Galaterbrevet, fork. Gal, et av brevene i Det nye testamente; fra Paulus til menighetene i Galatia, et område i det sentrale Lilleasia. Det er skrevet en gang tidlig i 50-årene, muligens i Efesos. Brevet er krast og konfronterende. Paulus går i rette med de galatiske kristne for å ha latt seg forville av jødekristne misjonærer (judaister) som har krevd at de som kristne også måtte bli jøder, dvs. la seg omskjære og forplikte seg på Moseloven. Judaistene påberopte seg støtte fra urmenigheten i Jerusalem, og Paulus ble tvunget til å forsvare sin autoritet. Delvis hevder han sitt suverene kall fra Gud, og delvis forsikrer han at det ikke foreligger noen egentlig uenighet mellom ham og andre kirkelige «støtter», som dem i Jerusalem.

Galaterbrevet gir viktig biografisk informasjon om Paulus samt opplysninger om urkristendommens historie, noe som gir hjelp til å vurdere det bildet Apostlenes gjerninger tegner av de samme begivenheter. Teologisk imøtegår Paulus motstandernes innflytelse ved en fremstilling av sin rettferdiggjørelseslære. Dette gjør Galaterbrevet innholdsmessig beslektet med Romerbrevet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.