løvhyttefesten

Festen har flere betydninger. Den ene er å minnes at israelittene, med Guds hjelp, klarte å flykte fra slavetilværelsen i Egypt, og at de bodde i hytter under den lange vandringen fra Egypt til Kanaan. Påbudet om å bo i en løvhytte under denne festen er gitt i 3. Mosebok, 23,42, der det står: «Da skal dere bo i løvhytter (sukkot) i syv dager.» I henhold til teksten i 3. Mosebok 23, 39–42 er dette en fest det er påbudt å overholde, i alle tider.

Men sukkot er også en av de tre gamle pilegrimshøytidene, da menn dro opp til Jerusalem for å ofre i tempelet. Festen markerer slutten på både drueinnhøstingen og landbruksåret, og kalles derfor også hag ha-asif, innhøstingsfesten. Religionshistorikere mener at det opprinnelig kan ha dreiet seg om to fester, med ulike motiv, som så ble knyttet sammen.

Ifølge tradisjonen feires sukkot både i synagogen og i løvhytter som den enkelte familie bygger i sin hage, på taket eller på verandaen/balkongen. En sukka (entall av sukkot) må stå under åpen himmel. I boligområder der det bor mange ortodokse jøder, vil husenes balkonger ofte være utformet slik at ingen er under tak.

Ifølge halakha er jødiske menn forpliktet til å innta alle sine måltider i sukkaen, og også å sove i den, hvis været og omstendighetene tillater dette. I svært ortodokse familier er det fremdeles vanlig at hele familien spiser sine måltider i sukkaen.

Mange steder er det å bygge en sukka et av årets høydepunkter. I Israel er dette en av de tradisjonene som også svært mange ikke-religiøse deltar i, særlig barna. Ikke-ortodokse bruker ofte sukkaen som et morsomt og hyggelig utendørs samlingssted, og barna bruker den til å leke i.

Hyttene skal ha løv på taket, men være åpne nok til at man kan se stjernene. Veggene kan bestå av alt fra planker til presenninger eller tepper. Hyttene pyntes med girlandere, tegninger, frukt, blader og blomster. I Israel kjører kommunene ut løv til boligområdene på forhånd.

Plikten til å bygge en sukka, samt å spise i den, overholdes i svært varierende grad innenfor de forskjellige retningene innenfor dagens jødedom. Klimatiske forhold, samt jobb og boligforhold, kan også spille inn. I vestlige land er det derfor vanlig å bygge en felles sukka i tilknytning til synagogen.

• Den jødiske kalender
• Religion i Det gamle Israel
• Det jødiske folkets tidlige historie
• Det jødiske folkets historie fra 600-tallet
• Ortodoks jødedom
• Reformjødedom
• Konservativ jødedom
• Rekonstruksjonisme