Talmud

Side som inneholder forskrifter for lesingen av Esters bok på purim-festen. Forskriftene består av mishna-tekst og Gemara-kommentarer

Talmud
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Talmud er jødedommens viktigste skriftsamling ved siden av Den hebraiske bibel. Talmud omfatter både den religiøse loven (halakha) som er samlet i Mishna, og omfattende rabbinske kommentarer til denne kalt gemara (ferdigstillelse). Rundt to tredjedeler av Talmud består av visdomsord, fortellinger, aforismer og allegorier. Dette stoffet kalles aggada.

Faktaboks

Etymologi
hebraisk ‘studium, læring’
Også kjent som

Hebraisk תַּלְמוּד, talmūd

Talmud foreligger i to redaksjoner. Den første og minst omfattende samlingen fant sted ved de rabbinske akademiene (jeshivaene) i Tiberias og Sepforis i Galilea. Denne skal være blitt ferdig rundt 400 evt. Den kalles oftest Talmud Jerushalmi, men en mer korrekt betegnelse er landet Israels Talmud eller den palestinske Talmud. Den inneholder ikke kommentarer til hele mishna-teksten og kun en mindre del er fortellerstoff. Denne talmudutgaven har vært mindre brukt enn sin etterfølger.

Den babylonske Talmud

Når man snakker om Talmud menes derfor oftest den senere og langt mer omfangsrike utgaven, kalt Talmud Bavli, den babylonske Talmud. Denne ble redigert i Babylonia (dagens Irak) frem til slutten av 500-tallet evt. Kommentarene er her fordelt på hebraisk og østlig arameisk, samt noe latin og gresk.

Den babylonske Talmud inneholder gemara (forklaringer og tolkninger) til de fleste av mishnatekstene, unntatt de som omhandler landbruk i landet Israel og renhetsforskrifter knyttet til tempelkulten. Materialet stammer fra mange «skoler» og siterer og angir et enormt antall tidlige lærde, de såkalte talmudrabbinere. Der de to utgavene kommer med forskjellige konklusjoner på juridiske eller rituelle spørsmål begynte man tidlig å betrakte den babylonske utgaven som autoritativ.

Metode

Argumentasjonsteknikken var spesiell, det var ikke et poeng å holde seg kun til den saken man akkurat diskuterte, tvert imot, finessen besto i å kunne trekke inn assosiasjoner, paralleller og annet stoff, både juridiske betenkeligheter og fortellerstoff. Det refereres både til den bibelske grunnteksten, til Mishna, samt til hva andre rabbinere hadde ment om dette eller liknende spørsmål. En uenighet mellom to rabbinere om et bestemt synspunkt kunne derfor utvides til å omfatte omtrent alle spørsmål disse to var uenige om. Denne metoden krever stor intellektuell kapasitet og enorm hukommelse. Den praktiseres fremdeles i jødiske religiøse akademier, jeshivaer, og høyskoler.

Denne tolkningstradisjonen var opprinnelig muntlig i sin form, det hersker ingen enighet om akkurat når man begynte å skrive ned det etter hvert enormt omfangsrike materialet. Arbeidet må ha foregått over svært lang tid. Ingen spesielle rabbinere står som redaktører av det ferdige verket, men det finnes en slags «fortellerstemme», det vil si tekst som binder det øvrige sammen.

En standardisert utgave av Talmud er et uhyre komplisert verk å lese, og krever en grundig innføring. Teksten er ordnet på en spesiell måte. Midt på siden står en kort og presis hebraisk mishna-tekst, samt dens arameiske gemara. Rundt denne kommer så de forskjellige lærdes kommentarer til teksten, samt til hverandres tolkninger.

Allerede den første trykte utgaven av Talmud, som ble laget i Venezia i 1520–1523, ble utstyrt med Rashis (1040–1105) og hans etterkommeres og elevers mange kommentarer i margen. Disse er skrevet med en annen skrifttype, den såkalte rashiskrift, og inneholder mange gamle franske ord. Hver side kan derfor inneholde flere språk og flere skrifttyper, og stamme fra flere forskjellige perioder. Talmud er oversatt til flere moderne språk, men også disse utgavene er vanskelig tilgjengelige for vanlige lesere.

Betydning

Den babylonske Talmud er et enormt verk, inneholder rundt 2,5 millioner ord og trykkes på store foliosider, og i mange bind. Den tar opp alle tenkelige spørsmål som angår det enkelte mennesket, familien og det jødiske samfunnet. Diskusjonene omhandler både menneskets forhold til Gud og forholdet mennesker imellom. Det er derfor ikke mulig å forstå jødisk liv og tradisjon uten å ha et visst kjennskap til Talmud.

Foruten å være den viktigste kilden til juridiske og rituelle temaer, halakha, finnes et enormt utvalg fortellerstoff, midrash og aggada. Her leter rabbinerne etter tekstenes dypere mening og tolker dem både allegorisk og metaforisk, ofte med overraskende resultat. I den babylonske Talmud finnes både utvidede og alternative fortellinger om bibelske personer og hendelser, rettledning i etikk og moral samt et rikt utvalg visdomsord, parabler og små fortellinger om de store talmudrabbinerne selv. Jøder kjenner derfor ofte andre versjoner av de bibelske fortellingene enn dem vi finner i selve bibelteksten.

Når man i jødisk tradisjon snakker om å studere Tora, så er det oftest Talmud man sikter til. Generasjon etter generasjon av jødiske menn har tilbragt store deler av sine liv i små grupper som fordyper seg i talmudstudier. Studiene betraktes fremdeles i mange kretser som selve livets mening og som en hellig handling i seg selv. På grunn av materialets enorme omfang og den kompliserte argumentasjonsmetoden, er inngående kjennskap til Talmud likevel forbeholdt de få.

For å finne svar på konkrete juridiske og mer dagligdagse rituelle spørsmål bruker vanlige jøder oftere den mer oversiktlige lovsamlingen Shulhan Arukh eller dens mer moderne og forkortede moderne oversettelser. Samlinger av talmudsitater, fortellinger og etiske retningslinjer finnes imidlertid i svært mange jødiske hjem.

Den babylonske Talmud er ofte blitt beskrevet som jødenes «transportable fedreland», en felles referanse for et folk som var spredt over store avstander. Det er likevel et faktum at Talmud er utarbeidet av menn. Kvinnenes stemme høres ikke. Mannen fremstår som det normative mennesket, hans interesser står i sentrum. Også talmudstudiene har tradisjonelt vært forbeholdt menn. Talmudrabbinerne mente at forpliktelsen til å studere Tora, og derfor også Talmud, ikke skulle gjelde kvinner, de fleste mente dette innebar et forbud.

Talmudstudier i dag

Først i våre dager er det blitt mulig for kvinner å fordype seg i Talmud. Alle de ikke-ortodokse retningene utdanner og ordinerer nå også kvinnelige rabbinere, noe som forutsetter talmudkunnskaper, selv om enkelte retninger ikke lenger ser på Talmuds avgjørelser som bindende. Blant ortodokse er talmudkyndige kvinner ennå en sjeldenhet.

Talmudisk lov og tradisjon utgjør, sammen med Mosebøkene (Den skriftlige Tora), fremdeles rettesnoren for ortodoks, og i stor grad også for konservativ jødedom. Disse retningenes rabbinere konsulterer Talmud i alle viktige rituelle og juridiske spørsmål, også når det gjelder nye og dagsaktuelle problemstillinger, som for eksempel bruken av nye tekniske hjelpemidler, samfunnsmessige endringer eller medisinske nyvinninger. Bioetikk er for eksempel et viktig tema de senere tiår. Med utgangspunkt i talmudrabbinernes diskusjoner og avgjørelser rundt liknende temaer, samt senere rabbineres kommentarer til disse igjen, kan vår tids lærde, av begge kjønn, finne frem til løsninger som ofte er svært «moderne» og smidige. Kjente rabbinere gir i dag også talmudleksjoner over internett.

Talmud og ikke-jøder

På grunn av sitt omfang, sin uoversiktlighet og betydning, er Talmud opp gjennom tidene blitt betraktet med stor skepsis av mange kristne. Løsrevne sitater er ofte blitt benyttet i antisemittisk agitasjon, og blir det ennå. I middelalderen tvang kirken flere ganger de jødiske lærde til å delta i talmuddisputaser, der man forsøkte å bevise at Talmud var et anti-kristent skrift. Til dette formål brukte man gjerne mennesker som hadde konvertert til kristendommen, som hadde grundige talmudkunnskaper. Sommeren 1242 ble flere vognlaster fylt med håndskrevne Talmud-utgaver og andre jødiske skrifter brent offentlig i Paris, og i 1552 ga pave Julius II ordre om en større offentlig Talmud-brenning i Roma. Noe senere skal over tusen utgaver av forskjellige jødiske hellige skrifter ha blitt brent i Venezia.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rabbi Adin Steinsaltz (1989): The Talmud. The Steinsaltz Edition. A Reference Guide. Random House. New York.
  • Talmud. Tekster i utvalg. Redigert av Lynn Claire Feinberg. Oversatt av Lynn Claire Feinberg, Bente Groth og Ida Sletta. I serien Verdens hellige tekster. Bokklubben 2012.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg