De ti bud, også kalt «dekalogen», i kristendommen de ti budord som Moses gjennom en åpenbaring fra Israels gud, Jahve, fikk innrisset på steintavler som paktsvilkår i forbundet mellom Jahve og hans folk. Steintavlene ble oppbevart i paktsarken i helligdommen. Funn av vasalltraktater fra 1300-tallet f.Kr. mellom hettitter-konger og småkonger i Syria viser at de ble formet i ordelag og uttrykksmåte omtrent som de skildringer som finnes i 2 Mos 20,1–17 og 5 Mos 5,1–18. Det var også vanlig at paktsvilkårene ble deponert i et tempel, foran gudebildet.

Når de nevnte dekaloger har trekk fra senere tid enn Moses', skyldes dette at de ble tilpasset skiftende forhold. Det samme har skjedd med den norske form av dekalogen i de siste 50 år. I den katolske og den lutherske katekisme mangler det andre bud (forbud mot å dyrke bilder), i stedet er det tiende bud delt i to. Den reformerte katekisme følger grunnteksten. De vesentlige trekk i 2 Mos 20 og 5 Mos 5 har sin opprinnelse i meget gammel tid.

  1. Du skal ikke ha andre guder enn meg
  2. Du skal ikke misbruke Guds navn
  3. Du skal holde hviledagen hellig
  4. Du skal ære din far og din mor
  5. Du skal ikke slå i hjel
  6. Du skal ikke bryte ekteskapet
  7. Du skal ikke stjele
  8. Du skal ikke tale usant om din neste
  9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom
  10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. september 2009 skrev Reidar Astås

Det virker overflødig å la de ti bud stå etter hverandre to ganger i ord til annet lik form.

Med vennlig hilsen
Reidar Astås

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.