I middelalderen var katalansk et viktig skriftspråk i Europa, mye takket være forfatteren og filosofen Ramón Llull, som på 1200-tallet sørget for at katalansk ikke bare ble et litteraturspråk, men også et språk for filosofiske og vitenskapelige tekster.
I perioden fra 1400-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var kastiljansk den dominerende språkformen i Spania, og bruken av katalansk ble motarbeidet og var i perioder forbudt i offisielle sammenhenger.
Interessen for katalansk fikk sin renessanse under romantikken på 1800-tallet (la Renaixença). I perioden frem mot den spanske borgerkrigen ble det utgitt ordbøker, grammatikker, romaner og skuespill på katalansk, og bruken av språket ble stadig mer utbredt i ulike sammenhenger i samfunnet. Et banebrytende arbeid ble utført av lingvisten Pompeu Fabra (1868-1948), som bidro til å normere det katalanske skriftspråket på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet.
I 1931 fikk Catalonia status som autonom region, men etter Francos seier i borgerkrigen ble bruken av katalansk nok en gang motarbeidet og tidvis forbudt i offisielle sammenhenger. I hele Franco-perioden fra 1939 til 1975 hadde det katalanske skriftspråket dårlige kår, og det var først etter Francos død at språket igjen fikk offisiell status i Catalonia.
I dag er et flertall av innbyggerne i Catalonia tospråklige i og med at de snakker og forstår både katalansk og kastiljansk. Det utgis aviser og ukeblader på katalansk, og det finnes radio- og tv-kanaler der det bare brukes katalansk.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.