skrifttype

Artikkelstart

Skrifttyper er skrift og bokstaver som ved hjelp av ulike teknologier er fremstilt for bruk i mangfoldiggjøring og publisering på papir eller skjerm. Skrifttyper blir også kalt fonter, skriftsnitt, typesnitt eller trykkskrifter.

Til skrifttypene hører store og små bokstaver, ligaturer, tall og tegn.

Skriftgrupper

Skrifttypene kan plasseres i hovedgrupper etter sin form. De vanligste er:

Flere av disse hovedgruppene har vært igjennom en historisk utvikling under påvirkning av teknologi, behov og krav til funksjonalitet, ideologi og ulike perioders moter og stilmessige preferanser.

Hovedgruppene kan igjen deles i undergrupper etter for eksempel stilhistorisk tilknytning: renessanseantikva, sveitsisk grotesk, funksjonalistisk egyptienne og så videre.

Det er antikvaskriftene som er mest brukt til mengdetekst i Norge.

Overgangen fra en håndverks- og tradisjonsstyrt til en mer profesjonsstyrt og friere skriftutvikling på 1900-tallet – ikke minst takket være ny teknologi på 1990-tallet – har skapt en ny flora av skrift- og bokstavformer som ikke alltid er så lett å plassere innenfor de tradisjonelle kategoriene.

Skriftsnitt

Palatino antikva og kursiv (ofte kalt rett og kursiv), to ulike forbilder. Legg merke til bokstavene a og f.
Palatino
Lisens: CC BY SA 3.0

Skriftsnitt er en litt unøyaktig betegnelse på de ulike utformingene av en skrifttype: rett, kursiv, halvfet, fet, mager, bred, smal og så videre.

I utgangspunktet har vi to hovedkategorier av skriftsnitt: rett (antikvaens grunnform) og kursiv og frem til begynnelsen av 1800-tallet fantes kun disse to variantene. De har opprinnelse fra hver sin håndskrifttradisjon fra renessansen, og hver av disse kan opptre som halvfet, fet, mager, bred, smal og så videre og kombinasjoner av disse, og er varianter eller undergrupper av de to hovedkategoriene.

Innhold i latinske skrifttyper

Bokstavvarianter, store og små bokstaver

Kapiteler kombinert med versaler.
Kapiteler
Lisens: CC BY SA 3.0

Alfabetet har to bokstavvarianter, store og små bokstaver, også kalt versaler og minuskler. Blant skrifttypene finnes også en variant som kalles kapiteler, som er store bokstaver med samme høyde som bokstavkjernen, det vil si som høyden på en liten x. Kapitelene er ikke forminskede versaler, men har sin selvstendige design.

Ligaturer

Ligaturer er sammenkoblinger av to eller flere bokstaver til ett tegn (én glyf), for eksempel ff, fi og fl. Den norske bokstaven æ og den franske oe samt tegnene & (e + t) og @ (a + t) er også ligaturer.

Tall

Ulike varianter av tall – teksttall (øverst) og tabelltall (nederst) – i proporsjonal og standard bredde.

Det vi kaller arabiske tall kom til Europa fra India via araberne i løpet av middelalderen. I typografisk sammenheng kan tallene ha to ulike utforminger: tabelltall og teksttall eller renessansetall.

  • Tabelltall har samme høyde som versalene.
  • Teksttallene har over- og underlengder, som minusklene.

Tabelltall har vært mye brukt i Norge, men egner seg best til tabellariske oppstillinger. Teksttallene har samme formmessige rytme som de små bokstavene og egner seg derfor bedre i løpende tekst. En del typografiske skrifter har tallvarianter både med proporsjonal bredde, som varierer med tallenes formmessige bredde, og med standard bredde. I tabellariske oppstillinger må tallene nødvendigvis være på standard bredde, nærmere bestemt en halvgefirt (tilsvarende n-space), dvs. halvparten av skriftstørrelsen. Tallene var helt fra renessansen utformet som teksttall, mens tabelltallene ikke kom i bruk før rundt 1800.

Andre tegn

Alle skrifttyper inneholder også tegn for tegnsetting, symboler med mer. De mest utbygde skrifttypene i UTF8-standarden har for eksempel over én million ulike skrifttegn. De fleste seriøse skriftfonter kommer med et tillegg som består av for eksempel matematiske tegn og bokstaver fra andre språk og så videre.

Konstruksjon av bokstavene

De store bokstavene – versalene – er majuskelbokstaver og har samme høyde, konstruert mellom to hjelpelinjer. Et unntak er J i visse renessanseskrifter som for eksempel Garamond og Bembo, samt Q.

De små bokstavene – minusklene – er konstruert mellom fire hjelpelinjer. x-høyden er høyden på en liten x, versalhøyden er høyden på en stor X. Runde og spisse bokstavdeler stikker litt opp over x-høyde og versalhøyde for at bokstavhøyden skal se optisk riktig ut.

Bokstavens innerform og ytterform

Innerform og ytterform må balanseres så ikke bokstavdeler klumper seg eller faller fra hverandre.
Innerform
Lisens: CC BY SA 3.0

Bokstavenes forskjellige bredde og form gjør at ikke alle bokstaver passer like godt sammen, noe som kan skape optisk ujevne bokstavmellomrom, for eksempel AV, HI, Tr og TL. For at tekstflaten skal få et rolig og harmonisk utseende uten svarte flekker eller hvite hull, må det være balanse mellom bokstavenes indre åpninger og avstanden til bokstavene foran og bak. Bokstavene har innebygd avstand til forrige og neste bokstav. Alle kombinasjoner av bokstaver blir testet ut for å skape optimale bokstavmellomrom. De fleste typografiske dataprogrammer gjør dessuten automatisk individuelle tilpasninger for de mest krevende bokstavkombinasjonene.

Skriftfamilier

Adrian Frutigers skriftfamilie Univers med snittene plassert systematisk i en matrise forhold til form.
Ukjent.
Lisens: CC BY 2.0

Skriftfamilier er samlinger av skriftsnitt med felles visuelle karaktertrekk, men i ulik utforming og med forskjellig funksjon: rett, kursiv, halvfet, fet, mager, smal, bred og så videre og kombinasjoner av disse. De aller fleste antikva-, grotesk- og egyptienneskriftene danner slike familier: Garamond, Times New Roman, Helvetica, Frutiger, Futura, Rockwell og så videre.

Skriftfamiliene slik vi kjenner dem, er av relativt ny dato. De første antikvaskriftene hadde ingen «familiemedlemmer», og kursiv som tilbehør til antikva kom ikke før på begynnelsen av 1500-tallet. Halvfete, fete, magre varianter kom i kjølvannet av grotesk- og egyptienneskriftene på begynnelsen av 1800-tallet.

Noen kjente typografer og skriftskapere

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bringhurst, Robert: The Elements of typographic style.
  • Rannem, Øyvin: Typografi og skrift, 2005.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg