De ti bud, en samling med forbud og påbud som finnes i Den hebraiske bibelen (2. Mosebok 20 og 5. Mosebok 5). Ifølge de hebraiske bibelfortellingene var dette bud som Herren åpenbarte til Moses på Sinaifjellet, og som Gud selv skrev på to steintavler (2. Mosebok 24,12 og 34,1–4). Budene handlet om hvordan israelittene skulle tilbe Gud og hvordan de skulle forholde seg til viktige institusjoner og verdier som foreldre, ekteskap og rettsvesen.
Det finnes ulike tradisjoner for inndeling og tellemåte av De ti bud. Jødisk tradisjon har to alternative tellemåter (se De ti bud – jødedom), mens ulike kristne tradisjoner, ortodoks, katolsk, luthersk og reformert, har større og mindre forskjeller seg imellom.
De ti bud i evangelisk-luthersk form, som blant annet brukes i Den norske kirke, er:
- Du skal ikke ha andre guder enn meg
- Du skal ikke misbruke Guds navn
- Du skal holde hviledagen hellig
- Du skal ære din far og din mor
- Du skal ikke slå i hjel
- Du skal ikke bryte ekteskapet
- Du skal ikke stjele
- Du skal ikke tale usant om din neste
- Du skal ikke begjære din nestes eiendom
- Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste
I Danmark-Norge fikk De ti bud en sentral stilling i statens religion og utdanning. Budene var en del av Luthers lille katekisme, og de ble viktige i den pietistiske kristendommens arbeid for allmenn dannelse og trosopplæring – ikke minst gjennom Erik Pontoppidans katekisme. De ti bud ble et symbol for pietistisk kristendom og dannelse, og det er som katekisme-tekst at bud-rekken er kjent i Norge.
Kommentarer
28. september 2009 skrev Reidar Astås
Det virker overflødig å la de ti bud stå etter hverandre to ganger i ord til annet lik form.
Med vennlig hilsen
Reidar Astås
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.