Skrifttyper er skrift og bokstaver som ved hjelp av ulike teknologier er fremstilt for bruk i mangfoldiggjøring og publisering på papir eller skjerm. Skrifttyper blir også kalt fonter, skriftsnitt, typesnitt eller trykkskrifter.

Til skrifttypene hører store og små bokstaver, ligaturer, tall og tegn.

Skrifttypene kan plasseres i hovedgrupper etter sin form. De vanligste er:

Flere av disse hovedgruppene har vært igjennom en historisk utvikling under påvirkning av teknologi, behov og krav til funksjonalitet, ideologi og ulike perioders moter og stilmessige preferanser.

Hovedgruppene kan igjen deles i undergrupper etter for eksempel stilhistorisk tilknytning: renessanseantikva, sveitsisk grotesk, funksjonalistisk egyptienne osv.

Det er antikvaskriftene som er mest brukt til mengdetekst i Norge.

Skriftsnitt er en litt unøyaktig betegnelse på de ulike utformingene av en skrifttype: rett, kursiv, halvfet, fet, mager, bred, smal osv.

Tradisjonelt har man to hovedkategorier av skriftsnitt: rett (egentlig antikva) og kursiv. De har opprinnelse fra hver sin håndskrifttradisjon fra renessansen, og hver av disse kan opptre som halvfet, fet, mager, bred, smal osv. og kombinasjoner av disse, og er varianter eller undergrupper av de to hovedkategoriene.

Alfabetet har to bokstavvarianter, store og små bokstaver, også kalt versaler og minuskler. Blant skrifttypene finnes også en variant som kalles kapitéler, som er store bokstaver med samme høyde som bokstavkjernen, dvs. som høyden på en liten x. Kapitélene er ikke forminskede versaler, men har sin selvstendige design.

Ligaturer er sammenkoblinger av to eller flere bokstaver til ett tegn (én glyf), f.eks. ff, fi og fl. Den norske bokstaven æ og den franske oe samt tegnene & (e + t) og @ (a + t) er også ligaturer.

Tall i typografisk sammenheng kan ha to ulike utforminger: tabelltall og teksttall:

  • Tabelltall har samme høyde som versalene.
  • Teksttallene har over- og underlengder, som minusklene.

Tabelltall er mye brukt i Norge, men egner seg best til tabellariske oppstillinger. Teksttallene har samme formmessige rytme som de små bokstavene og egner seg bedre i løpende tekst enn tabelltallene. Tallene var helt fra renessansen utformet som teksttall, tabelltallene kom ikke før rundt 1800.

Alle skrifttyper inneholder også tegn for tegnsetting, symboler m.m. De mest utbygde skrifttypene i UTF8-standarden har for eksempel over én million ulike skrifttegn. De fleste seriøse skriftfonter kommer med et tillegg som består av for eksempel matematiske tegn og bokstaver fra andre språk osv.

De store bokstavene – versalene – er majuskelbokstaver og har samme høyde, konstruert mellom to hjelpelinjer. Et unntak er J i visse renessanseskrifter som f.eks. Garamond og Bembo, samt Q.

De små bokstavene – minusklene – er konstruert mellom fire hjelpelinjer. x-høyden er høyden på en liten x, versalhøyden er høyden på en stor X. Runde og spisse bokstavdeler stikker litt opp over x-høyde og versalhøyde for at bokstavhøyden skal se optisk riktig ut.

Innerform og ytterform må balansere så ikke bokstavdeler klumper seg faller fra hverandre.

Innerform av Øyvin Rannem. CC BY SA 3.0

Bokstavenes forskjellige bredde og ulike form gjør at ikke alle bokstaver passer like godt sammen, noe som kan skape optisk ujevne bokstavmellomrom. (Eks.: AV, HI, Tr, TL) For at tekstflaten skal få et rolig og harmonisk utseende uten svarte flekker eller hvite hull, må det være balanse mellom bokstavenes indre åpninger og avstanden til bokstavene foran og bak. Bokstavene har innebygd avstand til forrige og neste bokstav. Alle kombinasjoner av bokstaver blir testet ut for å skape optimale bokstavmellomrom. De fleste typografiske dataprogrammer gjør dessuten automatisk individuelle tilpasninger for de mest krevende bokstavkombinasjonene.

Skriftfamilier er samlinger av skriftsnitt med felles visuelle karaktertrekk, men i ulik utforming og med forskjellig funksjon: rett, kursiv, halvfet, fet, mager, smal, bred osv. og kombinasjoner av disse. De aller fleste antikva-, grotesk- og egyptienneskriftene danner slike familier: Garamond, Times New Roman, Helvetica, Frutiger, Futura, Rockwell osv.

Skriftfamiliene slik vi kjenner dem er av relativt ny dato. De første antikvaskriftene hadde ingen «familiemedlemmer»; kursiv som tilbehør til antikva kom ikke før på begynnelsen av 1500-tallet; halvfete, fete, magre varianter kom i kjølvannet av grotesk- og egyptienneskriftene på begynnelsen av 1800-tallet.

  • Bringhurst, Robert: Elements of typographic style.
  • Rannem, Øyvin: Skrift og typografi, 2005.

Typografi:

Kjente typografer og skriftskapere:

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.