gallere

Gallere var i oldtiden innbyggerne i Gallia, det vil si i dagens Frankrike, deler av Belgia og Alperegionen. Gallere (galli) er en romersk konstruksjon og betegner folkene og kulturen som var dominerende i dette området til Julius Caesars erobringer brakte det under romersk kontroll. Gallere var dermed også romernes begrep for keltere. Romerne delte tidlig de nordlige folkeslagene opp i tre: gallere, germanere og skytere. Dermed kalte romerne tidvis også andre keltiske folk for gallere, eksempelvis de vi betegner som galaterne.

Fra 400-tallet fvt. hadde gallerne invadert Nord-Italia og frykten for gallerangrep var stor i Roma, etter at byen ifølge historien ble beleiret og plyndret av en gruppe gallere under ledelse av Brennus i 390 fvt. I siste halvdel av 200-tallet fvt. beseiret romerne gallerne og sikret seg kontrollen over Posletta og ikke lenge etter også Alpeområdet; det ble lagt til som den romerske provinsen Gallia Cisalpina. Gallerne mistet sin selvstendighet etter den berømte gallerkrigen, hvor Caesar erobret Gallia nord for Alpene og gjorde også det til en romersk provins. Vi kjenner denne krigen i detalj ettersom Caesar selv skrev en fortelling om den, som også har fungert som skolelatin helt fram til våre dager. Den rommer også noen betraktninger om gallerne og deres kultur.

Gallia ble ganske raskt romanisert og den distinkte galliske kulturen forsvant, men den galliske identiteten er stadig holdt i hevd i Frankrike, selv om dagens navn stammer fra det germanske folket frankerne, som invaderte området i seinantikken og etablerte et selvstendig rike på 400-tallet evt. En gallus på latin er også betegnelsen på en hane, og forklarer det franske nasjonalsymbolet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg