Appenninene er en fjellkjede i Italia som strekker seg gjennom hele halvøya og er ca. 1400 km lang.

Navnet Appenninene er meget gammelt, opprinnelig bare brukt om den norditalienske del som i lang tid dannet den romerske republikks naturlige grense.

Appenninene er en gren av den alpine foldesone og henger i nordvest sammen med Vestalpene. Grensen mellom de krystallinske Alpene og Appenninene, som for det meste er bygd opp av kalkstein, kan trekkes fra Savona og vestover, gjennom Altare-passet til Ceva ved elven Tanaro. Dette passet er den laveste overgang over Appenninene nord for Calabria.

Fra Altare-passet strekker fjellkjeden seg mot øst, Appennino Ligure og videre mot sørøst, Appennino Tosco–Emiliano. Deretter bøyer den av sørover gjennom Umbria og fortsetter i Appennino Abruzzese, den høyeste delen av Appenninene. Høyeste parti er Gran Sasso d'Italia med Gran Corno, 2912 moh. Lengst i sør fortsetter fjellene som Appennino Calabrese. Over Sicilia har Appenninene i en tidligere periode hatt sammenheng med Atlas-systemet i Nord-Afrika. Appenninene hadde under istiden lokale breer i enkelte av de høyestliggende områder. Her finnes derfor glasialt utformede daler, botner, tinder og skarpe egger. I det alt vesentlige viser imidlertid Appenninene rolige, slanke former.

Appenninene har en rekke elver, men bare tilløpene til Po i nord, og elver som Arno, Tevere (Tiber), Garigliano og Volturno i (sør)vest fører vann hele året; de øvrige kan være helt tørre i lange perioder.

Skoggrensen når opp til 2000 moh. Ovenfor er det gress- og buskvegetasjon (maki og annet). Opp til 500 moh. vokser oliven og frukt, til 1000 moh. eike- og kastanjeskog og fra 1000 til 2000 moh. er det bøke- og barskog.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.