Den hebraiske bibelen

Den hebraiske bibelen er i dag den mest brukte vitenskapelige betegnelsen på de hebraiske tekstene som er samlet i den jødiske bibelen, Tanakh, og som i kristendommen utgjør Det gamle testamentet. Hensikten er å henvise til selve den skrevne teksten, uten teologiske tolkninger.

Faktaboks

uttale:
hebrˈaiske bibel
også kjent som:

Latin: Biblia Hebraica

Tekstene er skrevet på såkalt bibelsk hebraisk, med noen ganske få unntak, som er skrevet på arameisk. Bibelens hebraisk endret seg noe fra de tidligste skriftene til de senere, og er til dels svært forskjellig fra den moderne formen av hebraisk som er talespråk i staten Israel.

Den hebraiske grunnteksten, den jødiske oversettelsen av denne til gresk, Septuaginta (oversettelser påbegynt i Alexandria på 200-tallet fvt. og avsluttet i Israel sent i det første århundret evt.), og den latinske oversettelsen, Vulgata (utarbeidet sent på 300-tallet evt.), danner grunnlaget for ulike versjoner og oversettelser av Det gamle testamentet.

Enkelte kirkesamfunn inkluderer også apokryfe skrifter i sine bibler, som hverken er inkludert i Tanakh eller norske bibeloversettelser. Apokryfene er jødiske skrifter vokst fram mellom 200 og 50 fvt, skrevet på hebraisk eller gresk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Barstad, Hans, M.: A Brief Guide to the Hebrew Bible. Westminster/Johns Know Press. U.S., 2010.
  • Cohn-Sherbok, Dan: The Hebrew Bible. Cassel, London/New York, 1999.
  • Friedman, Richard Elliot: Who Wrote the Bible. Harper &Collins, New York 2009.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg