Blasis' ideer ble videreført gjennom hans elev Giovanni Lepri til Enrico Cecchetti, som var den betydeligste eksponenten for den italienske skole på 1900-tallet, og som bl.a. virket som lærer ved den keiserlige russiske ballettskole omkring 1900 og senere var tilknyttet Djagilevs Ballets Russes.
Balletten har spilt en betydelig rolle også i Roma, hvor det ble opprettet en ballettskole ved Teatro dell'Opera i slutten av 1920-årene, og i Napoli, hvor det ble opprettet en ballettskole ved Teatro di San Carlo i 1950. Men det er likevel ingen tvil om at Milano og La Scala er sentrum for klassisk ballett i Italia. Det må likevel sies at italiensk dans langt fra har den samme posisjon i vår tid som den hadde på 1800-tallet, selv om dansere som Carla Fracci, prima ballerina ved La Scala til 1986, regnes blant 1900-tallets store klassiske dansere. Selv om det eksisterer en rekke både moderne og klassisk-baserte kompanier over hele Italia, er disse lite kjent utenfor landet.
Ballettfestivalene i Spoleto og Nervi er viktige møteplasser både for internasjonale og italienske danseensembler. Italia har en rekke offisielle operahus med tilknyttede ballettkompanier.
Et kjent senter for moderne dans, basert hovedsakelig på Graham-teknikk, er Teatrodanza Contemporanea i Roma. Det viktigste regionale kompaniet er Balletto di Toscana. Mange av Italias koreografer har debutert ved Aterballetto-kompaniet. Også italienske kompanier er preget av anstrengt økonomi og hyppige utskiftninger av kunstneriske og administrative ledere. Det er heller ikke tvil om at dansens stilling er sekundær i forhold til operaens stilling.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.