Shavuot, ukefesten, er betegnelsen på en jødisk høytid som kommer den 6. sivan, femti dager etter pesach. Shavuot er en av de tre gamle pilegrimsfestene og markerer slutten på bygginnhøstningen, begynnelsen på hveteinnhøstningen (2. Mosebok 34,22) og modningen av årets nye frukter.

Festen har flere aspekter og flere hebraiske betegnelser. Navnet hag habikkurim (førstegrødefesten) skal minne om de spesielle ofringene som ble gjort i Tempelet i Jerusalem på denne dagen. Hjemmet og synagogen pyntes med blomster, frukter og grønne vekster. Det er også tradisjon å innta melkemåltider under shavuot. Rabbinerne har flere begrunnelser for denne skikken.

Festens andre hovedmotiv er å minnes åpenbaringen på Sinai, som i henhold til rabbinsk tradisjon fant sted på denne dagen. Den kalles derfor også zeman matan torateinu (tiden da vi mottok Toraen). Rabbinsk tradisjon lærer også at kong David både ble født og døde under shavuot.

Mange ortodokse menn tilbringer hele den første natten med studier av religiøse tekster. Liturgien i synagogen inkluderer både De ti bud og lesingen av Ruts bok. Boken forteller om Rut, Davids stammor, som frivillig påtok seg Toraens forpliktelser.

Shavuot varer en dag i Israel og blant reformjøder, to dager for andre i diasporaen. Det landbruksmessige aspektet er blitt spesielt viktig i dagens Israel, også blant ikke-religiøse. Barna blir pyntet med blomsterkranser og kurver, og i sekulære kibbutzer feires dagen gjerne med utendørs prosesjoner og folkedans.

I ikke-ortodokse menigheter, særlig i diasporaen, er det vanlig å holde en form for konfirmasjon for ungdom i forbindelse med shavuot.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.