Paleolittisk tid er den eldste delen av steinalderen. Begrepet er sammensatt av de greske ordene for gammel (palaios) og stein (lithos). Dette tidsrommet av forhistorien begynner med de første kjente steinredskap om lag 2,6 millioner år før nåtid. Perioden varer frem til slutten av siste istid (ca. 10 000 år før nåtid) da den avløses av mesolitikum. Endringer i materiell kultur i paleolitikum er nært knyttet til utviklingen av mennesket.

I tid sammenfaller paleolitikum med den geologiske epoken pleistocen. I løpet av denne tiden har det vært sterke klimavekslinger, med flere istider.

Betegnelsen paleolitikum ble første gang brukt i 1865 av den britiske naturforskeren John Lubbock (1834–1913). I boka Pre-historic Times delte han steinalderen inn i en eldre (paleolittisk) og en yngre (neolittisk) periode. Senere ble også en mellomsteinalder (mesolitikum) identifisert. Flere av de paleolittiske kulturene ble navgnitt av franskmannen Gabriel de Mortillet.

Tradisjonelt er perioden delt i tre avsnitt: eldre-, mellom- og yngre paleolitikum.

Eldre paleolitikum er perioden fra cirka 2,6 millioner til 250 000 år før nåtid, og kalles også nedre paleolitikum.

Avsnittet starter med den eldste kjente redskapsbrukende tradisjonen som betegnes Oldowan, etter Olduvaidalen i Tanzania. Funnene fra Gona i Etiopia regnes i dag som de eldste (cirka 2,6 millioner før nåtid), men det diskuteres om bruken av redskaper kan strekke seg lenger tilbake i tid. Om lag 1,7 millioner år før nåtid innføres en ny tradisjon, spesielt kjent for sine håndøkser i stein (Acheuléen/Acheulean).

Mellompaleolitikum er perioden fra cirka 250 000 til 30 000 år før nåtid, og kalles også midtre paleolitikum.

Denne perioden kjennetegnes av en mer avansert steinteknologi, slik som retusjerte flekker og skiveformede avslag (Levalloisien-teknikk). Kontrollert bruk av ild synes å bli vanlig. Okerstein og bein med graveringer er funnet i huler som Blombos i Sør-Afrika. Disse tyder på at abstrakt tenking og symbolikk ble vanlig allerede i perioden 100 000 til 70 000 år før nåtid. Moustérien er en betegnelse på den mest kjente kulturen i mellompaleolitikum, og denne forbindes med neandertalerne.

Yngre paleolitikum er perioden fra cirka 40 000 til 10 000 år før nåtid (istidens slutt), og kalles også øvre paleolitikum.

Rent arkeologisk skiller denne perioden seg ut blant annet på flekke- og beinredskaper. Kunsten er de mest fascinerende spor etter menneskene som levde på denne tiden, slik som figurer og hulemalerier (se paleolittisk kunst). Yngre paleolitikum omfatter de arkeologiske kulturene Aurignacien, Solutréen og Magdalénien, og de senpaleolittiske nordeuropeiske gruppene Hamburgkultur, Federmesserkultur, Brommekultur, Ahrensburgkultur. Menneskene (Homo sapiens) har vært de samme som i dag.

I Norge er Galta-boplassen på Rennesøy i Rogaland det eneste rimelig sikre senpaleolittiske funn.

  • Bang-Andersen, Sveinung. (2005). Galta. I Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.): Norsk arkeologisk leksikon, s. 126. Oslo: Pax. Finn boken i Bibsys.
  • Henshilwood, Christopher S., Francesco d'Errico og Ian Watts. (2009). «Engraved ochres from the Middle Stone Age levels at Blombos Cave, South Africa». I Journal of Human Evolution. Nr. 1/57. S. 27-47. Tilgjengelig på Science Direct.
  • Toth, Nicholas og Kathy Schick. (2007). «Overview of Paleolithic Archeology». I Winfried Henke og Ian Tattersall (red.): Handbook of Paleoanthropology, s. 1943-1963. Springer, Berlin. Finn boken i Bibsys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.