innvandring

Innvandrere må ofte lære seg et nytt språk. Bildet viser noen av øvingsoppgavene til en deltaker på norskkurs.
Norskkurs
Av /NTB scanpix.

Innvandring er innflytting til et land eller en stat for å bosette seg der.

Faktaboks

også kjent som:
immigrasjon

Innvandringen til Norge består av mange ulike grupper, som for eksempel arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere, flyktninger, utdanningsinnvandrere og personer med norsk bakgrunn som flytter tilbake til Norge etter å ha bodd en periode i utlandet.

Nettoinnvandring er innvandring minus utvandring. Se også innvandrer, migrasjon og norsk innvandringshistorie.

Innvandring til Norge

Grafen viser hvordan innvandringen til Norge har utviklet seg siden 1960.
Innvandring til Norge, 1960-2018
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter at EU ble utvidet i 2004 var det stor økning av arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene til Norge. Polske bygningsarbeidere, som de fire på bildet, tok så lav betaling for sitt arbeid at norske bygningsarbeidere og håndverkere krevde strakstiltak mot sosial dumping. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Innvandringen til Norge var relativt lav fram til 1970-årene (se figur). Deretter har den steget gjennom flere faser: Arbeidsinnvandring tidlig på 1970-tallet, familieinnvandrere og asylsøkere på 1980- og 1990-tallet, og etter utvidelsen av Den europeiske union (EU) i 2004 har arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa dominert innvandringen til Norge. Særlig har det kommet mange innvandrere fra Polen og også fra Litauen.

Innvandringen fra land utenfor Europa har også hatt en klar økning de siste tiårene. I noen år har denne innvandringen vært spesielt høy, det har vanligvis vært knyttet til kriger og flyktningstrømmer. Også i 2015 og 2016 var det høy innvandring fra land utenfor Europa. Mange som kom da, var asylsøkere og flyktninger fra Syria.

Toppåret for innvandringen til Norge var 2011, med 79 500 innvandringer. Siden da har innvandringen gått ned, og i 2018 var det 52 500 innvandringer til Norge. Nedgangen skyldes først og fremst mindre innvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa og fra andre europeiske land.

Selv om innvandringen til Norge har gått ned siden 2011, er den fortsatt relativt høy sammenlignet med tidligere tider. Gjennom mesteparten av 1900-tallet var det lite innvandring til Norge, og bare siden 1970 har innvandringen ligget klart høyere enn utvandringen fra Norge.

Innvandringspolitikk

En norsk politikvinne sammen en gruppe asylsøkereStorskog grensestasjon på den norsk-russiske grensen mandag 16. november 2015. Som reaksjon på økning i antallet asylsøkere høsten 2015 ble et såkalt asylforlik vedtatt av de fleste partiene på Stortinget.
/NTB scanpix.

I 1975 innførte Stortinget innvandringsstopp. Intensjonen var ikke å stoppe all innvandring, men først og fremst å begrense arbeidsinnvandringen.

Norge hadde fortsatt behov for visse typer spesialister, og innvandrere hadde fremdeles mulighet til å få sin nærmeste familie hit i form av familiegjenforening.

Dessuten medfører internasjonale konvensjoner at Norge skal behandle asylsøknader og gi beskyttelse til dem som har behov for det.

Innvandringen til Norge består i hovedsak av flyktninger og asylsøkere, arbeidsinnvandrere, visse grupper spesialister, og familiemedlemmer til disse gruppene. I tillegg kommer en del grupper som oppholder seg i Norge midlertidig, som studenter, au pairer og sesongarbeidere.

Avtaler med EU-landene har fått stor betydning for Norges innvandringspolitikk. Det gjelder særlig EØS-avtalen som trådte i kraft i 1994, og senere også Norges tilknytning til Schengen-samarbeidet og Dublin-samarbeidet.

I 2008 vedtok Stortinget en ny utlendingslov, gjeldende fra 1. januar 2010.

Etter en kraftig tilstrømming av asylsøkere høsten 2015 ble seks av de åtte partiene på Stortinget (unntatt SV og MDG) enige om tiltak for å møte flyktningkrisen og få kontroll over situasjonen. Dette omtales som asylforliket, og ble vedtatt 3. desember 2015.

Historisk perspektiv

De tolv aspirantene i Lakkegata skoles musikkorps i Oslo 1995, med røtter i India, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Algerie, Russland, Hong Kong og Eritrea. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Innvandring har utgjort et sentralt element i utviklingen av samfunn gjennom historien. Statsdannelser som har vært mer eller mindre isolert fra innvandring, som Japan i noen århundrer før midten av 1800-tallet, hører til unntakene.

Blant de største flyttebevegelsene langt tilbake i vår tidsregning kan vi nevne folkevandringene i Europa på 400–600-tallet, de mongolske vandringer på 1200-tallet, de arabiske bevegelsene vestover fra 600-tallet, og den tyske driften østover i høy- og senmiddelalderen.

Blant de mest kjente eksemplene fra de siste hundreårene er innvandringen til USA, Canada, Australia og Sør-Amerika. Om innvandringen til USA, som var det viktigste innvandringslandet på 1800-tallet, se USAs befolkning.

Innen Europa har innvandring i århundrer vært et sentralt fenomen, særlig arbeidsinnvandring, men også flyktningestrømmer. Det er identifisert over 200 viktige innvandringsstrømmer innen Europa de siste 400 årene.

Når det gjelder innvandringen til Europa, skjedde den frem til 1970 i all hovedsak fra tidligere kolonier til «moderlandene» Storbritannia, Frankrike, Nederland og Belgia.

I 1970-årene økte behovet for arbeidskraft i flere andre land, for eksempel (Vest-)Tyskland og de skandinaviske landene, og innvandrere fra blant annet Pakistan, Tyrkia og Nord-Afrika, ofte kalt «fremmedarbeidere» eller «gjestearbeidere», gjorde sitt inntog.

Etter hvert kom mange av innvandrerne til å havne i arbeidsledighet. Med sin levestandard og sine sosiale goder har de rike delene av verden likevel opplevd et økende innvandringspress fra fattige land, og har i stor grad reagert med stadig mer restriktive bestemmelser og skjerpet kontroll.

Samtidig har mulighetene for geografisk mobilitet økt for folk som allerede befinner seg i «det gode selskap»; et eksempel på dette er EUs felles arbeidsmarked for EU-borgere.

Imidlertid finnes det enkelte land, blant annet omkring Den persiske bukt, som har underskudd på arbeidskraft og baserer seg på et stort innslag av midlertidige gjestearbeidere, primært for å sikre sine egne innbyggere gode levekår.

Etymologi

Ordet vandring er beslektet med tysk Wandel, som betyr 'forandring'. Dette peker mot det vanlige i innvandring og vandring helt allment, og at fenomener som statsdannelse og andre forandringer av politisk, sosial, økonomisk og kulturell art ofte har vært knyttet til innvandring.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Castles, Stephen & Mark J. Miller: The age of migration, 3rd ed., 2003
  • Kjeldstadli, Knut, red.: Norsk innvandringshistorie, 2003, 3 b.
  • Moch, Leslie Page: Moving Europeans: migration in Western Europe since 1650, 2nd ed., 2003

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg