Bibelen. Tittelblad til Christian 3s danske bibel fra 1550.

Anon. begrenset

Bibelen, er den kristne kirkes hellige skrift, også kalt «bøkenes bok».

Den bibelske skriftsamling regnes som kanonisk, det vil si at den er anerkjent av kirken som regel og rettesnor (gr. kanon) for lære og liv. Ifølge kristen tradisjon er ikke Bibelen i seg selv å anse som guddommelig eller himmelsk, men vitner om og viser til Guds åpenbaring.

Den lutherske ortodoksis lære om at Bibelen som inspirasjon fra Den hellige ånd er ufeilbar på alle områder, verbalinspirasjonen, hevdes fortsatt av enkelte fundamentalistiske kretser, men er ellers stort sett forlatt.

Bibelen består av to hoveddeler, Det gamle testamente og Det nye testamente. Det gamle testamentets bøker er jødiske skrifter fra det siste årtusen f.Kr., skrevet på hebraisk med unntak av noen få avsnitt på arameisk. Det nye testamentes bøker er av kristen opprinnelse; de er blitt til i oldkirkens menigheter i de første århundrer etter Kristi fødsel, de fleste sannsynligvis 50–100 e.Kr., og er skrevet på gresk.

Utvalget av skrifter som regnes med i den bibelske kanon varierer noe; flere kirkesamfunn tar også med såkalte deutero-kanoniske eller apokryfe skrifter, det vil si tekster som opphavs- og innholdsmessig er beslektet med bibelens bøker, men hvis kanoniske tilhørighet er omstridt.

De skrifter som i kristen tradisjon utgjør Det gamle testamente, er hellige skrifter også i jødedommen. Jødene kaller sin skriftsamling oftest for Tanakh etter forbokstavene i den jødiske inndelingen: thora, «Loven», nebi'im, «Profetene», og ketubim, «Skriftene».

Bibelen har øvd stor innflytelse på vestens verdensbilde og kultur ved at dens ideer og fortellinger har inspirert tenkere og kunstnere gjennom to årtusener. Den er en av verdens mest leste bøker, og er oversatt til ca. 2000 språk.

For å lette lesning og henvisning har man inndelt Bibelen i kapitler og vers. Kapittelinndelingen slik vi kjenner den i dag, har sin opprinnelse på 1200-tallet, versinndelingen ble innført i Robert Étiennes trykte Nye testamente fra 1551.

Forkortelse
Første Mosebok 1 Mos
Andre Mosebok 2 Mos
Tredje Mosebok 3 Mos
Fjerde Mosebok 4 Mos
Femte Mosebok 5 Mos
Josva Jos
Dommerne Dom
Rut
Første Samuelsbok 1 Sam
Andre Samuelsbok 2 Sam
Første Kongebok 1 Kong
Andre Kongebok 2 Kong
Første Krønikebok 1 Krøn
Andre Krønikebok 2 Krøn
Esra (Esras)
Nehemja (Nehemias) Neh
Ester Est
Job
Salmenes bok Sal
Salomos Ordspråk Ordspr
Forkynneren (Predikeren) Fork
Høysangen (Salomos Høysang) Høys
Jesaja (Esaias) Jes
Jeremia (Jeremias) Jer
Klagesangene Klag
Esekiel Esek
Daniel Dan
Hosea Hos
Joel
Amos Am
Obadja Obad
Jona (Jonas)
Mika Mi
Nahum Nah
Habakkuk (Habakuk) Hab
Sefanja (Sefanias) Sef
Haggai Hag
Sakarja (Sakarias) Sak
Malaki (Malakias) Mal
Evangeliet etter Matteus Matt
Evangeliet etter Markus Mark
Evangeliet etter Lukas Luk
Evangeliet etter Johannes Joh
Apostlenes gjerninger Apg
Paulus' brev til romerne Rom
Paulus' 1. brev til korinterne 1 Kor
Paulus' 2. brev til korinterne 2 Kor
Paulus' brev til galaterne Gal
Paulus' brev til efeserne Ef
Paulus' brev til filipperne Fil
Paulus' brev til kolosserne Kol
Paulus' 1. brev til tessalonikerne 1 Tess
Paulus' 2. brev til tessalonikerne 2 Tess
Paulus' 1. brev til Timoteus 1 Tim
Paulus' 2. brev til Timoteus 2 Tim
Paulus' brev til Titus Tit
Paulus' brev til Filemon Filem
Brevet til hebreerne Hebr
Jakobs brev Jak
Peters 1. brev 1 Pet
Peters 2. brev 2 Pet
Johannes' 1. brev 1 Joh
Johannes' 2. brev 2 Joh
Johannes' 3. brev 3 Joh
Judas' brev Jud
Johannes åpenbaring Åp

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. august 2013 skrev Kristian Stensland

Egalitarian universalism, from which sprang the ideas of freedom and social solidarity, of an autonomous conduct of life and emancipation, of the individual morality of conscience, human rights and democracy, is the direct heir of the Judaic ethic of justice and the Christian ethic of love. This legacy, substantially unchanged, has been the object of continual critical appropriation and reinterpretation. To this day, there is no alternative to it. And in light of the current challenges of a postnational constellation, we continue to draw on the substance of this heritage. Everything else is just idle postmodern talk.



Ateisten og filosofen Jürgen Habermas



- Bibelen fremviser en rekke etiske dimensjoner; sinnelagsetikk, regeletikk, konsekvensetikk, empatisk etikk - og er åpen for ulike typer politiske filosofier. Noe av det som skiller kristen tro fra andre religioner er samtidig fraværet av religiøse lover og politikk.



Man snakker også her primært om kristne og jødiske idealer, som igjen ikke alltid har hatt samsvar med kirke, stat og organisert religion.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.