Hovedfeltet i reformasjonsmonumentet i Genève. Skulpturene forestiller fra venstre: Guillaume Farel, Jean Calvin, Théodore de Bèze og John Knox. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Sveits, reformasjonsmonumentet av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Sveits, forbundsrepublikk i Sentral-Europa, grenser mot Frankrike i vest, Tyskland i nord, Liechtenstein og Østerrike i øst og Italia i sør.

Sveits består av 26 delstater, kalt kantoner. Landet er lite, men svært sammensatt hva gjelder naturgrunnlag, språk og kultur. Det har likevel en sterk nasjonal enhet, og en høyt utviklet økonomi. Folkemengden passerte 8 millioner i 2012.

Navnet kommer etter navnet på kanton Schwyz, det viktigste av de tre områdene som i 1291 dannet det sveitsiske edsforbundet. Navnet kan være beslektet med det gammelhøytyske suedan, 'brenne, svebrenne', det vil si «det nedbrente landet». Det kan også være avledet av sequani, et gammelt navn på helvetierne, et keltisk folk som bodde i landet i før-romersk tid. Ordet har sammenheng med sequana eller suites, 'flytende vann', det vil si «landet som flere vassdrag flyter fra»; i Sveits finner en kildene for flere av Europas viktigste vassdrag. Landkode CH, en forkortelse for Confoederatio Helvetica, latin "helvetiernes land", se helvetierne.

Nasjonalsangen er Trittst im Morgenrot daher.

Sveits består naturgeografisk av tre hoveddeler, Jurafjellene i nordvest, på grensen mot Frankrike, dels også mot Tyskland, Alpene i de sentrale og søndre deler av landet og Mittelland som utgjør det lavereliggende landet mellom disse fjellområdene. Disse tre områdene dekker henholdsvis 10, 30 og 60 prosent av landets areal.

Til tross for at 70 prosent av Sveits' samlede areal er fjellområder, utgjør likevel så mye som 70 prosent av arealet kulturlandskap, det vil si landbruksarealer, produktiv skog og bebygde områder. Øvrig areal er høyfjellsområde, bre, vegetasjon over tregrensen og vannareal (sjøer, elver, mv.).

I Sveits finner en noen av Europas høyeste fjell og dermed også flere av hovedvannskillene i Europa. Sentralt i landet har Rhône sine kilder; denne renner vestover til Frankrike, dreier så mot syd og har utløp i Middelhavet vest for Marseille. Rhinen og flere av dens bielver fra sør har også sine kilder sentralt i landet, på nordsiden av Alpene, og munner ut i Nordsjøen ved Rotterdam. I Graubünden lengst øst i Sveits renner Inn gjennom Engadin nordøstover til Donau som har munning i Svartehavet. Endelig renner det fra sørsiden av Alpenes hovedkjede en rekke elver sørover til Po som har munning i Adriaterhavet. Her munner også Adige (Etsch) som har sine øverste kilder i Val Müstair lengst sørøst i Graubünden.

Alpekjeden danner et klimaskille mellom et temperert klima, med et visst maritimt preg som følge av beliggenheten i vestavindsbeltet, i nord, og middelhavsklima med årstidspreget nedbør i sør.

Vegetasjonen i Sveits er preget av betydelige geografiske forskjeller ettersom landet ligger i overgangen mellom flere klimasoner. I nord dominerer granskogen i de høyereliggende områdene, mens løvskogen dominerer i sør og i de lavere områdene ellers i landet. Fjellfloraen er rik, og issoleie er funnet i Bernalpene helt opp til 4275 moh. og er med det den høyestvoksende frøplanten i Europa.

Dyrelivet er rikt; spesielt i fjellområdene er innslag av steinbukk, gemse og murmeldyr. Ville rovdyr som bjørn og ulv var utryddet, men er kommet tilbake fra tilstøtende områder i Nord-Italia. Sveits har et rikt fugleliv, både av stedegne arter og trekkfugler, og i landets elver og vann er det kartlagt 56 fiskearter. Landet har 15 krypdyr- og 21 amfibiearter.

Les mer om Naturgeografi i Sveits, Klima i Sveits, Dyreliv i Sveits og Planteliv i Sveits.

Folketallet i Sveits passerte i 2012 8 millioner. Befolkningen er særlig tett i Mittelland. Her bor nesten 3/4 av landets folkemengde på knapt 1/3 av arealet. Alle de fem største byene, Zürich, Genève, Basel, Bern og Lausanne ligger i Mittelland.

Gjennom Sveits går grensene for utbredelsen av tysk, fransk og italiensk språk; dertil har kanton Graubünden øst i landet områder der retoromansk, et språk utviklet direkte fra latin, er bevart. Alle fire er offisielle språk i Sveits, og innbyggerne som oppgir ett av disse språkene som morsmål, fordeler seg med 70 prosent på tysk, 22 prosent på fransk, 7 prosent på italiensk og mindre enn 1 prosent på retoromansk.

Av kantonene er fire, Neuchâtel, Vaud, Genève og Jura, franskspråklige, tre kantoner, Bern/Berne, Fribourg/Freiburg og Valais/Wallis er både fransk- og tyskspråklige, og en, Ticino, er italiensktalende. De øvrige 15 (hel)kantonene er tyskspråklige. Alle lag av den tyskspråklige befolkningen bruker lokale dialekter (Schwyzerdütsch) som vanlig talemål, men skriftspråket er høytysk standardspråk som i Tyskland og Østerrike.

Den sveitsiske befolkningen fordeler seg ganske jevnt mellom protestanter og katolikker, dog med et lite flertall for sistnevnte. Befolkningens konfesjonsforhold går i vesentlig grad på tvers av de språklige skillelinjene med unntak for den italiensktalende befolkningen som stort sett er katolikker.

Les mer om Befolkningen i Sveits.

Sveits er en forbundsrepublikk bestående av 26 kantoner. Disse har en svært høy grad av indre selvstyre, og egne grunnlover.

På nasjonalt nivå er den lovgivende og bevilgende makt lagt til den folkevalgte forbundsforsamlingen. Regjeringen, som kalles forbundsrådet (Bundesrat/Conseil Fédéral), velges av den samlede forbundsforsamling etter forholdsmessige prinsipper. Forbundsrådet har sju medlemmer som bestyrer hvert sitt departement (ministerium).

Ved forfatningsendringer og lovendringer kan det holdes folkeavstemninger. Det gis også adgang for velgerne til å ta initiativ til forfatningsendringer. Sveits har på denne måten et sterkere innslag av direkte demokrati enn noe annet vestlig land.

Sveits har vært restriktive til medlemskap i internasjonale organer, og er ikke medlemmer i EU. Etter siste verdenskrig er denne politikken gradvis blitt lempet noe på, og landet ble medlem av FN i 2002, etter en folkeavstemning.

Den sene innføringen av kvinnelig stemmerett i Sveits er nokså spesielt i vesteuropeisk sammenheng. I 1971 ble det innført allmenn kvinnelig stemmerett på nasjonalt nivå, men først i 1991 var stemmeretten fullt ut innført også på lokalt nivå. Dette året ble kvinnelig stemmerett innført i Appenzell Innerrhoden som den siste av kantonene i Sveits. Dette skjedde etter en dom i Sveits' føderale høyesterett som påbød alle kantonene allmenn stemmerett.

Les mer om Det politiske system i Sveits, Forsvar i Sveits og Sveits' internasjonale forbindelser.

Eldste spor etter mennesker i Sveits er henimot 50 000 år gamle. En mer omfattende og varig bosetning kom imidlertid først med kelterne (helvetierne) i løpet av de siste fire hundreårene f.Kr. i vest, og med reterne, et folk med ukjent opprinnelse, i øst. Det meste av det nåværende Sveits ble lagt under Romerriket fra 58 f.Kr. og fremover, og under folkevandringene ble landet befolket av germanske stammer, burgundere fra vest, alemannere fra nord og øst og langobarder fra sør.

I disse innvandringene ser en grunnlaget for utbredelsen av henholdsvis fransk, tysk og italiensk i dagens Sveits. På 500-tallet kom det nåværende Sveits unntatt Ticino under frankerriket, et rike som ut på 800-tallet og senere gjennomgikk flere delinger. På 1200-tallet lå de vestre deler av landet under Savoya, de sentrale og østre delene under det tysk-romerske riket.

Spiren til dannelsen av den nåværende nasjonen Sveits ligger i undertegnelsen av det såkalte Bundesbrief i 1291 der de tre skogbygdene Schwyz, Uri og Unterwalden dannet et "evig forbund", Die Schweizerische Eidgenossenschaft (det sveitsiske edsforbundet), for å forsvare sin selvstendighet overfor det tysk-romerske keiserriket. Edsforbundet greide ikke bare å slå tilbake senere forsøk fra keiseren på å vinne tilbake herredømme i Sveits, men fikk etter hvert også tilslutning fra de omliggende områdene. Den første var Luzern i 1332, de siste var Genève, Valais og Neuchâtel i 1815. Alle områdene som ble innlemmet i edsforbundet, beholdt et grunnleggende selvstyre; det varte imidlertid helt til 1798 før disse områdene fikk det navnet de har i dag, kantoner.

Sine nåværende grenser fikk Sveits på Wienkongressen i 1815, etter avslutningen av napoleonskrigen. Etter en meget kortvarig borgerkrig i 1847/48 fikk så Sveits en forfatning som etablerte den forbundsstatsordningen som vi kjenner i dag. Da ble samtidig Bern valgt til hovedstad og Lausanne sete for landets høyesterett.

Les mer om Sveits' forhistorie og Sveits' historie.

Fra midten av 1800-tallet foregikk det en sterk utbygging av industrien i Sveits. Denne var basert på solide håndverkstradisjoner, vannkraft og en arbeidsom og etter hvert velutdannet befolkning. Industriutbyggingen skjedde parallelt med utviklingen av samferdselsnettet og veksten i turisttrafikken. Dette la grunnlaget for en jevn økonomisk fremgang som etter hvert gjorde seg gjeldende i andre deler av tjenestesektoren.

Sveits' strenge nøytralitetspolitikk, som maktet å holde landet utenfor begge verdenskrigene, bidro til at landet i første halvdel av 1900-tallet fikk en gunstigere økonomisk utvikling enn de andre vestlige landene.

I dag er landets økonomiske grunnlag basert på tjenesteyting i vid forstand: Sveits er et finansielt senter i Europa med en betydelig bank- og forsikringssektor, og landet har store inntekter gjennom blant annet lisenser. Landet har som følge av sin strategiske beliggenhet mellom nord og sør i Europa betydelige inntekter av internasjonal transport.

Befolkningen i Sveits nyter godt av en av verdens høyeste levestandarder. Hovedsetet for en rekke internasjonale organisasjoner er plassert i Sveits; dette er ikke minst et resultat av landets konsekvente nøytralitetspolitikk.

Les mer om Økonomi og næringsliv i Sveits, Turisme i Sveits og Mynt, mål og vekt i Sveits.

Utdanning og kultur preges av den språklige og konfesjonelle mangfoldigheten i landet; typisk er at undervisning er et kantonalt/kommunalt ansvar helt opp til universitetsnivå; kantonene driver for eksempel i alt ti universiteter. Det har vært obligatorisk skolegang for alle i alderen 7-15 år siden 1874. På videregående skole- og universitetsnivå legges det stor vekt på fagutdanning. Sveits er ellers kjent for sine mange internasjonale private internatskoler.

Sveits har fostret mange internasjonalt kjente forskere og oppfinnere, bedriftsledere, kunstnere, filosofer, reformatorer, osv. Mange utlendinger har dessuten slått seg ned i landet for å drive sin virksomhet her; dette siste var særlig påtagelig i mellomkrigstiden og må ses på bakgrunn av landets demokratiske forfatning og strenge nøytralitet. Sveitsere har mottatt i alt 25 Nobelpriser, et meget høyt tall for et så vidt lite land; en vesentlig del av disse prisene er vunnet i fysikk, kjemi og medisin/fysiologi.

Ellers merkes at Sveits er sted for svært mange internasjonalt kjente festivaler på de forskjelligste områder, for eksempel musikk, film, kunst, fjernsynsunderholdning, ulike sportsarrangementer, folkekultur, landbruk, industri og håndverk.

Les mer om Skole og utdanning i Sveits, Massemedier i Sveits, Litteratur i Sveits, Kunst i Sveits, Arkitektur i Sveits, Musikk i Sveits, Teater i Sveits og Film i Sveits.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. desember 2014 skrev Ruedi à Porta

De sørlige daler i Sveits representerer også det fjerde vannskille som renner med Po ut i Adriaterhavet sør for Venetia. Med dette er alt vann fra Sveits rent ut i havet både mot nord, mot vest, sør og øst.Hvorfor er ikke dette nevnt?

29. desember 2014 skrev Ruedi à Porta

Følgende lenker eksisterer ikke lenger:
Utenriksdepartementets landsider om Sveits
BBCs landside om Sveits
CIA World Factbook om Sveits

14. januar 2015 svarte Georg Kjøll

Hei Ruedi. Takk for at du sier ifra om dette. Her hadde det lagt seg inn noe feil kode i lenkene bare, og jeg har rettet det opp nå.

Fagansvarlig har også sørget for at det fjerde vannskillet du nevner er med i en oppdatering av artikkelen.

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.