Jobs bok

Maleri/tegning fra 1826.

Jobs bok er en tekst i Det gamle testamentet og Tanakh. I boka møter vi den gudfryktige og rettferdige Job. Han er rik, men til tross for sin fromhet mister han alt han eier. Med dette som bakgrunn tematiserer boka hvorfor Gud lar onde hendelser ramme gode mennesker. Jobs bok regnes som en visdomstekst fordi den søker svar på grunnleggende spørsmål i menneskets eksistens. Den er mye lest og har hatt stor betydning. Den har fascinert lesere helt fra den ble skrevet. Fortellingen har inspirert både litteratur og kunst.

Innhold

Jobs bok er skrevet på hebraisk. Store deler av boka er poetisk i formen. Bare de to første og det siste av kapitlene er fortellende. I disse fortellingene utfordrer Satan Gud til å teste om Job er så gudfryktig som det ser ut til. Hva om Gud tok bort hele Jobs rikdom og alle hans barn, ville Job fortsatt dyrke Gud?

Gud er så sikker på Jobs hengivenhet at han gir Satan lov til å ramme Job. Naturkatastrofer og røverbander ødelegger Jobs eiendom og familie. Når Job får nyhetene om dette, er hans første respons likevel «Herren (Gud) gav, Herren tok, Herrens navn være lovet».

Etter at ulykkene har inntruffet og Job har mistet alt, kommer Jobs venner for å trøste og gi råd. Disse samtalene utgjør bokas hoveddel. Vennene legger skylda på Job. Han må ha gjort noe galt. Bare slik kan ulykken være rettferdig. De råder Job til å angre sine synder og ofre til Gud. Job insisterer på sin uskyld og lar seg provosere av vennenes beskyldninger.

Samtalene fører ikke til noen løsning på problemet. Til slutt kommer Gud selv og taler. Gud påpeker forskjellen mellom skaperen (Gud) og mennesket som en del av skaperverket. Det er ikke mulig for det skapte å forstå sin skaper. Med dette ender samtalene om hvorfor onde hendelser rammer gode mennesker. Job kommer til en ny erkjennelse og tar tilbake anklagene mot Gud.

Boka tar i siste kapittel opp tråden fra fortellingen innledningsvis. Nå gir Gud Job ny rikdom og nye barn. Satans påstand er dermed motbevist. Jobs fromhet er ikke avhengig av Guds velsignelser.

Opphav

Boka består av to distinkte deler, rammefortellingen og samtalene. Job portretteres ulikt i de to delene. Mens han i rammefortellingen er gudfryktig og ydmyk, er han opprørsk og anklager Gud i samtalene. Enkelte sider ved teologien er også ulikt vektlagt i de to delene.

Den opprinnelige sammenhengen mellom de to delene uklar. Det er uvisst om rammefortellingen kom først, med samtalene som en senere utgreiing, eller om rammefortellingen ble føyd til samtalene som en slags teologisk tolkningsnøkkel. Det er vanskelig å gi sikre svar om dette.

Språket i boka kan tyde på at den ble skrevet på 400-500 tallet fvt.

I jødedom

Jøder i antikkens Judea har lest og kommenterte boka. Dette viser tekstfragmenter fra Dødehavsområdet datert til 100-200-tallet fvt. Disse inneholder en arameisk oversettelse og forklaring av Job, kalt en Targum. Gresktalende jøder, trolig i Alexandria, skrev en fortolkning som framstiller Job som mektig og gudfryktig. Denne teksten ble til i det 1. århundret fvt., og blir i dag kalt Jobs testamente.

Senere rabbinske kilder har et mer nyansert bilde av Job. Han blir hyllet for sin gudfryktighet, men også anklaget for å være opprørsk mot Gud. I moderne tid har tolkningen av Jobs bok ofte hatt et annet perspektiv. Etter andre verdenskrig har jødiske intellektuelle, rabbier og filosofer hver på sin måte forsøkt å bearbeide traumet fra Holocaust. Flere av dem, som Martin Buber og Elie Wiesel, har brukt Jobs bok i den sammenheng. Spørsmålet om hvorfor Gud lar det onde skje, ble igjen særskilt viktig å drøfte. Jobs bok er en av mange tekster som ble brukt i denne samtalen.

I kristendom

I tidlige kristendom ble Jobs utholdenhet i motgang holdt fram som et eksempel til etterfølgelse. Jobs bok ble preket over og brukt i liturgier. Kirkelæreren Augustin (354–430) tolket boka som et eksempel på Guds nåde, mens Thomas Aquinas (1225–1274) brukte boka som et utgangspunkt for å drøfte Guds forsyn.

I moderne kristendom blir Jobs bok lest i kirkesamfunn over hele verden. Særlig i kirkene i Sørøst-Asia har Jobs bok vunnet gehør, fordi dens fokus på lidelse og ondskap har paralleller i hinduismen og buddhismen.

I islam

Koranen nevner Job fire ganger. Her er blir Jobs trofasthet og hengivenhet til Gud vektlagt. Job vender seg til Gud i sin nød. Gud hører Jobs bønn og tar bort Jobs plager. Også flere middelalderkilder nevner Job. I likhet med Koranen portretterer disse kildene Job som et eksempel for de troende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg