Italienske spillere feirer seieren i finalen i fotball-EM i 2021, der de slo England på straffer.
Italienske spillere feirer seieren i finalen i fotball-EM i 2021, der de slo England på straffer. . Av /AP/NTB. Begrenset gjenbruk

Idrett i Italia

Italia, fotball

Den landsomfattende fotballserien i Italia følges med stor interesse, og er også et uttrykk for regional identitet. Bildet er fra en fotballkamp hvor Juventus (fra Torino) spiller mot Inter Milan (fra Milano). Med ballen sees superstjernen Roberto Baggio (Juventus). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Den ellevte etappen av Giro d'Italia går gjennom de italienske alpene. Bildet er fra 2005, da italieneren Paolo Savoldelli vant etappen.
/AP.

Italia er en av verdens fremste idrettsnasjoner og hevder seg internasjonalt i mange idretter, både sommer og vinter. Nasjonalsportene er landeveissykling og fotball.

Sykling

Etapperittet Giro d'Italia (Italia rundt) som er arrangert fra 1909, er etter Tour de France verdens største sykkelkonkurranse. Årets første og siste monumentritt arrangeres også i Italia – Milan–Sanremo om våren og Il Lombardia om høsten.

Italienske syklister har preget sporten siden mellomkrigstiden. De store italienske syklistene Alfredo Binda og Fausto Coppi har begge fem seire i Italia rundt. Senere store navn er blant andre Felice Gimondi, Francesco Moser, Giuseppe Saronni, Gianni Bugno, Marco Pantani og Mario Cipollini. Vincenzo Nibali var den dominerende italienske sammenlagtrytteren på 2010-tallet med triumfer i alle de tre store treukersrittene.

Fotball

I fotball er Italia en av de store VM-nasjonene med seier i 1934 (på hjemmebane), 1938, 1982 og 2006, i tillegg til finaletap mot Brasil i 1970 og 1994. De ble europamestere på hjemmebane 1968 og beseiret England i finalen på Wembley i 2021. Italia arrangerte også VM 1990 og EM 1980. Flere italienske klubblag tilhører europaeliten, slik som Juventus fra Torino og Inter og AC Milan i Milano. Kjente spillere er blant annet Gianni Rivera, Paolo Rossi, keeperen Dino Zoff, Franco Baresi, Roberto Baggio, Paolo Maldini, Alessandro del Piero og Fabio Cannavaro.

Vinteridrett

Cristian Zorzi, Pietro Piller Cottrer, Fulvio Valbusa og Giorgio di Centa jubler over langrennsgull på stafetten under OL i Torino i 2006.
/Reuters/NTB.

Innen vinteridrett er alpint det største med konkurranser på mange kjente vintersportssteder i Nord-Italia, blant andre Cortina, Bormio, Madonna di Campiglio, Courmayeur og Sestriere. De største navnene har vært Zeno Colò, Gustav Thöni og Alberto Tomba, på kvinnesiden Deborah Compagnoni.

I langrennssporet har Italia vært den fremste nasjonen utenfor Norden og Sovjetunionen/Russland. I OL i Grenoble i 1968 vant Franco Nones meget overraskende 30 km, og under OL på Lillehammer i 1994 tok herrelaget stafettseieren foran nesen på Norge og Bjørn Dæhlie. På laget gikk blant andre 43 år gamle Maurilio De Zolt, Silvio Fauner, Giorgio Vanzetta og Marco Albarello – De Zolt, Albarello og Fauner er alle individuelle verdensmestere. På Lillehammer ble dessuten Manuela Di Centa beste kvinnelige løper, og sammen med Stefania Belmondo tilhørte hun verdenseliten i 1990-årene. Manuelas bror Giorgio Di Centa vant 50 km i OL på hjemmebane i 2006, hvor Italia på ny vant herrestafetten med blant andre Di Centa og sprinteren Cristian Zorzi på laget.

Annen idrett

Innen motorsport har italienske motorsyklister utmerket seg i roadracing (Giacomo Agostini, Valentino Rossi), og Alberto Ascari vant to verdensmesterskap i formel 1. Monza-banen nær Milano er den mest kjente banen.

I friidrett er italienske langdistanseløpere best kjent, slike som Alberto Cova og maratonløperne Gelindo Bordin og Stefano Baldini. Pietro Mennea holdt 1979–96 verdensrekorden på 200 m.

Primo Carnera var profesjonell verdensmester i tungvektsboksing 1933–34, og fjellklatrerne Walter Bonatti og Reinhold Messner er meget berømte. Sistnevnte var den første som besteg alle topper over 8000 meter, det vil si verdens 14 høyeste fjell.

Italia har også hevdet seg godt i andre idretter, særlig i fekting men også i ballspill som basketball og volleyball samt i roing og padling.

De olympiske sommerleker ble arrangert i Roma i 1960, vinterlekene i Cortina d'Ampezzo i 1956 og Torino i 2006.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

svarte Rolf Bryhn

Stemmer. Takk for tipset, har også lagt inn en del henvisninger.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg