tidebønner

Tidebønner, i den katolske kirke liturgiske bønner som er knyttet til bestemte tider av døgnet. Alle prester og diakoner samt medlemmer av ordenssamfunn er forpliktet til å be tidebønnene daglig.

De klassiske tidebønnene er matutin (ved 2-tiden), laudes (vanligvis i forlengelse av matutin, på norsk kalt «ottesang»), prim (kl. 7), ters (kl. 9), sekst (kl. 12), non (kl. 15), vesper («aftensang», vanligvis ved 17–18-tiden), completorium («avslutningen», ca. kl. 19). Tidebønnene omfatter bønner, salmer og hymner (bl.a. Sakarias lovsang ved laudes og Marias lovsang ved vesper), skriftlesning og lesninger fra bl.a. kirkefedrene.

Skikken med å be til fastsatte tider går tilbake til urkristendommen. Viktige reformer av offisiet har vært Pius 5s fastlegging av tidspunktet for tidebønnene, utgitt i Breviarium romanum (1568) og Pius 10s forkorting av tidebønnene (1911). Paul 6s endringer i 1971 innebar at matutin ble til Officium lectionum («lesningsoffisiet») som kan bes når som helst på dagen.