Johann Gutenberg

Johann Gutenberg

Gutenberg, Johann av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Johan Gutenberg var en tysk gullsmed og boktrykker som regnes som oppfinneren av den moderne boktrykkerkunsten. Han utviklet en metode for å støpe løse typer, og dessuten en trykkpresse som han konstruerte ved å bygge om en tradisjonell vinpresse. Han eksperimenterte også både med papir og farge for å lage en sammensetning på begge som gjorde det mulig å få til jevn innfarging av satsen og få fargen overført til papiret gjennom trykkavviklingen.

Gutenbergs fortjeneste ligger ikke så mye verken i ideen rundt selve mangfoldiggjøringen eller i de løse typene. Det hadde vært gjort avtrykk av hele boksider fra utskårne tretavler tidligere, og mye tyder på at det var flere som eksperimenterte med trykking fra løse typer på denne tiden. Hans innsats ligger mer i den bevisste syntesen av disse teknikkene ved å forene dem i en fleksibel, nøyaktig og effektiv produksjonsmetode.

Gutenberg ble født i Mainz som sønn i en patrisierfamilie, og virket som gullsmed i Mainz inntil han flyttet til Strassburg (nå Strasbourg) ca. 1430. Her arbeidet han i årene som fulgte blant annet med sliping av edelstener og som lærer i sitt håndverk, og sannsynligvis begynte han i denne periode å eksperimentere med den nye trykkemetoden. Rundt 1450 returnerte han etter alt å dømme til Mainz, der han fortsatte med eksperimentene sine, blant annet ved hjelp av et lån fra finansmannen Johan Fust. Omtrent fra denne tiden stammer et fragment av en spådomsbok som er det eldste trykket man tilegner Gutenberg.

Den berømte 42-linjers bibelen, Biblia Latina Vulgata, et praktverk i to store foliobind på til sammen nesten 1300 sider, har sannsynligvis vært avsluttet i 1455. Imidlertid var Gutenberg på dette tidspunktet i store økonomiske vansker, og han måtte overføre mesteparten av trykkerivirksomheten til Fust for å dekke gjelden sin. Fust fullførte det andre store praktverket, Psalterium Moguntinum, med hjelp fra Gutenbergs lærling, Peter Schöffer. De fleste eksperter er enige om at Gutenberg må ha spilt en vesentlig rolle i arbeidet med dette verket innen han måtte oppgi trykkeriet.

Om Gutenbergs senere liv vet vi nesten ingenting, bortsett fra at erkebiskop Adolf av Mainz tildelte ham en livrente og fritok ham for visse skatter, og utnevnte ham til kurfyrstelig hoffmann i 1465. Gutenbergs metode spredte seg raskt – 15 år etter Gutenbergs død var det satt opp trykkpresser i de fleste europeiske land, blant annet i Sverige.

Gutenberg var opphavsmann til minst fire forskjellige typesnitt, og skriften han valgte som forbilde for sine løse typer var fraktur (se gotisk skrift og skrift) som var den fremherskende håndskriften i Tyskland på denne tiden. Av 42-linjers bibelen er det bevart 44 eksemplarer, hvorav 12 på pergament.

  • Füssel, Stephan: Gutenberg och hans verk, 2000, isbn 91-578-0353-6, Finn boken 
  • Kapr, Albert: Johann Gutenberg : the man and his invention, 1996, isbn 1-85928-114-1, Finn boken
  • Man, John: The Gutenberg revolution, 2002, isbn 0-7472-4505-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.