Etna – vulkan i Italia

Etna, vulkan i Italia, Europas høyeste, på Sicilia. Den ligger som en helt isolert fjellmasse på den nordøstlige delen av øya nord for Catania, 3329 meter over havet.  

Etna er det høyeste øyfjellet i Middelhavet, med den mest aktive vulkanen i verden. Etna står på Unescos verdensarvliste.

Etna er en kjeglevulkan med nesten sirkelformet grunnflate med diameter 30–40 km, og hever seg med slake skråninger med 2–5° helling; den øverste kraterkjegle, med hovedkrater 500 meter bredt, er 300 meter høy og har brattere helling (20–30°). Hovedkrateret har flyttet seg i tidens løp. Foruten hovedkrateret er det flere mindre kratere, opptil 100 meter høye; disse danner seg på spalter som åpner seg på vulkanens sider under utbruddene. Av disse spalter flyter lavaen ut. Omkring hovedkrateret er det en mengde små kraterfjell («Etnas 326 sønner»). Fra hovedkrateret strømmer det jevnlig ut damp, og det kastes ut glødende stein og vulkansk aske.

Hele fjellet er bygd opp av vulkanens utbruddsprodukter, vesentlig basalt, som hviler på et underlag av flattliggende tertiære lag. Den nedre del av Etna er fruktbar og tett befolket, de vulkanske bergarter smuldrer raskt opp og gir næringsrik jord. Jordbruk drives opp til ca. 700 meter over havet, der kastanjeskoger overtar. Disse gir plass for skog av eik, bøk m.m. fra 1450 meters høyde. Skoggrensen ligger på ca. 2100 meter over havet, øverst er det snø og is.

Etna har vært i virksomhet gjennom hele den historiske tid med gjennomsnittlig omkring 10 utbrudd i århundret. De største kjente utbrudd var 396 og 122 f.Kr., i 1169 og 1669, da lavastrømmer nådde helt ut til havet og Catania ble delvis ødelagt. Det siste store utbrudd var i november 1928; byen Mascali ble da helt utslettet, landsbyen Nungiata nesten helt. Lavaen nådde til havet. I løpet av 1900- og 2000-tallet har Etna hatt en rekke mindre utbrudd.