Katalansk, romansk språk som snakkes av ti millioner mennesker i Spania, Frankrike, Andorra og Italia. I Spania snakkes katalansk (català) i Catalonia (Catalunya), i regionen Valencia (hvor språket kalles valencià), i deler av Aragón og på Balearene. Katalansk er offisielt språk i Andorra, og snakkes av små minoriteter i Roussillon i Frankrike og i byen AlgheroSardinia.

I middelalderen var katalansk et viktig skriftspråk i Europa, mye takket være forfatteren og filosofen Ramón Llull, som på 1200-tallet sørget for at katalansk ikke bare ble et litteraturspråk, men også et språk for filosofiske og vitenskapelige tekster.

I perioden fra 1400-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var kastiljansk den dominerende språkformen i Spania, og bruken av katalansk ble motarbeidet og var i perioder forbudt i offisielle sammenhenger.

Interessen for katalansk fikk sin renessanse under romantikken på 1800-tallet (la Renaixença). I perioden frem mot den spanske borgerkrigen ble det utgitt ordbøker, grammatikker, romaner og skuespill på katalansk, og bruken av språket ble stadig mer utbredt i ulike sammenhenger i samfunnet. Et banebrytende arbeid ble utført av lingvisten Pompeu Fabra (1868-1948), som bidro til å normere det katalanske skriftspråket på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet.

I 1931 fikk Catalonia status som autonom region, men etter Francos seier i borgerkrigen ble bruken av katalansk nok en gang motarbeidet og tidvis forbudt i offisielle sammenhenger. I hele Franco-perioden fra 1939 til 1975 hadde det katalanske skriftspråket dårlige kår, og det var først etter Francos død at språket igjen fikk offisiell status i Catalonia.

I dag er et flertall av innbyggerne i Catalonia tospråklige i og med at de snakker og forstår både katalansk og kastiljansk. Det utgis aviser og ukeblader på katalansk, og det finnes radio- og tv-kanaler der det bare brukes katalansk.

Katalansk har felles trekk både med de ibero-romanske og de gallo-romanske språkene, og mange språkforskere har hevdet at katalansk har mer til felles med oksitansk enn med kastiljansk.

I likhet med oksitansk og fransk har katalansk ofte bortfall av vokal i slutten av ord, slik at ordene slutter på konsonant. Dannelsen av diftongene -ie- og -ue-, som er typiske for kastiljansk, finner vi ikke i katalansk:

Katalansk: set  pont
Fransk: sept pont
Kastiljansk: siete puente
Norsk: («sju»)      («bro»)     

Ordforrådet i katalansk samsvarer i større grad med oksitansk (og fransk) enn med kastiljansk:

Katalansk:  blau  demà                    finestra  menjar 
Fransk: bleu demain fenêtre manger
Kastiljansk: azul mañana ventana comer
Norsk: («blå») («i morgen») («vindu») («spise»)

Katalansk har ikke nasale vokaler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.