har munning i Adriaterhavet. Her munner også Adige (Etsch) ut; denne elva har sine øverste kilder i Val Müstair lengst sørøst i Graubünden.

Alpekjeden danner et klimaskille mellom et temperert klima i nord med et visst maritimt preg som følge av beliggenheten i vestavindsbeltet, og middelhavsklima med årstidspreget nedbør i sør.

Vegetasjonen i Sveits er preget av betydelige geografiske forskjeller ettersom landet ligger i overgangen mellom flere klimasoner. I nord dominerer granskogen i de høyereliggende områdene, mens løvskogen dominerer i sør og i de lavere områdene ellers i landet. Fjellfloraen er rik, og issoleie er funnet i Berner Alpen helt opp til 4274 meter over havet (Finsteraarhorn). Med det er den Europas høyestvoksende frøplante.

Dyrelivet er rikt, og i fjellområdene forekommer innslag av steinbukk, gemse og murmeldyr. Ville rovdyr som bjørn og ulv var utryddet, men er kommet tilbake fra tilstøtende områder i Nord-Italia. Sveits har et rikt fugleliv, både av stedegne arter og trekkfugler, og i landets elver og vann er det kartlagt 56 fiskearter. Landet har 15 krypdyr- og 21 amfibiearter.

• Les mer om Sveits' geografi, Klima i Sveits, Dyreliv i Sveits, og Planteliv i Sveits.

Befolkningen er særlig tett i Mittelland der nesten 3/4 av landets folkemengde bor på knapt 1/3 av arealet. Alle de fem største byene, Zürich, Genève, Basel, Bern og Lausanne ligger i Mittelland.

Gjennom Sveits går grensene for utbredelsen av tysk, fransk og italiensk språk. Dertil har kantonen Graubünden øst i landet områder der retoromansk, et språk utviklet direkte fra latin, er bevart. Alle fire er offisielle språk i Sveits, og innbyggerne som oppgir ett av disse språkene som morsmål, fordelte seg i 2019 med 66,5 prosent på tysk, 24,4 prosent på fransk, 8,6 prosent på italiensk og 0,5 prosent på retoromansk.

Av kantonene er fire, Neuchâtel, Vaud, Genève og Jura, franskspråklige. Tre andre, Bern/Berne, Fribourg/Freiburg og Valais/Wallis er både fransk- og tyskspråklige, mens Ticino er italiensktalende. De øvrige 15 (hel)kantonene er tyskspråklige; i kanton Graubünden dog med minoriteter av retoromansk- og italiensktalende. Alle lag av den tyskspråklige befolkningen bruker lokale dialekter av tysk (Schwyzerdütsch) som vanlig talemål, men skriftspråket er høytysk standardspråk som i Tyskland og Østerrike. Høytysk talemål brukes også i mer formelle sammenhenger som i kringkasting, undervisning, kirken, på scenen med videre.

Den sveitsiske befolkningen utenom dem som ikke tilhører noe trossamfunn (eller ikke har besvart spørsmålet om dette), fordeler seg ganske jevnt mellom protestanter og katolikker, dog med et lite flertall for sistnevnte. Konfesjonsforholdene går i vesentlig grad på tvers av de språklige skillelinjene, med unntak for de italiensktalende innbyggerne, som stort sett er katolikker.

• Les mer om Befolkningen i Sveits.

Sveits er en forbundsrepublikk bestående av 26 kantoner. Disse har en svært høy grad av indre selvstyre, og egne grunnlover.

På nasjonalt nivå er den lovgivende og bevilgende makt lagt til den folkevalgte forbundsforsamlingen. Regjeringen, som kalles forbundsrådet (Bundesrat/Conseil Fédéral), velges av en samlet forbundsforsamling etter forholdsmessige prinsipper. Forbundsrådet har sju medlemmer som styrer hvert sitt departement (ministerium). Forbundsrådet velger to av sine medlemmer – for ett år om gangen – til leder og nestleder, det vil si henholdsvis president og visepresident i forbundsrepublikken.

Ved forfatningsendringer og lovendringer kan det holdes folkeavstemninger. Det gis også adgang for velgerne til å ta initiativ til forfatningsendringer. Sveits har på denne måten et sterkere innslag av direkte demokrati enn noe annet vestlig land.

Sveits har tradisjonelt hatt en restriktiv holdning til medlemskap i internasjonale organer, og er ikke med i EU. Etter andre verdenskrig er denne politikken gradvis blitt lempet noe på, og landet ble etter en folkeavstemning medlem av FNs hovedorganisasjon i 2002; tidligere hadde landet bare vært med i FNs underliggende organer.

Den sene innføringen av kvinnelig stemmerett i Sveits er nokså spesielt i vesteuropeisk sammenheng. Den ble innført på nasjonalt nivå i 1971, men først i 1991 fikk kvinner lokal stemmerett i den siste kantonen som ikke hadde dette, Appenzell Innerrhoden. Dette skjedde etter en dom i Sveits' føderale høyesterett som påbød alle kantonene allmenn stemmerett.

• Les mer om Det politiske system i Sveits, Forsvar i Sveits og Sveits' internasjonale forbindelser.

De eldste sporene etter mennesker i Sveits er henimot 50 000 år gamle. En mer omfattende og varig bosetning kom imidlertid først med kelterne (helvetierne) i løpet av de siste fire hundreårene fvt. i vest, og med reterne, et folk med ukjent opprinnelse, i øst. Det meste av det nåværende Sveits ble lagt under Romerriket fra 58 fvt. og fremover. Under folkevandringene ble landet befolket av germanske stammer, burgundere fra vest, alemannere fra nord og øst og langobarder fra sør.

I disse innvandringene ser en grunnlaget for utbredelsen av henholdsvis fransk, tysk og italiensk i dagens Sveits. På 500-tallet kom det nåværende Sveits med unntak av Ticino under Frankerriket, som ut på 800-tallet og senere gjennomgikk flere delinger. På 1200-tallet lå de vestre delene av landet under Savoya, de sentrale og østre delene under det tysk-romerske riket.

Spiren til dannelsen av den nåværende nasjonen Sveits ligger i undertegnelsen av det såkalte Bundesbrief i 1291, der de tre skogbygdene Schwyz, Uri og Unterwalden dannet et "evig forbund", Die Schweizerische Eidgenossenschaft (det sveitsiske edsforbundet), for å forsvare sin selvstendighet overfor det tysk-romerske keiserriket. Edsforbundet greide ikke bare å slå tilbake senere forsøk fra keiseren på å vinne tilbake herredømmet i Sveits, men fikk etter hvert også tilslutning fra de omliggende områdene. Det første var Luzern i 1332, de tre siste Genève, Valais og Neuchâtel i 1815. Alle områdene som ble innlemmet i edsforbundet, beholdt et grunnleggende indre selvstyre. Det varte imidlertid helt til 1798 før disse områdene fikk det navnet de har i dag, kantoner.

Sine nåværende grenser fikk Sveits på Wienkongressen i 1815, etter avslutningen av napoleonskrigene. Etter en meget kortvarig borgerkrig i 1847/48 fikk så Sveits en forfatning som etablerte den forbundsstatsordningen som vi kjenner i dag. Da ble samtidig Bern valgt til hovedstad og Lausanne til sete for landets høyesterett.

• Les mer om Sveits' forhistorie og Sveits' historie.

Fra midten av 1800-tallet foregikk det en sterk utbygging av industrien i Sveits. Denne var basert på solide håndverkstradisjoner, vannkraft og en arbeidsom og etter hvert velutdannet befolkning. Industriutbyggingen skjedde parallelt med utviklingen av samferdselsnettet og veksten i turisttrafikken. Dette la grunnlaget for en jevn økonomisk fremgang som etter hvert gjorde seg gjeldende i andre deler av tjenestesektoren.

Sveits' strenge nøytralitetspolitikk er sammen med et sterkt forsvar basert på de historiske erfaringene landet har fått gjennom en mangehundreårig kamp for sin selvstendighet mot de omliggende stormaktene. På dette grunnlaget maktet landet å holde seg utenfor begge verdenskrigene, og dette har medvirket til at landet i store deler av 1900-tallet har hatt en gunstigere økonomisk utvikling enn de andre vestlige landene.

I dag er landets økonomiske grunnlag i vesentlig grad basert på tjenesteyting i vid forstand: Sveits er et finansielt senter i Europa med en betydelig bank- og forsikringssektor, og har store inntekter gjennom blant annet lisenser. Landet har som følge av sin strategiske beliggenhet mellom nord og sør i Europa betydelige inntekter av internasjonal transport, likeledes av turisttrafikk.

Befolkningen i Sveits nyter godt av en av verdens høyeste levestandarder. Hovedsetet for en rekke internasjonale organisasjoner er plassert i Sveits. Dette er ikke minst et resultat av den konsekvente nøytralitetspolitikken.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Sveits, Turisme i Sveits og Mynt, mål og vekt i Sveits.

Utdanning og kultur preges av den språklige og konfesjonelle mangfoldigheten i landet. Typisk er at undervisning er et kantonalt/kommunalt ansvar helt opp til universitetsnivå – kantonene driver for eksempel i alt ti universiteter. Det har vært obligatorisk skolegang for alle i alderen 7 til 15 år siden 1874. På videregående skole og universitetsnivå legges det stor vekt på fagutdanning. Sveits er ellers kjent for sine mange internasjonale private internatskoler.

Sveits har fostret mange internasjonalt kjente forskere og oppfinnere, bedriftsledere, kunstnere, filosofer, reformatorer og så videre. Mange utlendinger har dessuten slått seg ned i landet for å drive sin virksomhet her. Dette siste var særlig påtagelig i mellomkrigstiden og må ses på bakgrunn av landets demokratiske forfatning og strenge nøytralitet. Sveitsere har mottatt i alt 28 nobelpriser (per 2020), et meget høyt tall for et så vidt lite land. En vesentlig del av disse prisene (i alt 18) er vunnet i fysikk, kjemi og medisin/fysiologi; i tillegg har sveitsere mottatt åtte freds- og to litteraturpriser.

I Sveits arrangeres det svært mange internasjonalt kjente festivaler på de forskjelligste områder, for eksempel innen musikk, film, bildende kunst, fjernsynsunderholdning, ulike sportsbegivenheter, folkekultur, landbruk, industri og håndverk.

• skole og utdanning i Sveits
• massemedier i Sveits
• litteratur i Sveits
• kunst i Sveits
• arkitektur i Sveits
• musikk i Sveits
• teater i Sveits
• film i Sveits

• Om Sveits på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Sveits
• BBCs landside om Sveits
• CIA World Factbook om Sveits
• Offisiell statistikk på Swiss Statistics Web