Tidebønner, i den katolske kirke liturgiske bønner som er knyttet til bestemte tider av døgnet. Alle prester og diakoner samt medlemmer av ordenssamfunn er forpliktet til å be tidebønnene daglig.
De klassiske tidebønnene er matutin (ved 2-tiden), laudes (vanligvis i forlengelse av matutin, på norsk kalt «ottesang»), prim (kl. 7), ters (kl. 9), sekst (kl. 12), non (kl. 15), vesper («aftensang», vanligvis ved 17–18-tiden), completorium («avslutningen», ca. kl. 19). Tidebønnene omfatter bønner, salmer og hymner (bl.a. Sakarias lovsang ved laudes og Marias lovsang ved vesper), skriftlesning og lesninger fra bl.a. kirkefedrene.
Skikken med å be til fastsatte tider går tilbake til urkristendommen. Viktige reformer av offisiet har vært Pius 5s fastlegging av tidspunktet for tidebønnene, utgitt i Breviarium romanum (1568) og Pius 10s forkorting av tidebønnene (1911). Paul 6s endringer i 1971 innebar at matutin ble til Officium lectionum («lesningsoffisiet») som kan bes når som helst på dagen.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.