Johann Gutenberg. Av . CC BY SA 2.0

Johann Gutenberg

Faktaboks

Johann Gutenberg
Johann Gensfleisch zum Gutenberg, Johannes Gensfleisch zur Laden zum Gutenberg
Uttale
gˈutenberg
Født
1400, Mainz
Død
3. februar 1468, Mainz
omtrentlig fødselsår
Johann Gutenberg
Av .

Artikkelstart

Johann Gutenberg var en tysk boktrykker som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten. 600-årsjubileet for hans fødsel ble markert i år 2000, og han ble erklært som «Man of the Millennium».

Gutenbergs tidlige liv

Johannes Gensfleisch zur Laden zum Gutenberg ble født i Mainz som sønn i en patrisierfamilie, en av byens velstående handels- og håndverkerfamilier. Man vet ikke nøyaktig når Gutenberg ble født, det kan ha vært så tidlig som 1394 og så sent som 1404 – år 1400 er blitt stående som en praktisk mellomting.

Det er lite som er dokumentert om Johann Gutenberg. Han etterlot seg ingen egne notater eller annet skriftlig materiale. Det er også usikkerhet om hans trykte arbeider – han satte ikke sitt navn i noen av dem. Men ut fra de kildene som finnes, er det mulig å sette sammen et rimelig troverdig bilde.

Det er en vanlig oppfatning at Gutenberg var gullsmed, men det hersker det tvil om. Gutenbergs slektsforhold har etter alt å dømme hatt stor betydning for hans senere livsvalg. Som sønn i en patrisierfamilie var håndverksfagene stengt. Det er derfor usikkerhet omkring hvor Gutenberg hentet de kunnskapene om metaller og gravering fra som han trengte i arbeidet med å gravere og støpe bokstaver. Derimot er det sannsynlig at han gikk på latinskole, og det er tegn som tyder på at han som ung studerte ved universitetet i Erfurt. I så fall har han fått med seg kunnskaper i latin, kunnskaper som har vært viktige i arbeidet med redigering og publisering av den store bibelen han senere skulle trykke. Morens beskjedne bakgrunn gjorde det også umulig for ham å tre inn i farens prestisjefylte roller i Mainz. Han måtte finne andre veier.

I 1428 forlot Gutenberg Mainz. I 1434 kom han til Strasbourg der han gikk i kompaniskap med tre av byens borgere for å produsere «hellige speil» for salg til pilegrimer. Prosjektet strandet, og kompaniskapet endte i en rettsak. Fra rettsprotokollene fremgår det at Gutenberg på den tiden i all hemmelighet hadde begynt å eksperimentere med trykking fra løse typer, og at han kanskje hadde kommet ganske langt.

Gutenbergs teknologi

Replika av Gutenbergs presse i Featherbed Alley Printshop Museum. Legg merke til hvordan taket er brukt som mottrykk.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
En tidlig trykkpresse laget i tre
Trykkeri, 1568
Av .

Gutenbergs fortjeneste ligger ikke så mye i ideen rundt selve mangfoldiggjøringen, og heller ikke i de løse typene. Det hadde vært gjort avtrykk av hele boksider fra utskårne tretavler tidligere, og mye tyder på at det var flere som eksperimenterte med trykking fra løse typer på denne tiden. Trykkpressen var en ombygd skrupresse som hadde vært kjent siden antikken.

Hans innsats ligger mer i den bevisste syntesen av disse teknikkene, ved å forene dem i en fleksibel, nøyaktig og effektiv produksjonsmetode. Blant annet måtte han finne en blylegering som tålte det enorme trykket – ti kilogram per bokstav. Problemet med de varierende bokstavbreddene løste han ved hjelp av en støpeform som var splittet i to deler som kunne forskyves i forhold til hverandre. Han eksperimenterte også både med papir og trykkfarge for å lage en sammensetning på begge som gjorde det mulig å få til jevn innfarging av satsen og få fargen overført til papiret gjennom trykkavviklingen. Han måtte finne en standard for størrelsen på bokstavtypene – de måtte ikke ta for mye plass, men være store nok til at de var lette å gripe og håndtere under settingen.

En viktig egenskap ved Gutenbergs løse typer er muligheten til å lese korrektur og deretter rette i den ferdige satsen helt frem til trykkingen starter. Dette var et stort fremskritt; datidens manuskripter var notorisk fulle av feil som fulgte med ved nye avskrifter. Gutenbergs teknologi gjorde det også mulig å publisere hundrevis av eksemplarer som var like, og som samtidig kunne spres til mange lesere på ulike steder: Mange kunne forholde seg til nøyaktig den samme teksten. Det ga mulighet for en offentlig faglig debatt, noe som igjen skapte vitenskapelig fremgang.

Bøkene ble dessuten et alternativ til kirken som kunnskapens viktigste forvalter. Kirken hadde inntil da kontrollert og sensurert tidens kunnskap, men kirken kunne ikke så lett reversere kunnskap som var spredt for alle vinder.

Gutenbergs oppfinnelse var en medierevolusjon med store sosiale, kulturelle og samfunnsmessige implikasjoner, og tåler godt å sammenlignes med den digitale revolusjonen som vårt samfunn står midt oppe i nå.

Gutenbergs trykk

Faksimile av Johann Gutenbergs 42-linjers bibel, Biblia Latina Vulgata, fra 1455/56. Gutenberg Museum, Mainz.

Gutenberg
Av /※.

Gutenbergs største bragd og mest berømte trykk er hans 42-linjede bibel, Biblia Latina Vulgata fra 1455. Bibelen er i to bind med til sammen 1282 sider i format 29 centimeter ganger 40 centimeter. Gutenberg trykte de første sidene med 40 linjer på siden, deretter gikk han over til 41 linjer, for så å ende på 42 linjer. Bibelen er trykt i omkring 40 eksemplarer på pergament og over 120 eksemplarer på papir, et arbeid som må ha tatt flere år. Papiret var kommet til Europa på 1200-tallet, 200 år før oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Pergamentutgaven av denne boken viser at det neppe kunne skjedd i omvendt rekkefølge; til de førti eksemplarene gikk det med 3200 dyrehuder.

Gutenbergs første trykk kan ha vært Aelius DonatusArs grammatica, en kjent og populær latinsk grammatikk skrevet på 300-tallet. Men det kan også ha vært et middelalderdikt med tittelen Sibyllenbuch, som kan være trykt så tidlig som før 1450. Andre trykk som enten er tilskrevet Gutenberg eller som kan ha vært trykt av ham, er et catholicon (latinsk ordbok), kalendere, avlatsbrev og mer.

Blant de mer eksotiske trykkene er en kalender for 1455 med tittelen «Eyn manung der cristenheit widder die durken». Det var en appell til Europas konger (blant annet i «denmarck, sweden un norwegen«) med oppfordring til motstand mot tyrkerne. En pavelig bulle som forkynte avlat for alle som bidro til korstog mot tyrkerne er antagelig fra 1456/57. Bullen var oversatt til tysk av den tyske erkebiskop Henrik Kalteisen i Trondheim.

Den store 36-linjers bibelen, trykt ikke senere enn 1461, er trykt med Gutenbergs første skrifttyper, men nyere forskning har avdekket at boken ikke er trykt i Mainz, men i Bamberg, antagelig av byens første boktrykker, Albrecht Pfister. Skriften tyder likevel på at Gutenberg var involvert på en eller annen måte.

Av 42-linjers-bibelen er det bevart 44 eksemplarer, hvorav tolv på pergament.

Av /Harry Ransom Center, The University of Texas at Austin.

Gutenbergs skrifttyper

Skriften i den 36-linjede bibelen er litt større en skriften i den 42-linjede. Legg merke til bindestrekene utenfor satskanten.
Ukjent.
Lisens: CC BY 2.0

Gutenberg var opphavsmann til minst fire forskjellige typesnitt – alle er i gotisk stil. Kirkelige bøker ble på den tiden skrevet med gotisk tekstur, såkalt Mönchschrift, og forbildene fant han i liturgiske bøker i klostre og kirker i nærheten.

Gutenberg hadde to skriftsnitt av typen tekstur, en stor som var brukt til Donatus, til kalendere og til den 36-linjede bibelen, og en litt mindre til den store 42-linjede bibelen. Skriften i den 42-linjede bibelen ble kun brukt denne ene gangen. Et avlatsbrev fra 1454/55 er trykt med en rundere og mer folkelig gotisk variant, en såkalt rotunda.

Avlatsbrev trykt med rotunda. De fremhevede tekstene er satt med tekstur.
Herzog August Bibliothek.
Lisens: CC BY 2.0

Gutenbergs senere liv

Den berømte 42-linjers bibelen, Biblia Latina Vulgata, et praktverk i to store foliobind på til sammen nesten 1300 sider, har sannsynligvis vært avsluttet i 1455.

Etter 1444 er det ikke lenger spor av Gutenberg i Strasbourg, men i 1448 var han tilbake i Mainz. Det er flere tegn som tyder på at Gutenberg økonomisk sett kom godt ut av årene i Strasbourg, og at han hadde kunnskaper om og sans for forretningsdrift. Men da han startet han sin trykkerivirksomhet, måtte han låne penger, blant annet 800 floriner mot sikkerhet i presse og utstyr fra gullsmeden og finansmannen Johann Fust – penger som Fust selv måtte låne. I 1452 gikk Fust inn med nye 800 floriner og ble Gutenbergs kompanjong. Det var i årene etter 1452 at den 42-linjede bibelen ble trykt, en formidabel oppgave som alene har lagt kontinuerlig beslag på en trykkpresse. Det tyder på at det kan ha vært to trykkerier, ett der bibelen ble trykt, og ett der det ble trykt andre trykksaker.

Kompaniskapet endte i en rettssak i 1455 etter at Gutenberg ikke klarte å betale tilbake lånene. Gutenberg hevdet at de siste 800 florinene ikke var et lån, men en investering i kompaniskapet, mens Fust hevdet det motsatte. Fust overtok iallfall én av trykkpressene, samt ferdig sats til et psalter. Han satte sin svigersønn Peter Schöffer til å lede trykkeriet. Schöffer trykte ferdig det store psalteret og drev trykkeriet videre i mange år med stor suksess.

På denne tiden har den 42-linjede bibelen vært ferdig trykt, og antagelig langt på vei solgt, og det er fortsatt uklart hvorfor ikke fortjenesten av salget satte Gutenberg i stand til å betale gjelden til Fust. Gutenberg har beholdt en presse og skrifttypene til Donatus og kalenderne og har antagelig fortsatt trykkerivirksomheten i Mainz.

I 1462 ble Gutenberg sammen med flere hundre andre borgere i Mainz tvunget til å forlate byen under et blodig oppgjør mellom Dieter von Isenburg og Adolf II av Nassau om retten til erkebispesetet i byen. Gutenberg hadde en livslang tilknytning til den lille byen Eltville, som ligger ved Rhinen noen kilometer nedenfor Mainz. Der hadde moren arvet en eiendom, og hit hadde familien søkt tilflukt flere ganger under de stadige konfliktene i Mainz mellom patrisierne og laugene. Enkelte ting kan tyde på at Gutenberg etter 1462 flyttet til Eltville og etablerte et trykkeri der.

I 1465 ble han utnevnt til hoffmann av den samme erkebiskop Adolf som hadde drevet ham ut av Mainz tre år tidligere, noe som må kunne tolkes som en anerkjennelse av Gutenbergs innsats og nyvinning. Han fikk en fast årlig inntekt i naturalia, samt skattefrihet. Mot slutten av sitt liv returnerte han til Mainz der han døde i 1468, antatt dødsdato er 3. februar. Han ble begravet i fransiskanerkirken, som senere ble fullstendig revet. Gutenbergs grav er derfor forsvunnet.

Arven etter Gutenberg

Med Gutenbergs teknologi kunne kunnskap og nye ideer nå lagres og distribueres med bøker; opplag på flere hundre og opptil flere tusen eksemplarer gjorde det mulig for mange mennesker på ulike steder og til ulike tider å forholde seg til nøyaktig samme tekst. Dette ga en kraftig stimulans til folkeopplysning og til vitenskapelig debatt. Der hvor manuskripter tidligere ble hegnet om og låst ned som en dyrebar skatt, ble bøker nå distribuert så vidt omkring at de aldri gikk helt tapt. Mens manuskriptteknologien i stor grad hadde basert seg på nye avskrifter av tidligere kopier hvor feil lett kunne oppstå, var Gutenbergs tekst korrekturlest før den ble mangfoldiggjort. Kirken mistet etter hvert sitt monopol på sannheten, leseferdigheten økte, og yngre generasjoner kunne lese seg til kunnskap og innsikt som det tidligere hadde tatt et helt liv å erverve.

Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten skapte en samfunnsomveltning som kanskje bare kan sammenlignes med våre dagers digitale revolusjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Füssel, Stephan: Gutenberg och hans verk, 2000, Finn boken
  • Gutenberg. Man of the Millennium. From a secret enterprise to the first media revolution. 2000.
  • Incunabula Short Title Catalogue. (ISTC) The British Library.
  • Kapr, Albert: Johann Gutenberg : the man and his invention, 1996, Finn boken
  • Man, John: The Gutenberg revolution, 2002, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg