Fra Piazza del Duomo med domkirken og rytterstatuen av Viktor Emanuel 2. 

milano av Riccardo Romano. CC BY 2.0

Milano er en by i Italia som er hovedstad i regionen Lombardia og i Storbyområdet Milano. Byen er Italias nest største by, med 1 368 590 innbyggere (2016).

I storbyområdet bor det 3 217 673 innbyggere (2016), mens byregionen Grande Milano har over åtte millioner innbyggere og er en av de mest folkerike byregionene i Europa.

Byens borgermester fra 20. juni 2016 er Giuseppe Sala, som representerer en sentrum-venstre-koalisjon.

Milano er et av Europas viktigste finanssentre og er hovedsete for flere av de største italienske bankene. Børsen i Milano er den største og viktigste i Italia.

Industrien i Milano er mangesidig og omfatter mange store bedrifter innenfor bransjer som jern- og stålindustri, verkstedindustri og petrokjemisk industri. Milano har også mange tekstilfabrikker, og regnes som en av verdens ledende motebyer. Byen er kjent som et viktig senter for industridesign, og er også et senter for forlagsvirksomhet, markedsføring og reklamevirksomhet. Flere av de store mediehusene i Italia har hovedkontor i byen, og noen av de største dagsavisene i Italia, som Corriere della Sera, Il Sole 24 Ore og Gazzetta dello Sport, utgis i Milano.

Milano er et viktig trafikk-knutepunkt for hele Nord-Italia. Byen er omgitt av et omfattende motorveinett og er det viktigste knutepunktet for jernbanetrafikken i Nord-Italia. 

Byen er omgitt av tre store flyplasser, Malpensa, Linate og Orio al Serio, alle med betydelig internasjonal trafikk. Den største av dem er Malpensa, som ligger 45 km fra sentrum av byen.

Det offentlige transportnettet i byen består av buss, trikk og undergrunnsbane (metro). Milano har det mest omfattende metrosystemet i Italia, med en total lengde på 101 km og med 113 stasjoner fordelt på fire metrolinjer (en femte er under bygging). Det finnes også forstadsbaner og lokaltog som frakter passasjerer til og fra byen.   

Det største universitetet i Milano er det statlige universitetet Università degli Studi di Milano, grunnlagt i 1923, med omtrent 60 000 studenter (2010/2011).

En av de mest kjente utdanningsinstitusjonene i Milano er den private handelshøyskolen Università Commerciale Luigi Bocconi, grunnlagt i 1902. Universitetet Bocconi er et internasjonalt anerkjent universitet hvor tidligere statsminister Mario Monti har vært både student, professor og president.

Milano har også et stort katolsk universitet, Università Cattolica del Sacro Cuore (UCSC), med over 40 000 studenter. Den tekniske høyskolen Politecnico di Milano er også en stor og viktig utdanningsinstitusjon. I tillegg finnes det en rekke andre større og mindre universiteter og høyskoler.

Milano har et av verdens største og mest berømte operahus, Teatro alla Scala, som ble innviet i 1778. Det finnes i tillegg en rekke andre konserthus og teatre i byen, blant dem Piccolo Teatro og Teatro degli Arcimboldi.  

De mest populære lagidrettene i Milano er fotball, basketball, volleyball og ishockey. Milano er den eneste byen i Europa som har to fotballag som begge har vunnet Mesterligaen (Champions League). Milan har vunnet Mesterligaen sju ganger (senest i 2007), mens Inter har vunnet tre ganger (senest i 2010). Begge spiller sine hjemmekamper på Stadio Giuseppe Meazza (også kjent som Stadio San Siro), med en kapasitet på over 80 000 sitteplasser.

Milano var både start- og målby for sykkelrittet Italia rundt (Giro d'Italia) fra 1909 til 1960; etter 1990 har rittets siste etappe vanligvis (med noen unntak) hatt målgang i Milano. 

Milano er en by med mange store og imponerende monumenter. Det mest iøynefallende er byens domkirke, il Duomo, som ble påbegynt på 1300-tallet og som er et av Europas største kirkebygg. Domkirken er bygd av hvit marmor med fem skip i gotisk stil og er overdådig utsmykket med 2300 statuer. Like i nærheten ligger Galleria Vittorio Emanuele 2, overbygde fotgjengergallerier med butikker, restauranter og fortauskaféer. De fører til Piazza della Scala med den verdensberømte operaen Teatro alla Scala, bygd i 1776–1778. Castello Sforzesco ved den store parken Sempione inneholder huset Sforzas palass, hovedsakelig fra 1400-tallet.

Et av de mest kjente museene i byen er Brera-galleriet (Pinacoteca di Brera), som inneholder kunstskatter av blant andre Bellini, Mantegna, Tintoretto, Tizian, Rafael og Caravaggio. Leonardo da Vincis berømte freskomaleri Nattverden befinner seg i refektoriet i klosteret Santa Maria delle Grazie.

Milano hadde i sin tid mange kanaler, og mye av vare- og persontransporten foregikk vannveien. I dag er det bare noen få av dem igjen, deriblant Naviglio Grande, som ble påbegynt på 1100-tallet. 

I perioden etter 1960 har bybildet i Milano i større og større grad blitt preget av nye og store kontor- og forretningsbygg. Pirelli-skyskraperen fra 1961, som ligger i nærheten av sentralbanestasjonen (Stazione Centrale), var i lang tid Italias høyeste bygning med sine 127 meter, men ble passert i 2010 av Palazzo Lombardia (161 meter), som i sin tur ble forbigått i 2012 av Torre Hines -– Cesar Pelli, hovedkontor for banken UniCredit, som med sine 231 meter er Milanos og Italias høyeste skyskraper. 

Milano er administrativt inndelt i ni soner, der sone 1 utgjør sentrum av byen. 

Milano (Mediolanum) ble sannsynligvis grunnlagt av en keltisk stamme (insubrene) rundt år 400 fvt., men kan ha blitt grunnlagt enda tidligere, rundt år 600 fvt. Byen ble erobret av romerne i 222 fvt., og ble etter hvert den viktigste byen i Gallia Cisalpina, med mange store og imponerende bygninger, deriblant et stort amfiteater, som det i dag bare finnes rester av. 

Keiserne Diokletian og Maximian gjorde byen til residensby fra slutten av 200-tallet evt. På 300-tallet evt. ble byen et viktig politisk, kulturelt og religiøst sentrum. Keiser Konstantin utstedte i 313 det såkalte Milano-ediktet, som skulle sikre religionsfrihet og som innebar slutten på forfølgelsen av de kristne. Kristendommen fikk etter dette et godt fotfeste i byen, mye takket være St. Ambrosius, (biskop 374–397), som i dag er byens skytshelgen

Da keiser Honorius flyttet sin residens til Ravenna i år 402 gikk det nedover med byen, som ble plyndret av hunerne ved midten av 400-tallet.

Etter folkevandringskrigene kom Milano i 569 under langobardene, som gjorde Pavia til hovedstad. Under ledelse av erkebiskopen stod Milano stadig i motsetningsforhold til de arianske langobarder, inntil Karl den store erobret byen i 774. I de urolige tidene som fulgte, ble erkebiskopen den førende i motstanden mot keiser og lensherrer. Milano fikk egen forfatning og gikk i spissen for det lombardiske byforbund, som beseiret keiser Fredrik Barbarossa i slaget ved Legnano i 1176. På 1200-tallet økte adelsslektenes innflytelse. Huset Visconti fikk herredømme i 1277 og oppnådde hertugtittel i 1395. Slekten døde ut i 1447, og deretter kom Francesco Sforza til makten. Milano var en av de mektigste statene i Italia i senmiddelalderen.

I 1540 kom byen under Spania, og i 1706 under Østerrike. Napoleon tok byen i 1796 og gjorde den til hovedstad i sitt italienske lydrike. Etter Wienkongressen kom Milano igjen under Østerrike. I 1848 brøt det ut et opprør som for en tid drev østerrikerne ut av byen. Den norditalienske frihetskampen førte til at Lombardia med Milano ble forent med kongeriket Sardinia i 1859 og gikk inn i den nye nasjonalstaten Italia i 1861. Som landets fremste industriby har Milano vært utgangspunkt for både arbeiderbevegelsen og fascismen.

Milano ble Italias største by på 1920-tallet, da byens innbyggertall passerte 900 000, noe som var høyere enn innbyggertallet i Napoli, byen som til da hadde vært størst i Italia. I løpet av 1930-tallet overtok Roma tronen og ble Italias største by.  

Under andre verdenskrig ble byen utsatt for omfattende bombeangrep, og deler av byen ble ødelagt. I perioden 1945–1975 var Milano preget av stor befolkningsvekst. I 1973 hadde byen 1 743 000 innbyggere, mot 1 347 000 i 2012. Etter 1975 har folketallet i nabokommunene økt kraftig, og storbyområdet Milano er i dag det største i Italia, og blant de største i Europa. Det er relativt mange innbyggere i Milano med utenlandsk opprinnelse (anslagsvis 15 prosent), mange av dem fra Asia, Sør-Amerika og Afrika.  

Etter år 2000 har bybildet til en viss grad blitt forandret. Biltrafikken er forsøkt redusert i sentrum av byen, og kollektivnettet bygges ut med blant annet to nye metrolinjer. I området rundt sentralstasjonen, Piazza della Repubblica og Porta Garibaldi bygges det mange nye og store kontor- og forretningsbygg.

Milano var vertsby for verdensutstillingen i 2015. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.