Økonomisk vekst er vekst i produksjonen av varer og tjenester i et samfunn.

Den økonomiske veksten måles som vekst (i faste priser) i brutto nasjonalprodukt (BNP). BNP er et mål på den samlede verdien av alle varene og tjenestene produsert i et samfunn innenfor en gitt tidsperiode. Delt på antall innbyggere (BNP-vekst per capita) kan veksten brukes som uttrykk for den materielle velstandsøkningen for innbyggerne i et samfunn over en gitt tidsperiode.

Økonomisk vekst oppfattes som uttrykk for økning i et samfunns velstand. Det er i dag et svært sentralt begrep innenfor flere fag- og samfunnsdebatter, blant annet i klimadebatten.

Den økonomiske veksten har gjennom de siste 200 årene vært høyere og mer stabil enn i noen annen historisk periode. Dette fenomenet kalles moderne økonomisk vekst. Moderne økonomisk vekst henger nært sammen med en kraftig økning i befolkningstallet over samme periode og med en betydelig økning i levestandard, men også med store endringer i menneskenes naturlige miljø, slik som blant annet forurensning og klimaendringer.

Å legge til rette for høy og stabil økonomisk vekst har siden 1945 vært en av de aller viktigste overordnede målsettingene for politikken i de fleste samfunn, deriblant Norge. Vekstens politiske betydning omtales av og til som «vekst-paradigmet».

Den moderne økonomiske veksten og det moderne politiske vekst-paradigmet har vært kritisert og omdiskutert. En rekke økonomer og samfunnsvitere har stilt spørsmål ved betingelsene for fortsatt vekst i samme tempo, og i senere tid har veksten og vekst-paradigmet særlig blitt kritisert som en hovedforklaring på store klimagassutslipp og klimaendringer.

Historie

Historikere regner med at den økonomiske veksten var forholdsvis lav og ujevn i alle samfunn frem til omlag begynnelsen av 1800-tallet. De påfølgende 200 årene opplevde først vestlige og deretter flere asiatiske land en relativt sett høy og stabil vekst. Dette kalles gjerne moderne økonomisk vekst. Moderne økonomisk vekst henger nært sammen med den kraftige bedringen av levekår i disse samfunnene gjennom samme periode.

Høy og stabil økonomisk vekst har vært et sentralt mål for den økonomiske politikken i de aller fleste land siden andre verdenskrig. Å forhindre nedgang i den økonomiske veksten er del av stabiliseringspolitikken.

Hva som er de viktigste årsakene til økonomisk vekst, er et omdiskutert tema blant økonomer og historikere. Det samme gjelder konsekvensene av moderne økonomisk vekst (i kombinasjon med befolkningsvekst) for forvaltningen av knappe naturressurser og belastninger på klima og miljø, og derigjennom også betingelsene for fortsatt økonomisk vekst inn i fremtiden. Sammenhengen mellom moderne økonomisk vekst og moderne samfunnsstrukturer, blant annet moderne demokrati, er også omdiskutert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg