Italias befolkning

Gate i Roma.

Gargano i Sør-Italia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Byen Murano ligger på fem øyer like nord for Venezia, og er kjent for sin glassindustri. Vi ser karakteristisk bebyggelse langs en av byens kanaler. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Særpreget byggeskikk i Puglia, Sør-Italia, med hvitkalkede lave hus, med de karakteristiske koniske stentak (trulli). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Napoli, en av Italias største byer, ligger vakkert til ved foten av Vesuv. Etter den annen verdenskrig har industrialiseringen satt preg på byen, og befolkningen har økt sterkt. Det har ført til store boligproblemer, og mange av byens innbyggere lever under kummerlige forhold. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Folkemengden i Italia i 2020 var i overkant av 60 millioner. Folketallet økte fra 37 millioner i 1920 og 44 millioner i 1940 (innenfor nåværende grenser) til 50 millioner i 1960, og befolkningsveksten var tidligere stor i forhold til ressursene. Fødselsoverskuddet har imidlertid avtatt fordi fødselshyppigheten har sunket raskere enn dødeligheten. Italia har lav befolkningsvekst, med en fødselsrate på 8,74 promille i 2015. Befolkningsstrukturen har en synkende andel barn og unge og en økende andel eldre.

Utvandring

Befolkningspresset ble tidligere lettet noe av utvandring, som var større enn i noe annet europeisk land. Siden 1870-årene har cirka 12 millioner mennesker utvandret, herav 6 millioner til USA, nesten 3 millioner til Argentina, 1,3 millioner til Brasil og nesten 1 million hver til Australia og Canada. Utvandringen nådde et maksimum i 1913, da 900 000 emigrerte (2 prosent av befolkningen), men ble senere redusert ved krig, krise, USAs immigrasjonslovgivning og fascistenes befolkningspolitikk. Mange italienere er gjestearbeidere i blant annet Sveits, Frankrike, Tyskland og Benelux-landene. De kommer særlig fra Sør-Italia, som også sender en strøm av utflyttere til industriområdene i Nord-Italia. Til sammen lever cirka 30 millioner italienere eller folk av italiensk avstamning utenfor Italia.

Innvandring

I perioden etter 2000 har det vært en ikke ubetydelig innvandring til Italia. De største immigrantgruppene har vært rumenere, albanere, marokkanere, kinesere og ukrainere. Ifølge offisielle tall bodde det over fem millioner utenlandske statsborgere i Italia i 2017. I tillegg kommer flere hundre tusen immigranter som i løpet av de siste tiårene har fått italiensk statsborgerskap.

De byene som har flest utenlandske statsborgere er Roma, Milano, Torino, Firenze, Bologna og Genova. I prosent av innbyggertallet er det Milano, Brescia, Prato og Piacenza (alle over 18 prosent) som har størst andel utenlandske statsborgere.

Etniske forhold

Selv om landets befolkning stort sett har et ensartet preg med felles språk, religion og kultur, gjør det seg gjeldende betydelige regionale kontraster. I nord har keltisk og germansk innvandring satt sterke spor, mens i sør gjør greske og arabiske innslag seg gjeldende. Språklig og nasjonalt er imidlertid befolkningen blitt mer enhetlig etter andre verdenskrig, fordi den har mistet fremmede folkeelementer (slovenere, kroater, fransktalende).

Språkgrensen mellom italiensk og tysk er presset nordover, men i Sør-Tyrol er det fremdeles rundt 300 000 tysktalende innbyggere. Her er også mange retoromansktalende (friulier og ladinere), og i Friuli-Venezia Giulia slavere (blant annet 120 000 slovenere i Trieste-området). I Valle d'Aosta og Piemonte finnes en fransktalende minoritet, i Sør-Italia albansk- og gresktalende grupper, på Sardinia noen få katalansktalende.

Bosetning

Folketettheten var i 2005 192,9 per kvadratkilometer. Regionvis varierer folketettheten fra 35 per kvadratkilometer i Valle d'Aosta og 60–65 i Trentino-Alto Adige, Sardinia og Basilicata, til 350–400 i Lombardia, Liguria og Campania. Mens folketettheten ellers i Europa er størst i rene industriområder, er den i Italia også svært høy i jordbruksdistriktene. Det fruktbare slettelandet mellom Napoli og Capua i Campania er med 500–700 mennesker per kvadratkilometer Europas og et av verdens tettest befolkede jordbruksområder. Som ellers i Sør-Europa er bondebefolkningen i stor utstrekning samlet i til dels meget store landsbyer. Særlig utpreget er dette i sør og på Sardinia, mens bosetningen er overveiende spredt i Mellom-Italia – fra Roma og opp mot Po.

Siden 1950 har det vært en generell flukt fra landdistriktene til de store byene; især har folk sørfra strømmet til de store industrisentrene i Nord-Italia. Cirka 67 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2005).

Språk

Offisielt språk er italiensk. Det italienske skriftspråket bygger på den toskanske dialekten.

Italia har en del språklige minoriteter. I Sør-Tyrol snakker ca. 300 000 tysk, cirka 300 000 snakker fransk og oksitansk i nordvest i Valle d'Aosta og langs grensen mot Frankrike. I det nordøstlige Italia snakkes retoromanske dialekter, friulisk av omkring 700 000, ladinsk av cirka 20 000. I Trieste-området tales slovensk av cirka 120 000. I det sørlige Italia finnes minoriteter som snakker albansk (120 000) og gresk (40 000), og på Sardinia katalansk (12 000).

Sardisk, som snakkes i den sentrale og sørlige delen av Sardinia av cirka 1,5 mill., regnes ofte som et eget romansk språk og står nærmere klassisk latin enn noe annet romansk språk. Det har status som det andre offisielle språket på Sardinia etter italiensk.

Største byer (tall fra 2017)

Innbyggertall i kommunen Innbyggertall i storbyområdet
1 Roma 2 872 800 4 355 725
2 Milano 1 366 180 3 238 161
3 Napoli 966 144 3 097 631
4 Torino 882 523 2 269 902
5 Palermo 668 405 1 260 193
6 Genova 580 097 846 363
7 Bologna 389 261 1 007 644
8 Firenze 380 948 1 013 754
9 Bari 323 370 1 257 520
10 Catania 311 620 1 172 328
Regioner Provinser og storbyområder
Abruzzo Chieti, L'Aquila, Pescara, Teramo
Basilicata Matera, Potenza
Calabria Catanzaro, Cosenza, Crotone, Reggio Calabria, Vibo Valentia
Campania Avellino, Benevento, Caserta, Napoli, Salerno
Emilia-Romagna Bologna, Ferrara, Forlì-Cesena, Modena, Parma, Piacenza, Ravenna, Reggio Emilia, Rimini
Friuli-Venezia Giulia Gorizia, Pordenone, Trieste, Udine
Lazio Frosinone, Latina, Rieti, Roma, Viterbo
Liguria Genova, Imperia, La Spezia, Savona
Lombardia Bergamo, Brescia, Como, Cremona, Lecco, Lodi, Mantova, Milano, Monza e Brianza, Pavia, Sondrio,Varese
Marche Ancona, Ascoli Piceno, Fermo, Macerata, Pesaro Urbino
Molise Campobasso, Isernia
Piemonte Alessandria, Asti, Biella, Cuneo, Novara, Torino, Verbano-Cusio-Ossola, Vercelli
Puglia Bari, Barletta-Andria-Trani, Brindisi, Foggia, Lecce, Taranto
Sardegna Cagliari, Carbonia-Iglesias, Medio Campidano, Nuoro, Ogliastra, Olbia-Tempio, Oristano, Sassari
Sicilia Agrigento, Caltanissetta, Catania, Enna, Messina, Palermo, Ragusa, Siracusa, Trapani
Toscana Arezzo, Firenze, Grosseto, Livorno, Lucca, Massa-Carrara, Pisa, Pistoia, Prato, Siena
Trentino-Alto Adige Bolzano, Trento
Umbria Perugia, Terni
Valle d'Aosta Aosta
Veneto Belluno, Padova, Rovigo, Treviso, Venezia, Verona, Vicenza

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg