Ravenna

Kong Theoderik den store av ostrogoternes mausoleum i Ravenna er det eneste bevarte eksemplet på ostrogotisk arkitektur.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Basilikaen San Vitale i Ravenna.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Justinian 1, utsnitt av mosaikken i San Vitale, Ravenna, fra 547. Keiseren deltar her i en religiøs prosesjon og bærer på hodet et gyllent diadem med perler og edelstener; han har perler i ørene, og purpurkappen er festet med en fibula belagt med edelstener.
Av .

Ravenna er en by i Italia, i regionen Emilia-Romagna, hovedstad i provinsen Ravenna. Byen har 164 854 innbyggere (2016).

Faktaboks

uttale:
ravˈenna.

Ravenna var opprinnelig en havneby, men stadig tilførsel av leire og sand fra Po har flyttet kystlinjen utover slik at byen nå ligger 9 kilometer fra Adriaterhavet. Den er forbundet med havnebyen Porto Corsini ved en kanal. Ravenna har petrokjemisk og kjemisk industri og produksjon av sement, næringsmidler (hermetikk), bildekk og elektroteknisk utstyr. Det er stor turisttrafikk. Byen er erkebispesete.

Kunst og arkitektur

Ravennas storhetstid var i senantikken og den tidlige middelalderen. Særlig ble den utsmykket under ostrogoterkongen Theoderik (død 526) og etter bysantinernes gjenerobring i 540. Av bevarte monumenter er de mest kjente: Det såkalte Galla Placidias mausoleum, De ortodokses baptisterium (400-tallet), Arianernes baptisterium, Theoderiks mausoleum, Sant'Apollinare Nuovo, Sant'Apollinare in Classe og San Vitale (500-tallet).

Bortsett fra mausoleet har alle monumentene praktfulle mosaikker. Spesielt interessante er mosaikkene i San Vitale med portretter av keiser Justinian og keiserinne Theodora samt utsmykningen i Sant'Apollinare Nuovo, hvor ostrogoternes opprinnelige mosaikker dels er beholdt, dels utskiftet av bysantinerne av politiske og religiøse grunner.

Av senere monumenter er Dante Alighieris grav i Ravenna. Han døde i byen i 1321.

Historie

Ravenna var opprinnelig en laguneby, anlagt av etruskerne og kom under romerne på 100-tallet fvt. Keiser Augustus anla marine- og handelshavnen Portus Classis, som var regnet som uinntakelig. Keiser Honorius gjorde i 404 evt. byen til hovedstad i det vestromerske riket. I 476 ble Ravenna den germanske hærføreren Odovakers hovedstad, og fra 493 de ostrogotiske kongenes residensby.

Fra 552 var Ravenna sete for den østromerske stattholderen (eksarken) og sentrum for den bysantinske kulturen i Vesten, kalt Eksarkatet. I 751 ble byen erobret av langobardene, senere styrt av pavene (Kirkestaten), Polenta-slekten (1200–1400-tallet) og Venezia, mens den fra 1509 var tilbake under Kirkestaten. Byen gikk sterkt tilbake etter hvert som forslamming flyttet kystlinjen østover.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg