tidebønner

Alle prester og diakoner samt medlemmer av ordenssamfunn er forpliktet til å be tidebønnene daglig.

De klassiske tidebønnene er:

• matutin (ved 2-tiden)
• laudes (vanligvis i forlengelse av matutin, på norsk kalt «ottesang»)
• prim (kl. 7)
• ters (kl. 9)
• sekst (kl. 12)
• non (kl. 15)
• vesper («aftensang», vanligvis ved 17–18-tiden)
• completorium («avslutningen», ca. kl. 19)

Tidebønnene omfatter bønner, salmer og hymner, blant annet Sakarias lovsang ved laudes og Marias lovsang ved vesper, skriftlesning og lesninger fra blant annet kirkefedrene.

Skikken med å be til fastsatte tider går tilbake til tidlig kristendom. Viktige reformer av offisiet har vært Pius 5s fastlegging av tidspunktet for tidebønnene, utgitt i Breviarium romanum (1568) og Pius 10s forkorting av tidebønnene (1911). Paul 6s endringer i 1971 innebar at matutin ble til Officium lectionum («lesningsoffisiet») som kan bes når som helst på dagen.

• bønn
• bønn – i kristendommen
• salah