Bologna

Bologna er en viktig industriby. Motorsykkelprodusenten Ducati har hovedkontor i byen, mens bilprodusenten Lamborghini har hovedkontor i Sant'Agata Bolognese, like utenfor byen. Bologna er likevel først og fremst en by med mange små og mellomstore bedrifter.

Det finnes en betydelig næringsmiddelindustri i Bologna, og byen er et viktig sentrum for italiensk matlaging.

Universitetet i Bologna (Università di Bologna) skal ha blitt grunnlagt i 1088 og regnes som verdens eldste. Universitetet var i den første tiden særlig kjent for sitt juridiske fakultet, og studentene kom fra hele Europa for å følge undervisningen i romerrett og kanonisk rett. Allerede på 1100-tallet skal universitetet ha hatt flere tusen studenter.

Universitetet i Bologna var et universitet som aldri var direkte knyttet til kirken, i motsetning til universitetet i Paris som da det ble grunnlagt midt på 1100-tallet var en ren teologisk skole.

I løpet av 1300- og 1400-tallet fikk universitetet i Bologna flere fakulteter, og det ble etter hvert mulig å studere fag som medisin, astronomi, aritmetikk, filosofi, matematikk, grammatikk, teologi, hebraisk og gresk.

I dag har universitetet i Bologna omtrent 80 000 studenter fordelt på 23 fakulteter.

Bologna har flere andre betydningsfulle utdanningsinstitusjoner, som kunstakademiet Accademia di Belle Arti di Bologna og musikk-konservatoriet Conservatorio Giovanni Battista Martini.

Bologna har bevart mye av det gamle bymiljøet, med lange gatearkader, palasser og gamle kirker. Byens midtpunkt er de to store åpne plassene, Piazza Maggiore og Piazza del Nettuno med Neptunfontenen (av Giovanni da Bologna) fra midten av 1500-tallet. Ved Piazza di Porta Ravenna står byens skytsvakt, Due Torri, de to skjeve tårnene Garisenda og Asinelli, bygd på begynnelsen av 1100-tallet.

Palazzo Comunale (rådhuset) og Palazzo del Podestà hører til de mest interessante palassene fra middelalderen. Byen har mange storslagne kirker, som domkirken San Pietro og den gotiske San Petronio, påbegynt 1390, fullført først 1659, med blant annet en praktfull inngangsportal av billedhuggeren Jacopo della Quercia. Her ble keiser Karl 5 kronet av paven 1530.

Bologna het opprinnelig Felsina og var en av etruskernes viktigste byer. Romersk koloni fra 189 f.Kr. (Bononia).

I middelalderen var Bologna en viktig handelsby. Under de tysk-romerske keisere ble Bologna fristad og kjempet sammen med guelfene og paven mot keiser Fredrik 2, hvis sønn Enzio (Heinz) etter slaget ved Fossalta 1249 ble holdt som fange i Bologna til sin død. Fra 1506 og 1797 og fra 1815 til 1860 hørte Bologna til Kirkestaten. I 1860 ble byen en del av kongeriket Italia.

Under den annen verdenskrig ble Bologna utsatt for store ødeleggelser, særlig i 1943, da store deler av byen ble bombet av de allierte.

I etterkrigstiden ble Bologna raskt gjenreist, og i hele siste halvdel av 1900-tallet var byen en bastion for venstresiden og kommunistpartiet i Italia. I perioden fra 1945 til 1999 tilhørte alle borgermestrene venstresiden, blant dem Giuseppe Dozza fra kommunistpartiet, som var borgermester i 21 år fra 1945 til 1966.

2. august 1980 ble Bologna rammet av et terrorangrep, der 85 mennesker ble drept og flere hundre ble skadet som følge av et bombeattentat rettet mot sentralstasjonen i byen. En liten gruppe personer fra et høyreekstremt miljø ble arrestert og dømt for terrorhandlingen.