pesach

Men pesach er også en av de gamle pilegrimshøytidene, da folket skulle komme opp til Jerusalem og ofre av årets første byggkorn. Festen har også flere andre navn, som hag ha-matzot (De usyrede brøds høytid), basert på skriftstedet der israelittene blir pålagt å spise usyret (ugjæret) brød, matza, i sju dager (2. Mosebok kapittel 12, vers 15). Andre navn er hag ha-aviv (vårfesten) og zeman herutenu (frihetstiden), for å minne om da israelittene ble et fritt folk. Religionshistorikere har lenge hevdet at dette opprinnelig dreide seg om forskjellige fester, som senere smeltet sammen til én.

I bibeltekstene blir betegnelsen pesach bare knyttet til ofringen av offerlammet (påskelammet), som hver familie ble pålagt å slakte før flukten (2. Mosebok kapittel 12). Ordet pesach skal minne om at dødsengelen «gikk forbi» de husene hvor påskeofferets blod var smurt på dørstolpene (2. Mosebok kapittel 12, vers 27). Resten av uken omtales som hag ha-matzot. I vanlig språkbruk bruker man likevel betegnelsen pesach om hele festuken.

2. Mosebok kapittel 12, vers 14–28 gir detaljerte forordninger om hvorfor og hvordan pesach skal feires. Vi vet likevel lite om hvordan, og i hvilken grad, disse ble overholdt i de mange hjem i tiden før eksilet i Babylon. Vi vet heller ikke mye om hva som foregikk i hjemmene i tiden etter hjemkomsten, som når det ble vanlig å holde en form for rituelt måltid i hjemmene. I tempelet i Jerusalem ble det ofret påskelam, men etter år 70 evt., da tempelet ble brent av romerne, opphørte offerkulten. Forpliktelsen til å spise usyret brød, og til å minnes hendelsene i forbindelse med flukten fra Egypt, ble opprettholdt.

Nye ritualer måtte skapes, uten tempel og uten offerkult. Rabbinerne utviklet etter hvert et omfattende rituale, seder, som kunne gjennomføres i hvert enkelt hjem og overalt i verden. Det er dette ritualet som, med lokale variasjoner, ennå gjennomføres av jøder verden over i dag.

Festen varer syv dager i Israel og blant reformjøder, og åtte dager ellers i diasporaen. Den første og siste dagen er fulle helligdager (i diasporaen de to første og to siste). Dagene imellom er halvhelligdager da nødvendig arbeid kan utføres.

Pesach feires fremdeles av de aller fleste jøder, i en eller annen form. Det er en jødisk høytid der hjemmet er sentrum for feiringen, og familie fra fjern og nær møtes til et rituelt måltid. Hvor strengt man holder seg til de gamle tradisjonene er avhengig av hvilken retning innenfor dagens jødedom man tilhører, men også av ens egen families tradisjoner.

Noen holder seg strengt til påbudet i 2. Mosebok kapittel 12, vers 15 og spiser bare tillatt mat hele uken, andre spiser bare matzot (flertall av matza) i forbindelse med det innledende festmåltidet, og vanlig mat i resten av uken. Noen holder de to foreskrevne festmåltidene (i diasporaen), andre nøyer seg kanskje med bare ett.

Pesach er en av de jødiske festene der hjemmet er sentrum for markering og feiring. På de dagene som regnes som fulle helligdager følger bønnene i synagogen mønsteret for helligdager generelt. I løpet av uken leses både fortellingen om utvandringen fra Egypt, og ferden over Rødehavet, slik disse hendelsene er beskrevet i 2. Mosebok kapittel 13–15. I tillegg leses Salomos høysang fra en pergamentrull (Festrullene).

Blant jøder med opprinnelse i Nord-Afrika og enkelte land i Midtøsten er det tradisjon å feire en fest for familien dagen etter pesach. I staten Israel er dette blitt en populær festdag, der man møtes utendørs til grilling, folkemusikk og dans.

(I Israel og blant reformjøder slutter festen en dag tidligere.)

• 2021 – solnedgang 27. mars – solnedgang 4. april
• 2022 – solnedgang 15. april – solnedgang 23. april
• 2023 – solnedgang 5. april – solnedgang 13. april
• 2024 – solnedgang 22. april – solnedgang 13. april
• 2025 – solnedgang 12. april – solnedgang 20. april

• Det jødiske folkets tidlige historie
• Den jødiske kalender
• Det gamle Israel