Jerusalem Klagemuren.

iStockPhoto. begrenset

Jerusalem (arabisk: al-Quds), by i Palestina/Israel, fra 1948 delt i Vest-Jerusalem, tilhørende Israel, og Øst-Jerusalem, kontrollert av Jordan. Den østlige delen, under jordansk styre, ble okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i 1967. Gjennom en ny israelsk lov ble byen erklært som én gjenforenet by i 1980, men denne gjenforeningen er ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet.

Byen er ønsket som hovedstad i både Israel og i en palestinsk stat. Mens Jerusalem ansees som Israels hovedstad av israelske myndigheter, er ikke dette anerkjent av det internasjonale samfunnet. De fleste utenlandske ambassader holder til i Tel Aviv.

Jerusalem ligger på et sterkt kupert høydedrag bestående av kalkstein mellom den israelske kystsletta og den dype Jordansenkningen. Høyden varierer fra 550 til 850 moh.

Byen er ført opp på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv.

Byen har vært og er et religiøst senter for jødedommen og to av verdens store religioner, islam og kristendommen. Den har tallrike synagoger, minnesmerker fra Det gamle Israels tid, fra Jesu liv, spesielt hans lidelseshistorie, samt kirker og moskeer. Den er sete for en rekke biskoper og patriarker.

Jerusalem har 801 000 innbyggere (2012), hvorav ca. 37 % tilhører den ikke-jødiske befolkningen, vesentlig muslimske og kristne palestinere bosatt i Øst-Jerusalem. Byen er preget av dens status som hellig by for tre religioner. En stor del av byens jødiske befolkning er ortodokse, medlemmer av de forskjellige munke- og nonne-ordenene er godt synlige i bybildet, og tradisjonell palestinsk klesdrakt er utbredt i de østlige bydelene.

Byen har lite natteliv, og sabbatshvilen overholdes langt strengere enn i andre israelske byer. Jerusalem har også en lavere sysselsetting enn ellers i Israel, hovedsakelig på grunn av lavere yrkesdeltagelse blant jødiske ultraortodokse og blant palestinske kvinner.

I utkanten av Øst-Jerusalem har israelerne etter 1980 bygd en rekke nye bosettinger i tillegg til de mindre jødiske bosettingene som var etablert der tidligere. I dag bor 198 629 (2011) bosettere i 12 bosettinger som er anerkjente av israelske myndigheter. I tillegg bor et mindre antall bosettere i bosettinger inne i den palestinske bykjernen. Disse bosettingene er ikke anerkjente av israelske myndigheter. Begge byområdene administreres av israelerne som en integrert enhet i kommunen og hovedstaden Jerusalem. 

Det internasjonale samfunnet, og palestinerne selv, regner Øst-Jerusalem som en del av de palestinske områdene. Forhandlingene om fremtidig politisk status og organisering er vanskelige, og et av hovedproblemene i fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina. Hvordan byen Jerusalem skal omtales er også et av stridsspørsmålene mellom staten Israel og andre land. 

Som en midlertidig løsning har et av forslagene vært at den fremtidige palestinske hovedstaden kan være sentrert i forstaden Abu Dis. Selv med en slik løsning vil stridsspørsmålet være sentrert rundt den palestinske delen av gamlebyen, og da spesielt tempelhøyden som huser både al-Aqsa moskeen og Klippemoskeen

Palestinerne som bor i Øst-Jerusalem er stort sett ikke statsborgere i Israel, men besitter en såkalt bostedstillatelse. Dette betyr at de hverken er helt del av det israelske samfunnet eller av det palestinske, siden de står utenfor styret til de palestinske selvstyremyndighetene. Denne statusen, kombinert med en dårlig økonomisk situasjon, et fraværende politisk lederskap og det økte presset mot de palestinske nabolagene fra de israelske bosettingene, er noen av hovedforklaringene på spenningen mellom byens israelske og palestinske befolkning. Spesielt høsten 2015 har dette resultert i en voldsbølge i, og rundt Jerusalem. Som et resultat av dette har det israelske politiet satt opp en rekke veisperringer og andre fysiske hindringer som deler byens jødiske og palestinske nabolag.

Som religiøst og følgelig kulturelt senter trekker Jerusalem til seg tilreisende, pilegrimer, kulturinteresserte turister og studenter fra hele verden. Turistnæringen er viktig for byen, og spesielt for befolkningen i Gamlebyen og den øvrige delen av Øst-Jerusalem, hvor de fleste valfartsstedene ligger. Byen har forholdsvis lite industri, det vesentligste lettindustri; diamantsliperier, trykkerier, fremstilling av glass-, metall- og lærvarer, nærings- og legemidler er hovedsakelig lokalisert i Vest-Jerusalem. Offentlig administrasjon og annen offentlig tjenesteyting er klart dominerende næringssektor.

Jerusalems bybilde er sterkt preget av en lang og politisk vekslende forhistorie, som kommer spesielt til uttrykk gjennom Gamlebyens inndeling i fire kvartaler etter representerte trosretninger, det kristne, det muslimske, det armenske og det jødiske kvartal. Rester av den eldste bosettingen fra før 4000 fvt. er funnet sør for Gamlebyen, i det området som nå kalles Davids by.

Levninger av byggverk og eksisterende bygg fra de tidligere epoker er primært representert i området innenfor og omkring Gamlebyen; underjordiske vannanlegg fra den første tempelperioden (1000–586 fvt.). Klagemuren (Vestmuren), i Gamlebyen, er en del av den nye støttemuren Herodes (ca. 73–4 fvt.) lot bygge rundt tempelplassen. De eldste delene av Davids tårn i vest er fra makkabeertiden, i 2. århundre fvt. , men citadellet vi ser i dag ble bygget av osmanerne på 1600-tallet.

Den hellige gravs kirke innviet år 335, i sørøst på Tempelplassen (Har ha-Beit/Haram al-Sharif) ligger Klippemoskeen fra 691, bygd etter den arabiske erobring, og al-Aqsa-moskeen, grunnlagt noen årtier senere og gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1033, Hellige Annas kirke lengst øst mot bymuren er fra korsfarertiden.

Nåværende bymur rundt Gamlebyen er fra den osmanske tiden, og ble ferdigbygd 1542. Den er 12 m høy, med 34 tårn og 8 porter, hvorav Jaffa- og Damaskusporten er de viktigste for dagens trafikk. Utenfor gamlebyområdet, og østover mot Getsemane og Oljeberget, finnes tilsvarende en rekke minnesmerker og valfartssteder fra eldre og nyere tid. Her ligger også Rockefeller museum. Ellers er de palestinske områdene i Øst-Jerusalem preget av tradisjonell arabisk bebyggelse.

Bebyggelsen i Vest-Jerusalem har i stor grad et vesteuropeisk preg med blanding av lav bebyggelse og høyhus. De viktigste byfunksjonene er lokalisert i vest; den sentrale busstasjonen, jernbanestasjonen, parlamentet (Knesset), kommuneadministrasjonen, høyesterett, avdelinger av Det hebraiske universitetet og Hadassah-sykehuset, flere museer, blant annet Holocaustmuseet og Israel-museum, sistnevnte med omfattende utstillinger av arkeologiske samlinger, Dødehavsrullene og av samlinger fra jødenes diaspora. I vest ligger også Israels hovedrabbinat, mange synagoger, kirker, andre kristne institusjoner, samt de moderne handlestrøkene.

Alt under det osmanske styret etablerte jødene bosettinger utenfor Gamlebyen i det nåværende Øst-Jerusalem. En av disse, Mont Scopus-området, ble utvidet under den britiske mandatperioden til en større enklave, hvor Det hebraiske universitetet ble grunnlagt 1925; også Hadassah-sykehuset ble etablert her i samme perioden. Brigham Young-universitetets avdeling for Midtøsten-studier ligger i dette området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. februar 2014 skrev Synne Riksheim

Det står: "i sørøst på Tempelplassen ligger Klippemoskeen fra 691, bygd etter den arabiske erobring, og al-Aqsa-moskeen, grunnlagt noen årtier senere".
Mitt spørsmål er: Ble ikke Al-Aqsa-moskeen bygd før Klippemoskeen?

2. november 2015 svarte Kari Vogt

Al-Aqsa var først pekt ut som et "bedested"/"sted for bønn" mens profeten levde. Kalif Umar besøkte stedet i 638, og det har vært en primitiv bygning der fra den tid. Ummayade-kalifen Abd al-Malik (d. 705) erstattet den første konstruksjonen med en større bygning, som ikke mange årene etter ble ødelagt av et jordskjelv. Den siste gjenopbyggningen skjedde mot slutten av 1100-tallet da Al-Aqsa ble satt i stand på ordre fra Saladin etter erobringen av Jerusalem i 1187. Konklusjonen er at al-Aqsa-moskeen ble reist før Klippedomen, men Klippedomen er et originalt byggverk fra 691, og altså eldre enn det byggverket som kalles al-Aqsa-moskeen og som står på Tempelhøyden i dag.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.