Lastebil med tipp
Lastebiler finnes i flere varianter avhengig av hva de skal brukes til. Denne har åpent plan som kan tippes, og er godt egnet til transport av løsmasse.
Av /Scania.
Lastebil

Lastebiler finnes i flere varianter avhengig av hva de skal brukes til. Øverst: Lastebil med åpent plan (3-akslet grusbil med boggi) der to aksler er mindre enn to meter fra hverandre. I midten: 4-akslet semitrailer, der tilhengeren er festet til en svingskive på trekkvognen. Nederst: 6-akslet vogntog, der trekkvognen også er lastevogn. Både bilen og henger har boggi.

Av /Store norske leksikon ※.
Modulvogntog.
Modulvogntog er et vogntog med lengde opptil 25,25 meter
Modulvogntog.
Dolly er en hjulenhet man benytter for å kople en semihenger til en lastebil og kople det til et modulvogntog.
Lastebil

Elektrisk distribusjonsbil hos Bring. Flere firmaer eksperimenterer nå med elektrisk drift av lastebiler.

Av /Posten Norge.

Lastebil er en bil som benyttes til å frakte gods i løs eller fast form. Lastebiler finnes i flere varianter avhengig av hva de skal brukes til. Hovedområdene for lastebiltransport er oppdrag innen bygg og anlegg, distribusjon innen byområder, nasjonale og internasjonale transporter, spesialtransporter, landbrukstransport, tank og bulk, oppdrag for transportsentraler, samt miljø- og renovasjonskjøring.

For sjåfører er det krav om førerkort for den kjøretøyklassen som gjelder for kjøretøyet (klasse C). Yrkessjåførkompetanse må fornyes med etterutdanning hvert femte år.

Kjøretøyer (bil og henger) med tillatt totalvekt på over 3,5 tonn eller lengde på over 5,5 meter regnes som tunge kjøretøyer. Avhengig av biltype kan kjøretøykombinasjonen være opptil 60 tonn.

Statens vegvesen fastsetter tekniske krav til lastebiler. I tilsyn kontrollerer de at lastebilene er i forskriftsmessig stand. Årlig må lastebiler inn til EU-kontroll. Kontrollarbeidet omfatter også bruksområdet til ulike lastebilkombinasjoner. Ved kontroll ute i trafikken kontrolleres at bilen er riktig merket, at lasten er sikret på forskriftsmessig måte, og at den følger krav til vekter og dimensjoner.

Lastebiler kan være bygget med flak, kapell eller containere for ulike vareslag. Flak er lasteplan med vegger, hvor lasten festes i gulvet. Kapell består av gulv, vegger og tak. Kapellet består ofte av presenning som monteres i en ramme. Det gjør det enkelt å komme til med truck for lasting og lossing.

Typer

Tømmerbil i Namdalseid

Tømmertransport på veg foregår som regel med spesialbygde lastebiler. Tømmervogntog kan være 24 meter lange og 4 meter høye.

Av /Statskog SF.
Lisens: CC BY NC 2.0

Ulike lastebiltyper kan koples i forskjellige varianter for å utnytte materiellet best mulig, men kan ikke overstige veimyndighetenes bestemmelser for vekt, lengde og høyde. Det er også egne krav til tilhengerkoplingen avhengig av type vogntog.

EU ønsker å standardisere vekter og dimensjoner, men nasjonale avvik gjør dette vanskelig. For eksempel er modulvogntog på opptil 32 meter under utprøving i Sverige. I Norge har vi egne regler for tømmervogntog og modulvogntog.

Vogntog

Vogntog er en trekkbil med tilhenger (slepevogn).

Lengden på vogntoget måles etter at bilen og hengeren er sammenkoplet. Lastebil og slepevogn (henger) kan være inntil 19,5 meter, og trekkbil og semitrailer kan være inntil 17,5 meter.

Tømmervogntog kan være 24 meter og modulvogntog 25,25 meter.

Modulvogntog
Det finnes flere typer vogntog ut fra hvilke bil- og hengertyper som kombineres. Illustrasjonen viser eksempel på en lastebil påkoplet en såkalt «dolly» med semitrailer.
Av .

Semitrailer

En semitrailer er en tilhenger som har en innvendig lastelengde på 13,6 meter og en innvendig bredde på 2,4 meter. Innvendig høyde kan variere mellom 2,3 og 3,0 meter. Semitraileren koples til en trekkbil og utgjør da et komplett kjøretøy. EU har en generell lengde på 18,75 meter, mens Norge har en særgrense på 19,5 meter.

MAN Lastebil

En semitrailer (godstilhenger) har en innvendig lastelengde på 13,6 meter og en innvendig bredde på 2,4 meter. Innvendig høyde kan variere mellom 2,3 og 3,0 meter. Semitraileren koples til en trekkbil og utgjør da et komplett kjøretøy.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

34,5 meter lange vogntog

Sverige har fra desember 2023 tillatt 34,5 meter lange modulvogntog på 59 000 km av det statlige veinettet. I tillegg kommer kommunale tilkjørselsveier. Danmark vil etter hvert tillate slike vogntog som en forsøksordning. Regjeringen Støre har kunngjort at slike vogntog også skal testes i Norge. I Finland har slike vogntog vært tillatt på utvalgte deler av vegnettet siden 2019.

Fordelene med lengre vogntog er at det kreves færre vogntog for å frakte like mye gods. Utslippene fra tungtrafikk kan reduseres mellom 4–6 prosent med slike vogntog.

Spesialbiler

Søpplebil
Lastebil spesialbygget for innsamling og transport av søppel.
Av /Scania.
DAF lastebil
Tankbil for transport av bensin eller ligende, av typen DAF XF, Euro 6.
DAF lastebil
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lastebiler for temperaturregulerte varer har kjøleaggregat som regulerer temperaturen i lasterommet. Slike aggregater drives gjerne med en egen dieselmotor. Elektriske aggregater er også mulig.

Spesialbiler kan også være biler som frakter og legger ut asfalt. Bilen og hengeren er utstyrt med «baljer» som holder på varmen og gjør det enkelt å tippe ut asfalten akkurat der man vil ha den. Andre spesialbiler er lastebiler med kran, anleggsbiler, brannbiler, melkebiler, biler spesialbygd for bred og tung last, sementbiler og tankbiler til ulike flytende godstyper.

Varebiler

Varebiler er en egen type biler for varetransport og finnes i mindre versjoner enn lastebiler. Det betyr at de tar mindre og lettere volumer.

Sentrale bestemmelser

Vekt

Offentlige veier er klassifisert i ulike vektklasser etter hvor tung aksellast veien tåler. Klassifikasjonene er listet i riksveglisten til Statens vegvesen. Vektklasse BK10 er eksempelvis veier som tåler ti tonn akseltrykk. Det meget omfattende og detaljerte regelverket er tatt inn som egne forskrifter.

Nyttelasten til en lastebil er avhengig av flere faktorer, for eksempel lengde og høyde på vogntoget, motoreffekten, totalvekt på bil og henger, aksel- og boggilast. Boggilast er den samlede tyngde som blir overført til veien fra hjulene fra en boggi med akselavstand 1,20–1,79 meter. Aksellast er den samlede tyngden som blir overført til veien fra hjulene på én aksel.

Avhengig av antall akslinger kan vekten på forskjellige lastebiler variere svært mye. Også avstanden mellom akslingene påvirker vekten. Det er en regel om at 20 prosent av vekten skal være på styrende hjul. Dersom man bruker forskjellig tilhenger til ulike oppdrag må man beregne nyttelasten på nytt ved bytte av henger.

Overlast er mer last enn det som er lovlig på et kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. Ved kontroll utsteder kontrollmyndighetene gebyrer for overlast.

Høyde

Høyden på vogntoget kan også kreve egne tilpasninger. I veglisten til Statens vegvesen kan man se om det er høydebegrensninger på veinettet. Har en tilhenger totalvekt over 20 tonn og høyde over 4 meter, så kreves det installert et stabilisatorstag dersom vogntogets totalvekt blir over 42 tonn. Høyden kan ikke overstige 4,5 meter i slike vogntog.

Tømmervogntog

Veglister, som oppdateres årlig av Statens vegvesen, viser hvilke veier som er tillatt for tømmervogntog. På nærmere angitte veier kan lengden være 22 eller 24 meter. På øvrige veier er maksimal lengde 19,5 meter.

Slepevogn med 4 aksler kan ha 4 meter høyde, 5 aksler 4,20 meter og når kjøretøyet har godkjent elektronisk stabiliseringskontroll og 4 eller flere aksler er det fri høyde, men med de begrensninger som følger med tunneler og underganger.

Veilistene angir også høyeste tillatte vekt på kjøretøyet. De tyngste kjøretøyene kan veie 50, 56 eller 60 tonn avhengig av beskrivelse i veilisten. De tyngste kjøretøyene har også flere tekniske krav som må oppfylles.

Veilistene til Statens vegvesen må sjekkes før man iverksetter denne typen transport.

Sikring av last

Riktige stropper er viktig for å sikre at lasten er sikret under transport.
.
Lastebil
Sjåføren har et selvstendig ansvar etter veitrafikkloven for å sikre lasten slik at det ikke oppstår fare eller skade. I kontroll kan veitrafikkmyndighetene kontrollere at sikring av last er utført på forskriftsmessig måte. Ved førerprøve til lastebil er dette en del av førerprøven.
Lastebil
Lasting av container
Lasting av container på lastebil.

Det er mange ulike tiltak ved sikring av last for å hindre uhell i forbindelse med lastebiltransport. De største kreftene virker vanligvis fremover ved oppbremsing, men også sideretningen er det viktig å sikre. Det kan også være nødvendig å ha utstyr som sikrer mot brann eller annen skade fra lasten ved uhell.

Hovedmetoder er surring, låsing, stenging eller en kombinasjon av disse, for å hindre at lasten beveger seg under kjøring. Surring skjer ved hjelp av surremateriell (lastestropper, tau, med videre). Låsing skjer ved hjelp av bolter, skruer, klemmer, med videre. Stenging skjer ved at man legger noe inntil lasten som gjør at den ikke kan bevege seg. Det kan være delevegger, stolper, klosser, lemmer, med videre. Rullende gods, for eksempel papirruller, rør, eller lignende, sikres med klosser og surring. Hjelpemidler kan være ståltau, kjetting, strammeredskap og annet sikringsutstyr (for eksempel kantbeskyttere, presenning, med videre). Ekstra tunge kolli og last med ujevn overflate kan sikres ytterligere med kjetting, men kjettinger kan få brudd avhengig av den kraften de utsettes for. Produsenten av det godset som skal sikres kan også ha egne krav til sikker transport.

Sikring av last omhandler også hvordan godset plasseres i lasterommet. Godsbærere (paller, med videre) skal generelt festes til kjøretøyet slik at de ikke kan bevege seg under kjøring.

Reglene for sikring av last følger av bestemmelsene i vegtrafikklovens paragraf 3 (den såkalte «grunnregelen»). Dette er utdypet i Forskrift om bruk av kjøretøy, som sier at godset ikke skal slepe på veien og skal være jevnt fordelt mellom hjul på samme aksling. Godset skal være sikret slik at det ikke faller av kjøretøyet og holdes innenfor kjøretøyets bredde. Vekten skal være plassert slik at minst 20 prosent av kjøretøyets totalvekt hviler på forhjulene.

European Best Practice Guidelines on Cargo Securing for Road Transport er de europeiske normer for sikring av last og gjelder i store deler av EU/EØS inklusiv Norge og er norsk standard: EN 12195, lastsikring på kjøretøy.

I kombinert transport kan kravene til sikring av last være strengere enn om man bare bruker én type transport.

Vinterdekk

Vogntog må bruke vinterdekk merket med 3PMSF på styrende foraksel og drivhjul. Vinterdekk kan være med eller uten pigger. Det er også krav om å ha med kjetting og andre hjelpemidler på vinterføre. Kjetting skal medfølge lastebiler over 3500 kilo. Kjettinger må være tilpasset hjuldimensjonen, i god stand, uten skadelig rust og ha gode pigger. Det kan være stor forskjell på kjettingkvaliteten.

Statens vegvesen fastsetter regelverk og kontrollerer at lastebiler har riktige dekk. Oppdages brudd på regelverket gis det gebyr av vegvesenets kontrollører. I særlige grove tilfeller kan det også gis bruksforbud.

Motor

Elektrisk lastebil
Volvos Electric er den første serieproduserte lastebilen med elektrisk motor i bruk i Norge.
Av /NTB.
Scania lastebilmotor
16-liters lastebilmotor fra Scania.
Av /Scania.

Lastebilmotorer måles gjerne etter drivstofføkonomi, serviceopplegg, restverdi ved salg, kraft, ytelse, produktivitet og livssykluskostnader.

Motorens størrelse og type tilpasses det kraftbehovet som er nødvendig for å løse de oppgaver lastebilen skal utføre. Et kjøretøy som skal frakte lett gods trenger ikke like mye kraft som for eksempel en tømmerbil.

De fleste lastebiler har diesel- eller bensindrevne firetaktsmotorer, men også andre energikilder brukes. Det har for eksempel kommet flere elektriske lastebilmotorer de senere årene. Elmotoren ble benyttet i lastebiler frem til 1920-tallet da forbrenningsmotoren utkonkurrerte andre motoralternativer takket være tilgang til bensin og diesel over hele verden. Det var først etter at batteriteknologien ble bedre at elektriske motorer igjen har blitt et alternativ i lastebiler. Elmotoren har null eksosutslipp og lavere støy. Ulempen er fortsatt at lastebilene blir forholdsvis mye dyrere i innkjøp enn lastebiler med forbrenningsmotor.

Det er også lastebiler med elmotor som henter energien via en pantograf (kontaktledninger) slik trolleybusser gjør det. Da går de i en fast rute mellom to punkter. Batterier er likevel den mest vanlige energikilden. Ulempen med elmotoren er begrenset rekkevidde og krav om ladestasjoner underveis. Det mest vanlige er at de benyttes i nærtransport på dagtid og lades om natten.

Mange lastebiler er drevet av naturgass. De vanligste gasstypene er komprimert naturgass (CNG), flytende naturgass (LNG), komprimert biogass (CBG) og flytende biogass (LBG). Bioetanol kan benyttes i dieselmotorer, men krever en tilpasning av motorene siden etanol er svært brannfarlig. Biodiesel kan også benyttes som drivstoff og blandes med vanlig diesel i lastebiler. Syntetisk biodiesel er også et alternativ.

Hydrogen er også mulig å bruke som drivstoff i lastebiler. Flere transportbrukere, energiselskaper og offentlige myndigheter har gått sammen om å bygge ut en infrastruktur for bruk av hydrogen i lastebiler.

Kjøleaggregat

Kjøleaggregat i lastebiler benyttes for at temperaturfølsomme varer skal ha riktig temperatur under transport.

Transportkjøleaggregater bruker ofte diesel som energitilførsel. Ulempen er støy og utslipp av karbondioksid. Det finnes også kjøleaggregater basert på gass, som har høy renhetsgrad og lavt støynivå. Aggregater med lavt støynivå er viktig ved for eksempel nattlevering av varer til butikker i boligområder.

Utslippskrav

Forbrenning i motoren skjer ved at det brennbare materiale (hydrokarboner), luft (oksygen) og nitrogen antennes ved hjelp en gnist fra tennpluggen. Som i andre forbrenningsmotorer er det effekttap gjennom eksosen, kjølesystemet og friksjon. Virkningsgraden i en dieselmotor er om lag 50 prosent og i en bensinmotor 35 prosent. I eksosen etter forbrenningen slippes det dessuten ut helse- og miljøskadelige gasser som karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx) og hydrokarboner (HC). Myndighetene har gjennom årene skjerpet kravene til utslipp.

Eurostandarder regulerer utslippskrav til motoriserte kjøretøyer. Euro 6 (2014) er gjeldende standard (per 2021). I standarden settes følgende utslippsgrenser:

  • Partikler: 0,1 gram per kilowattime (g/kWh)
  • NOx (nitrogenoksider): 0,4 g/kWh
  • HC (hydrokarboner): 0,13 g/kWh
  • CO (karbonmonoksid): 1,5 g/kWh
  • CO2 (karbondioksid): Ingen

Utslippene kan reduseres ved å resirkulere eksosen, men det fører til mer sot og hyppigere bytte av partikkelfilter. Høyere innsprøytingstrykk av drivstoff gir mindre sotpartikler. Motorer kan også optimeres ved å bruke turbo sammen med høyere innsprøytingstrykk. Det reduserer dieselforbruket og utslippene. Dette kan igjen øke NOx, og må ha en tilsetning i drivstoffet for å kunne etterbehandle avgassene. Såkalt AdBlue benyttes til dette og er en blanding av naturgass og avkalket vann. Slike tekniske innretninger og tilsetninger er nødvendig for å innfri Euro 6-kravene, og mye av utslippene fra lastebilmotorer er nå fjernet.

Drivlinje og akselkombinasjoner

Valg av gir er viktig for at motoren skal arbeide så lett som mulig. Kraftoverføringen fra motor til drivhjul går via kopling, girkasse, mellomaksel og bakaksel, som er lastebilens drivlinje. Girkassen kan være manuell eller automatisk. Den kan være delt inn fra ett til seks gir, og for tunge biler også med halvt gir. Det er også manuelle girkasser med elektronisk styring (såkalt I-shift). Enkelt forklart er det sensorer som forvelger neste gir slik at girskiftene blir så myke som mulig.

Mellomakselen overfører kraften mellom girkassen og bakakselen, som har en «differensial» for å overføre lik trekkraft til drivhjulene under kjøring. Der er mulig med flere akselkombinasjoner og drivakselkombinasjoner:

  • 4×2: To aksler og drift på den ene
  • 6×2: To bakaksler og drift på den ene
  • 6×4: Tre aksler og drift på to

Bremser

Moderne tunge kjøretøyer har avanserte bremsesystemer, blant annet elektronisk styrte bremsesystemer (EBS), stabiliseringsprogrammer (ESP) og blokkeringsfrie bremser (ABS). De fleste tungbilprodusentene har bremsesystemer som virker sammen med tilhengerens bremser og bidrar til bedre trafikksikkerhet enn på eldre lastebiler.

Regelmessig tilsyn og test av bremser er viktig for vedlikehold av lastebilen. Bremseeffekten kan avta over tid og vil kreve ettersyn. Bileier må ha rutiner for service og vedlikehold både av bremser og andre vitale risikofaktorer på bilen.

Transport av påhengstruck

Forskrift om bruk av kjøretøy tillater fra 29. mars 2021 at lastebilen kan henge en truck bak på lastebilen. Trucken kan være 1,5 meter i tillegg til lengden på 19,5 meter for normalvogntog og 17,5 meter for trekkvogn/semihenger. Trucken kan plasseres både bakpå bilen, eller på tilhenger eller semitrailer. Det er også mulig på 24 meter og 25,25 meter vogntog, men da må ikke trucken øke lengden på kjøretøyene.

For vogntog lengre enn 19,5/17,5 meter som kan kjøres på 24-meters/modulvogntogvegnettet, kan også trucken benyttes, men ikke med totallengde ut over 24 meter eller 25,25 meter. Her vil trucken altså inngå i lengdeberegningen.

Skilt og lys må uansett være synlige under kjøring. Trucken må også tilfredsstille krav til underkjøringshinder.

Økonomi

Lastebiler ved lastedokk i Aberdeen
.
Lisens: CC BY 2.0
Trelleborg

Semitrailere venter på å komme ombord i fergen til Tyskland i Trelleborg, Sverige, 26. juni 2019.

Trelleborg
Av /Shutterstock.

Prising av lastebiltjenester kan være kompliserte regneoperasjoner. Man kunne tenke seg at man tok en fast pris per kilometer, men det fungerer ikke fordi det finnes ikke like oppdrag. Volum og vekt varierer. Like så utkjørt distanse, kjøreforhold, trafikkmønster, med videre.

Kostnadene per fraktet enhet varierer også. Alt etter type kjøring må bilen ha angitt nyttelast og utstyrskrav. Investeringene i bilen vil variere etter hva slags kjøretøy, utstyr og motorstørrelse det er snakk om. Kjøringens art og driftstid påvirker også kostnadsbildet. En del av bildriftskostnadene er faste kostnader som påløper uavhengig av oppdragene. Ved kort kjøredistanse blir andelen faste kostnader høyere. Det gjør at fast kilometerkostnad ikke egner seg for godstransport. Lønn til sjåfør er basert på allmenngjort tariffavtale i Norge, mens det internasjonalt kan være mange forskjellige lønnssystemer. I lokal distribusjon utgjør kjøretid for sjåføren en mindre andel av arbeidsdagen enn andre oppgaver knyttet til lossing og lasting. Kostnader for transportoppdrag er dermed ikke så lett å beregne og er avhengig av den løsningen som velges.

For transportkjøper blir det mange faktorer som skal vurderes før man inngår transportavtale. Samarbeidet mellom transportør og kunde har også betydning for resultatet. Svikt i kommunikasjon kan lett føre til bomturer, feilleveringer og avvik. Gode analyser av løsninger er et godt utgangspunkt for mer effektiv lastebildrift.

Finansiering av lastebiler kan skje med egne oppsparte midler, lån eller leasing. Leasing er en mellomting mellom leie og låne. Det betyr at utleier, som kan være en bank eller et forsikringsselskap, har eiendomsretten til lastebilen, mens leieren har bruksretten for en periode på 3–5 år avhengig av leasingavtalen. Fordelen for transportør er at man får en fast kostnad i leieperioden og kan kostnadsføre utgiftene til leasing. Et alternativ er å låne penger og betale ned disse med avdrag og renter. Da har man også risikoen for eventuelle ekstrakostnader. Uansett kommer i tillegg driftskostnader til sjåfører, drivstoff, offentlige avgifter og så videre.

Førerkort

Lastebiler er delt inn i flere førerkortklasser:

  • C1: lett lastebil totalvekt inntil 7,5 tonn (alderskrav 18 år)
  • C1E: lett lastebil med henger totalvekt inntil 12 tonn (alderskrav 18 år)
  • C: stor lastebil (alderskrav 21 år)
  • CE: vogntog med tilhenger eller trekkbil med semihenger (alderskrav 21 år)

Det er også krav om synstest. Dersom man må bruke briller eller linser, må de alltid benyttes under kjøring. Førerkort for tunge kjøretøy gjelder i fem år til man fyller 70 år. Deretter må man ha årlig legeerklæring for å kunne fortsette å kjøre lastebil.

Private kjøreskoler og videregående skoler tilbyr opplæring. Før man kan begynne opplæring på lastebil må man ha førerkort for personbil (klasse B). Opplæringen kan starte to år før man kan ta førerkort i den aktuelle klassen.

Dersom man ønsker å arbeide som lastebilsjåfør i godstransport mot vederlag, må man også ha yrkessjåførkompetanse. Dersom man har lastebilsertifikat fra før 10. september 2009, slipper man å ta grunnutdanningen, men må ta etterutdanning i faget hvert femte år. Kompetansebeviset er en ekstra påføring på førerkortet (kode 95).

Historie

Svensk lastebil fra 1908
/Scania.
Melkebil, ca. 1940-tallet
Mjølkebil med mjølkespann i Furnesvegen i Hamar, 1940-tallet.
Av /Anno Domkirkeodden/Digitaltmuseum.

Sverige er vårt nærmeste produksjonsland for lastebiler. Söderholm (1901) var det første lastebilmerket i Sverige. Senere fikk vi Scania og Volvo. Vabis ble merke nummer to, som var en forkortelse av VagnfabriksAktiebolaget i Södertälje (1902). I dag er dette altså Scania. Tidaholm (1903) ble en konkurrent til Vabis, som ble Scania-Vabis før man i moderne tid nøyet seg med Scania. Tidaholm ble lagt ned i 1933. Scania-Vabis ble ett selskap fra 1911 og fikk konkurranse fra Volvo i 1928.

I 1920 fikk lastebilene luftgummislange i hjulene, som forbedret lastebilenes komfort og lasteevne. Sammen med utbygging av veinettet førte dette til vekst i lastebiltrafikken på bekostning av jernbanen. Bedre kvalitet på lastebilene førte også til raskere utskifting av bilene og etablering av et bruktmarked som gjorde det mulig for flere å komme inn i transportyrket. En ny lastebil kunne tidlig på 1920-tallet koste opp mot 3000 kroner, og en brukt omtrent halvparten. Med flere tilbydere av godstransport fikk man også prispress og økt konkurranse i transportmarkedet.

Lastebilvirksomheter fikk også behov for å organisere seg, noe som førte til etablering av sammenslutninger og organisasjoner. Christiania Vognmannsforening (1881) var en forening for yrkesvognmenn. Det ble etter hvert etablert kjørekontorer og senere transportsentraler som samordnet bestillingene. Transportsentralen i Oslo (1927) bidro til å organisere arbeidsforholdene for lastebileierne. Kundene fikk også et kontaktpunkt hvor de kunne bestille transportoppdrag.

Etter andre verdenskrig ble det laget en ny samferdselslov, som også førte til vekst i markedet. I 1951 ble importstoppen av lastebiler opphevet, og omfanget kunne få enda større vekst. Med større og raskere lastebiler kunne lastebileiere ta nye markedsandeler. Rutelignende trafikk ble satt opp av enbilseiere og små transportselskaper langs jernbanen, og tok markedsandeler fra datidens jernbanetrafikk. De nye aktørene fikk betydelige konkurransefortrinn og kunne jobbe mye. Mange grossister og industribedrifter avviklet sine transportavdelinger da de så at å bruke enbilseiere ga dem forutsigbare kostnader som ofte var lavere enn å ha en egen transportavdeling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg