Fra Cisapasset (Passo della Cisa) på grensen mellom Toscana og Emilia-Romagna.
Appenninene er en fjellkjede i Italia som strekker seg gjennom hele halvøya og er om lag 1400 km lang.
Navnet Appenninene er svært gammelt, opprinnelig bare brukt om den norditalienske delen som i lang tid dannet den romerske republikkens naturlige grense.
Appenninene er en gren av den alpine foldesone og henger i nordvest sammen med Vestalpene. Grensen mellom de krystallinske Alpene og Appenninene, som for det meste er bygd opp av kalkstein, kan trekkes fra Savona og vestover, gjennom Altare-passet til Ceva ved elven Tanaro. Dette passet er den laveste overgang over Appenninene nord for Calabria.
Fra Altare-passet strekker fjellkjeden seg mot øst, Appennino Ligure og videre mot sørøst, Appennino Tosco–Emiliano. Deretter bøyer den av sørover gjennom Umbria og fortsetter i Appennino Abruzzese, den høyeste delen av Appenninene. Høyeste parti er Gran Sasso d'Italia med Gran Corno, 2912 meter over havet. Lengst i sør fortsetter fjellene som Appennino Calabrese. Over Sicilia har Appenninene i en tidligere periode hatt sammenheng med Atlas-systemet i Nord-Afrika. Appenninene hadde under istiden lokale breer i enkelte av de høyestliggende områder. Her finnes derfor glasialt utformede daler, botner, tinder og skarpe egger. I det alt vesentlige viser imidlertid Appenninene rolige, slanke former.
Skoggrensen når opp til 2000 meter over havet. Ovenfor er det gress- og buskvegetasjon (maki og annet). Opp til 500 meter over havet vokser oliven og frukt, til 1000 meter over havet eike- og kastanjeskog og fra 1000 til 2000 meter over havet er det bøke- og barskog.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.