Faktaboks

Silvio Berlusconi
Uttale
berlosk'åni
Født
29. september 1936, Milano
Død
12. juni 2023, Milano
Virke
Politiker, forretningsmann
Silvio Berlusconi på en pressekonferanse 19. februar 2014 etter møte med Matteo Renzi, da påtroppende statsminister i Italia. Foto: Tony Gentile/Reuters/Scanpix.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Silvio Berlusconi var en italiensk forretningsmann og politiker. Han var statsminister i Italia i periodene 1994–1995, 2001–2006 og 2008–2011, og er den lengstsittende regjeringssjefen i Italia etter 1945. Han grunnla og ledet partiet Forza Italia, og spilte en svært viktig rolle i italiensk politikk fra 1994 til han døde i 2023.

Bakgrunn

Berlusconi vokste opp i Milano og tok juridisk embetseksamen ved universitetet i hjembyen i 1961. I 1960-årene arbeidet han først som eiendomsmegler, deretter som entreprenør og innehaver av flere eiendomsselskaper. Gjennom holdingselskapet Fininvest, som ble grunnlagt av Berlusconi i 1978, bygget han opp det store mediekonsernet Mediaset, som blant annet består av tre store, riksdekkende fjernsynskanaler (Canale 5, Italia Uno og Retequattro). Fininvest har også eierinteresser i en rekke andre selskaper, blant dem forlagskonsernet Mondadori. I 1986 gikk Fininvest inn som eier av fotballklubben AC Milan, men overlot eierinteressene til utenlandske investorer i 2017. I 2018 overtok Fininvest fotballklubben Associazione Calcio Monza, hvor Silvio Berlusconis bror, Paolo, fungerer som klubbens president.

Berlusconi var gift med Carla Elvira Lucia Dall'Oglio fra 1965 til 1985, og med Veronica Lario fra 1990 til 2012. Han fikk fem barn: Maria Elvira (Marina) (født i 1966), Pier Silvio (født i 1969), Barbara (født i 1984), Eleonora (født i 1986) og Luigi (født i 1988). De to førstnevnte har sentrale stillinger i henholdsvis Fininvest og Mediaset.

Fra 1974 bodde Berluscioni i en villa i Arcore i provinsen Monza e Brianza, nordøst for Milano.

Politisk karriere

Silvio Berlusconi

Silvio Berlusconi under et EU-toppmøte i Brussel mars 2004.

Av /KF-arkiv ※.

Silvio Berlusconi fikk muligheten til å spille en viktig rolle i det politiske liv i Italia da mange etablerte politikere og politiske partier hadde blitt rammet av en stor korrupsjonsskandale i begynnelsen av 1990-årene. Han dannet partiet Forza Italia i januar 1994, og oppnådde å vinne valget i mars samme år. Partiet hans ble det største ved valget med 21 prosent av stemmene, og i mai 1994 ble Berlusconi statsminister for en regjering der også Alleanza Nazionale og Lega Nord deltok. Regjeringssamarbeidet brøt sammen i desember samme år etter uoverensstemmelser med regjeringspartneren Lega Nord.

Ved valget i 1996 fikk Forza Italia igjen over 20 prosent av stemmene, men denne gangen var venstrepartiet Partito Democratico della Sinistra større, og Romano Prodi ble statsminister. Berlusconi måtte nøye seg med å være leder av det største opposisjonspartiet til 2001, da han ble statsminister for andre gang etter at sentrum-høyre-koalisjonen Casa delle Libertà (Frihetenes hus) fikk nesten 50 prosent av stemmene ved valget. I 2006 vant sentrum-venstre-koalisjonen L'Ulivo valget med knapp margin, men allerede i 2008 var Berlusconi tilbake som regjeringssjef etter å ha vunnet valget med alliansen Il Popolo della Libertà. Regjeringen gikk av i november 2011, da Mario Monti overtok som statsminister. På dette tidspunktet var Berlusconis popularitet sterkt synkende, men han stilte likevel til valg som høyresidens statsministerkandidat ved valget i februar 2013.

Resultatet ved valget i 2013 førte til at Il Popolo della Libertà gikk i regjering sammen med Partito Democratico, med Enrico Letta som statsminister og Angelino Alfano fra Il Popolo della Libertà som visestatsminister. Berlusconi selv ble ikke en del av denne regjeringen.

Han satt som representant for Forza Italia i Europaparlamentet fra 1999 til 2001 og fra 2019 til 2022.

Berlusconi var Italias statsminister i til sammen 3339 dager, og er dermed den lengstsittende italienske statsministeren i etterkrigstiden.

Utypisk politikertype

Da Berlusconi gikk inn i politikken i 1990-årene, var han en svært utypisk politikertype som man ikke hadde sett maken til i Italia i etterkrigstiden. Berlusconi brukte mediene på en helt annen måte enn andre politikere hadde gjort før ham, og hans politiske prosjekt var i stor grad knyttet til ham som person. Han hadde svært lite til felles med andre statsministre i etterkrigstidens Italia som ofte ble betraktet som temmelig grå og byråkratiske.

Berlusconis bakgrunn som forretningsmann ble av enkelte velgere sett på som noe positivt som bidro til effektivisering og fornyelse av hele det politiske systemet i Italia. Andre velgere så på bakgrunnen hans som svært problematisk, og han ble i stor grad en politiker som skapte dype skillelinjer i italiensk politikk. Han var svært populær i enkelte kretser, og ekstremt upopulær i andre. Han hadde en form som i noen tilfeller ble oppfattet som konfronterende, og også utenfor Italia ble han sett på som en kontroversiell politiker. Han fikk stor oppmerksomhet i internasjonale medier, hvor det også ble lagt vekt på at livsstilen hans skilte seg fra det som var vanlig blant politikere i andre land.

Selv om Berlusconi bidro til polarisering av det politiske landskapet i Italia, hadde han også nære forbindelser med politikere på venstresiden, blant dem sosialistpartiets leder Bettino Craxi, som var statsminister i Italia fra 1983 til 1987. Berlusconi hadde også et godt forhold til Russlands president Vladimir Putin.

Kontroverser og domfellelse

Silvio Berlusconi var en svært kontroversiell politiker som var i det italienske rettsvesenets søkelys en rekke ganger. Han var blant annet tiltalt for korrupsjon og økonomisk kriminalitet. I 2013 ble han dømt til sju års fengsel for maktmisbruk og for seksuell omgang med en mindreårig, men han ble senere frikjent for disse forholdene i en høyere rettsinstans.

I 2012 ble Berlusconi dømt til fire års fengsel og fem års utestengelse fra politiske verv for skatteunndragelse i forbindelse med kjøp av rettigheter til utenlandske filmer til medieselskapet Mediaset, som kontrolleres av Berlusconi-familien. Selv om Berlusconi formelt ikke hadde noen stilling i Mediaset, mente domstolen at det i virkeligheten var han som hadde sittet på toppen av beslutningspyramiden i det aktuelle tidsrommet, og at han dermed var skyldig i skatteunndragelse. Høyesterett opprettholdt dommen på fire års fengsel i august 2013. I april 2014 ble det vedtatt at straffen skulle sones som ett års samfunnstjeneste, som ble utført ved et pleiehjem utenfor Milano.

Berlusconi ble medlem av senatet 15. mars 2013, men 27. november samme år ble det vedtatt at han ikke kunne fortsette som senator som følge av Mediaset-dommen. Han kunne heller ikke stille til valg, men kunne fremdeles være aktiv i politikken som leder for partiet Forza Italia. Denne avgjørelsen ble opphevet i mai 2018, da det ble vedtatt at Berlusconi fritt kunne stille til valg igjen, slik han hadde kunnet før dommen i 2013.

Sviktende oppslutning

Berlusconi spilte en svært viktig rolle i italiensk politikk i perioden etter 1994, og ved parlamentsvalget i 2013 var han fremdeles den italienske høyresidens leder. Etter 2013, da Il Popolo della Libertà ble oppløst, mistet han mye av sin innflytelse, og det ble etter hvert tydelig at hans storhetstid i italiensk politikk var over. Den sviktende oppslutningen skyltes ikke bare at han fikk en dom mot seg, men også at det politiske landskapet i Italia endret seg. Andre politikere og politiske partier dukket opp, og flere av disse begynte å bruke mediene på nye måter. Det beste eksempelet på dette er Beppe Grillo og Femstjernersbevegelsen, som utnyttet internett på en måte som ingen andre partier gjorde, noe som medførte at Berlusconis bruk av TV-mediet plutselig framstod som en gammeldags og lite effektiv måte å nå ut til velgerne på.

Ved valget i 2018 var Berlusconis parti, Forza Italia, det fjerde største partiet, og var ikke lenger det største partiet på høyresiden. Andre politikere, først og fremst Matteo Salvini, og senere også Giorgia Meloni, overtok som høyresidens mest populære politikere. Ved valget i 2022 fikk Forza Italia åtte prosent av stemmene.

I januar 2022 ble Berlusconi lansert som en mulig kandidat til presidentembetet i Italia etter Sergio Mattarella, men det ble tidlig klart at han ikke hadde nok støtte til å bli valgt, og det endte med at han trakk sitt kandidatur.

Sykdom og død

I 2016 gjennomgikk Berlusconi en større hjerteoperasjon. I løpet av 2021 var han flere ganger innlagt på sykehus på grunn av komplikasjoner knyttet til covid-19.

I april 2023 ble det kunngjort at han led av kronisk leukemi (blodkreft), og han døde 12. juni samme år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg