Erasmus av Rotterdam

Faktaboks

Uttale
erˈasmus
Erasmus av Rotterdam
Egentlig Desiderius Erasmus Roterodamus
Født
1466
Død
12. juli 1536
Fødested
Rotterdam
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Dødssted
Basel
omtrentlig fødselsår

Erasmus fra Rotterdam. Malt av Hans Holbein den yngre i 1523.

Erasmus fra Rotterdam av /Kunsmuseum Basel. Falt i det fri (Public domain)

Erasmus fra Rotterdam fra 1526 etter stikk av Albrecht Dürer.

Erasmus av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Erasmus av Rotterdam var en nederlandsk teolog og en av renessanse-humanismens ledende personer. Humanismen hadde sine forbilder i antikken, og for Erasmus var det i lys av den nye kunnskapen om antikken viktig å studere Bibelen på grunnspråkene. Han utgav Det nye testamentet på gresk og understreket samtidig viktigheten av at Bibelen ble oversatt til folkespråket. Han mente at den sanne kristendommen fantes i den tidlige kirken (oldkirken), noe som fikk han til å se med kritiske øyne på samtidens kirke- og fromhetsliv. Han innså behovet for kirkelige reformer og representerte det man kan kalle en bibelhumanisme eller reformkatolisisme.

Bakgrunn

Erasmus var prestesønn, født utenfor ekteskap i Rotterdam i den nederlandske provinsen Holland. På grunn av fattigdom ble han augustinermunk i 1486, presteviet 1492 og ble sekretær hos biskopen av Cambrai. Biskopen gav han mulighet til å studere klassisk litteratur og latin i Paris, hvor han også møtte renessanse-humanismen.

Etter noen år i Paris fortsatte han sine studier i Oxford der han ble venn med den kristne humanismens ledende menn: John Colet, John Fisher og Thomas More. Hans første skrifter, Adagia («Ordspråk») fra1500, en samling klassiske sentenser med kommentar, samt Enchiridion militis christiani («En kristen soldats håndbok») fra 1502, skaffet ham øyeblikkelig europeisk berømmelse. Henrik 8 kalte ham til England der han oppholdt seg fra 1509 til 1514 og var blant annet professor i gresk i Cambridge.

Senere overtok han en godt lønnet stilling i Karl 5s tjeneste, noe som gjorde det mulig for ham å bruke all sin tid til studier. Han skiftet stadig oppholdssted, bodde først i Brussel, så i Leuven og flyktet til Basel i 1521 da inkvisisjonen begynte å interessere seg for ham. Da reformasjonen ble innført i Basel i 1529, flyttet han til Freiburg i Breisgau, men vendte i 1535 tilbake til Basel, der han døde.

Bibelhumanist

Erasmus utfoldet en omfattende litterær virksomhet, særlig som tekstutgiver og kommentator. Han utgav en rekke kirkefedre i tekstkritiske utgaver: Hieronymus, Irenaeus, Ambrosius, Augustin, Epifanios, Khrysostomos, Origenes. De greske tekstene var ledsaget av latinsk oversettelse. Han var den første som utgav Det nye testamentet i trykken på grunnspråket – den epokegjørende Editio princeps fra 1516. Luther la andreutgaven av denne, fra 1519, til grunn for sin bibeloversettelse.

Erasmus kommenterte også sin samtids liv. Hans satiriske bok om tidens seder, Encomium moriae («Dårskapens pris») fra 1509, nådde stor utbredelse og kom i 27 opplag. Colloquia familiaria («Fortrolige samtaler») fra 1519 var i formen en veiledning i det latinske omgangsspråket, men i realiteten en kritikk av relikviedyrkelsen og klosterlivet.

Han rettet skarpe angrep mot skolastisk teologi mens han samtidig utviklet sine positive idealer: klassisk dannelse og tilbakevending til Det nye testamentet og kirkefedrene, bort fra skolastikkens ufruktbare spissfindigheter og den vulgære fromhetens overtro. Hans standpunkt kan karakteriseres som bibelhumanisme eller reformkatolisisme. Denne retningen kommer til orde i hans skrift Den sanne teologis metode fra 1518. Han taler selv gjerne om den kristne filosofien.

Erasmus og den lutherske reformasjonen

Erasmus' kritikk av kirken brakte ham i berøring med den lutherske reformasjonen. Han fulgte Martin Luthers første virksomhet med interesse og sympati, og Luther på sin side påberopte seg Erasmus. Etter hvert dannet det seg derimot en kløft mellom dem. Erasmus ønsket ingen revolusjon, men reformer innenfor romerkirken. Han var sterkt kritisk til Luthers propagandaform, hans brudd med den kirkelige tradisjonen og hans ensidige kristendomstolkning.

I 1524 rettet Erasmus et litterært angrep på Luther i Diatribe de libero arbitrio («En avhandling om viljens frihet»). Luthers nektelse av viljefriheten stred både mot kirkefedrenes teologi og Erasmus' pedagogiske fromhet. Luther svarte med De servo arbitrio («Om den trellbundne vilje») i 1525, og bruddet var dermed fullstendig.

Andre viktige verk av Erasmus er å finne i Opera omnia (10 bind, utgave av J. Leclerq) fra 1703–1706 og Opus epistolarum (utgave av P. S. og H. M. Allen, 12 bind) fra 1906–1958.

Litteratur

  • Augustijn, Cornelis: Erasmus : his life, works, and influence, 1991, isbn 0-8020-5864-7, Finn boken
  • Halkin, Léon-E.: Erasmus : a critical biography, 1993, isbn 0-631-16929-6, Finn boken
  • Vestens tenkere, b. 1, 1993

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg