Vesuv

Vesuv er den eneste virksomme vulkanen på det europeiske fastlandet, og er en typisk kjeglevulkan (stratovulkan), bygd opp av vekslende lava og askelag. Vulkanfjellet består av en nordre halvsirkelformet rest av en eldre vulkan, Monte Somma (fra før 79 evt.) og en yngre vulkankjegle sønnenfor, som ved hvert større utbrudd har forandret form og høyde. Krateret har steile vegger og en grusfylt bunn.

Foten av vulkanen er tett befolket og utbruddene har derfor voldt store ødeleggelser.

Vesuv er en sammensatt vulkan som er en del av vulkankomplekset kalles Somma-Vesuv. Dette komplekset ble bygget opp over lang tid gjennom en lang rekke store utbrudd. Monte Somma, som i dag ligger nord for Vesuv, ble dannet av flere enorme vulkanutbrudd, blant dem et utbrudd for omkring 18 000 år siden. To store utbrudd for omkring henholdsvis 8000 og 3800 år siden bidro til å bygge opp en vulkan som var mye høyere og større enn vår tids Vesuv.

Vesuvs mest berømte utbrudd var i 79 evt., da byene Pompeii, Herculaneum, Oplontis og Stabiae ble begravd. Pompeii ble rammet av aske- og lapilliregn, til dels også giftige gasser, mens Herculaneum først ble begravd av en tynn, glødende pyroklastisk strøm, og senere av slamstrømmer. Dette utbruddet har tradisjonelt vært datert til 24. august, basert på opplysninger man har funnet i et brev fra Plinius den yngre til Tacitus. Nye funn har imidlertid bidratt til at enkelte forskere mener at datoen for utbruddet må ha vært 24. oktober i 79 evt., og ikke 24. august.

Vesuv hadde et nytt stort utbrudd som begynte 16. desember i 1631 og varte til 3. januar 1632. Omtrent 4000 mennesker omkom, og mange av byene rundt vulkanen, som Portici, Somma Vesuviana, Ottaviano, Torre del Greco og Torre Annunziana ble helt eller delvis ødelagt. Titusenvis av mennesker ble hjemløse etter utbruddet.

Etter 1631 har det jevnlig vært utbrudd av vekslende karakter, særlig kraftige var de i 1872 og 1906. Utbruddet som begynte i 1932, varte egentlig til mars i 1944, da virksomheten igjen ble voldsom med eksplosjoner, innstyrtning i krateret og utstrømming av lava. Dette foregikk omtrent samtidig med alliert landgang i samme område under andre verdenskrig. Den berømte taubanen fra 1880 (omhandlet i sangen Funiculì-funiculà) ble ødelagt av lavastrøm og en ny taubane bringer nå turister opp til kanten av 1944-krateret.

I de nedre delene av vulkanens skråninger dyrkes det store mengder vindruer, frukt og grønnsaker i den næringsrike vulkanske jorden. Lenger oppe finnes skogholt av eik og valnøtt. Etter et utbrudd i 1906 ble det plantet mye ny skog for å beskytte mot de store skredene av aske som ofte følger etter utbruddene, særlig i kombinasjon med store nedbørmengder.

Det ligger et vulkanologisk observatorium på skråningen av Vesuv.

• Pompeii
• Herculaneum
• Italia
• vulkan
• kaldera