Etna - vulkan i Italia

Etna er en kjeglevulkan med nesten sirkelformet grunnflate med diameter 30–40 kilometer, og hever seg med slake skråninger med 2–5° helling. Den øverste kraterkjeglen, med hovedkrater 500 meter bredt, er 300 meter høy og har brattere helling (20–30°). Hovedkrateret har flyttet seg i tidens løp. Foruten hovedkrateret er det flere mindre kratere, opptil 100 meter høye. Disse danner seg på spalter som åpner seg på vulkanens sider under utbruddene. Av disse spaltene flyter lavaen ut. Omkring hovedkrateret er det en mengde små kraterfjell («Etnas 326 sønner»). Fra hovedkrateret strømmer det jevnlig ut damp, og det kastes ut glødende stein og vulkansk aske.

Hele fjellet er bygd opp av vulkanens utbruddsprodukter, vesentlig basalt, som hviler på et underlag av flattliggende tertiære lag. Den nedre delen av Etna er fruktbar og tett befolket, de vulkanske bergartene smuldrer raskt opp og gir næringsrik jord. Jordbruk drives opp til rundt 700 meter over havet, der kastanjeskoger overtar. Disse gir plass for skog av treslag som eik og bøk fra 1450 meters høyde. Skoggrensen ligger på om lag 2100 meter over havet, øverst er det snø og is.

Etna har vært i virksomhet gjennom hele den historiske tid med gjennomsnittlig omkring 10 utbrudd i århundret. De største kjente utbruddet var 396 fvt., 122 fvt., 1169 og 1669, da lavastrømmer nådde helt ut til havet og Catania ble delvis ødelagt. Det siste store utbruddet var i november 1928. Byen Mascali ble da helt utslettet, landsbyen Nungiata nesten helt. Lavaen nådde til havet. I løpet av 1900- og 2000-tallet har Etna hatt en rekke mindre utbrudd.

• vulkan
• Sicilia
• Italias geografi