De ti bud

De ti bud, også kalt «dekalogen», de ti budord som Moses gjennom en åpenbaring fra Israels gud, Jahve, fikk innrisset på steintavler som paktsvilkår i forbundet mellom Jahve og hans folk. Steintavlene ble oppbevart i paktsarken i helligdommen. Funn av vasalltraktater fra 1300-tallet f.Kr. mellom hettitterkonger og småkonger i Syria viser at de ble formet i ordelag og uttrykksmåte omtrent som de skildringer som finnes i 2 Mos 20,1–17 og 5 Mos 5,1–18. Det var også vanlig at paktsvilkårene ble deponert i et tempel, foran gudebildet.

Når de nevnte dekaloger har trekk fra senere tid enn Moses', skyldes dette at de ble tilpasset skiftende forhold. Det samme har skjedd med den norske form av dekalogen i de siste 50 år. I den romersk-katolske og den lutherske katekisme mangler 2. bud (forbud mot å dyrke bilder), i stedet er 10. bud delt i to. Den reformerte katekisme følger grunnteksten. De vesentlige trekk i 2 Mos 20 og 5 Mos 5 har sin opprinnelse i meget gammel tid.