Appenninene, it. gli Appennini, fjellkjede i Italia, strekker seg gjennom hele halvøya, ca. 1400 km lang.

Appenninene er en gren av den alpine foldesone og henger i nordvest sammen med Vestalpene. Grensen mellom de krystallinske Alpene og Appenninene, som for det meste er bygd opp av kalkstein, kan trekkes fra Savona og vestover, gjennom Altare-passet til Ceva ved elven Tanaro. Dette passet er den laveste overgang over Appenninene nord for Calabria.

Fra Altare-passet strekker fjellkjeden seg mot øst, Appennino Ligure og videre mot sørøst, Appennino Tosco–Emiliano. Deretter bøyer den av sørover gjennom Umbria og fortsetter i Appennino Abruzzese, den høyeste delen av Appenninene. Høyeste parti er Gran Sasso d'Italia med Gran Corno, 2912 moh. Lengst i sør fortsetter fjellene som Appennino Calabrese. Over Sicilia har Appenninene i en tidligere periode hatt sammenheng med Atlas-systemet i Nord-Afrika. Appenninene hadde under istiden lokale breer i enkelte av de høyestliggende områder. Her finnes derfor glasialt utformede daler, botner, tinder og skarpe egger. I det alt vesentlige viser imidlertid Appenninene rolige, slanke former.

Appenninene har en rekke elver, men bare tilløpene til Po i nord, og elver som Arno, Tevere (Tiber), Garigliano og Volturno i (sør)vest fører vann hele året; de øvrige kan være helt tørre i lange perioder.

Skoggrensen når opp til 2000 moh. Ovenfor er det gress- og buskvegetasjon (maki o.a.). Opp til 500 moh. vokser oliven og frukt, til 1000 moh. eike- og kastanjeskog og fra 1000 til 2000 moh. er det bøke- og barskog.

Navnet Appenninene er meget gammelt, opprinnelig bare brukt om den norditalienske del som i lang tid dannet den romerske republikks naturlige grense.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.