Johann Gutenberg

Johann Gutenberg

Gutenberg, Johann av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Johann Gutenberg var en tysk gullsmed og boktrykker som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten.  

Gutenberg ble født i Mainz som sønn i en patrisierfamilie (velstående gammel handelsfamilie), og virket som gullsmed i Mainz inntil han flyttet til Strassburg (nå Strasbourg) ca. 1430. Her arbeidet han i årene som fulgte blant annet med sliping av edelstener og som lærer i sitt håndverk. Sannsynligvis begynte han i denne periode å eksperimentere med den nye trykkemetoden. Rundt 1450 returnerte han etter alt å dømme til Mainz, der han fortsatte med eksperimentene sine, blant annet ved hjelp av et lån fra gullsmeden og finansmannen Johann Fust. Omtrent fra denne tiden stammer et fragment av en spådomsbok som er det eldste trykket man tillegger Gutenberg.

Gutenbergs fortjeneste ligger ikke så mye verken i ideen rundt selve mangfoldiggjøringen eller i de løse typene. Det hadde vært gjort avtrykk av hele boksider fra utskårne tretavler tidligere, og mye tyder på at det var flere som eksperimenterte med trykking fra løse typer på denne tiden. Hans innsats ligger mer i den bevisste syntesen av disse teknikkene ved å forene dem i en fleksibel, nøyaktig og effektiv produksjonsmetode. Blant annet måtte han finne en blylegering som tålte det enorme trykket – 10 kg per bokstav. Problemet med de varierende bokstavbreddene løste han ved hjelp av en støpeform med forskyvbare sider. Han eksperimenterte også både med papir og farge for å lage en sammensetning på begge som gjorde det mulig å få til jevn innfarging av satsen og få fargen overført til papiret gjennom trykkavviklingen. Han måtte finne en standard for størrelsen på bokstavtypene – de måtte ikke ta for mye plass, men store nok til at de var lette å gripe og håndtere under settingen.

En viktig egenskap ved Gutenbergs løse typer er muligheten til å lese korrektur og deretter rette i den ferdige satsen helt frem til trykkingen. Det var et stort fremskritt; datidens manuskripter var notorisk fulle av feil som fulgte med ved nye avskrifter. Gutenbergs teknologi gjorde det også mulig å publisere hundrevis av eksemplarer som var like og som samtidig kunne spres til mange lesere på ulike steder: Mange kunne forholde seg til nøyaktig den samme teksten. Det ga mulighet for en offentlig faglig debatt, noe som igjen skapte vitenskapelig fremgang. Bøkene ble dessuten et alternativ til kirken som kunnskapens viktigste forvalter. Kirken hadde inntil da kontrollert og sensurert tidens kunnskap, men kirken kunne ikke så lett reversere kunnskap som var spredt for alle vinder. 

Gutenberg var opphavsmann til minst fire forskjellige typesnitt, og skriften han valgte som forbilde for sine løse typer var tekstur (se gotisk skrift og skrift), en skrift som verken var lett å lese eller spesielt godt egnet for gravering i stål. Den var formet av penn og penneføring og av tidens estetiske smak og ideologi, og den var den fremherskende håndskriften i Tyskland på denne tiden.

Den berømte 42-linjers bibelen, Biblia Latina Vulgata, et praktverk i to store foliobind på til sammen nesten 1300 sider, har sannsynligvis vært avsluttet i 1455. Imidlertid var Gutenberg på dette tidspunktet i store økonomiske vanskeligheter, og han måtte overlate mesteparten av trykkerivirksomheten til Fust for å dekke gjelden sin. Fust fullførte det andre store praktverket, Psalterium Moguntinum (Mainz Psalter), med hjelp fra Gutenbergs lærling, Peter Schöffer. De fleste eksperter er enige om at Gutenberg må ha spilt en vesentlig rolle i arbeidet med dette verket. 

Det er rimelig å anta at Fust og Gutenberg har hatt motstridende forventninger til virksomheten. Gutenberg ønsket kanskje å bruke tid til å perfeksjonere sin metode og teste ut mulighetene; Fust ønsket som investorer flest rask forrentning av kapitalen. Men det er fortsatt et mysterium at Gutenberg ble tvunget til å oppgi trykkeriet på et tidspunkt da suksessen var sikret.

Om Gutenbergs senere liv vet vi nesten ingenting, bortsett fra at erkebiskop Adolf av Mainz tildelte ham en livrente, fritok ham for visse skatter og i 1465 utnevnte ham til kurfyrstelig hoffmann. Gutenbergs metode spredte seg raskt – 15 år etter Gutenbergs død var det satt opp trykkpresser i de fleste europeiske land, blant annet i Sverige.

Av 42-linjers bibelen er det bevart 44 eksemplarer, hvorav 12 på pergament.

  • Füssel, Stephan: Gutenberg och hans verk, 2000, Finn boken 
  • Kapr, Albert: Johann Gutenberg : the man and his invention, 1996, Finn boken
  • Man, John: The Gutenberg revolution, 2002, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.