Jerusalem

Jerusalem, her med Klippedomen og Gravkirken, er en hellig by for de tre religionene jødedom, kristendom og islam, men byen har også en historie som strekker seg enda lenger tilbake i tid.
Jerusalem
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Av .

Jerusalem er en by i Palestina/Israel, som i 1948 ble delt i Vest-Jerusalem, tilhørende Israel, og Øst-Jerusalem, kontrollert av Jordan. Den østlige delen, under jordansk styre, ble okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i 1967. Gjennom en ny israelsk lov ble byen erklært som én gjenforent by i 1980, men denne gjenforeningen er ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet.

Faktaboks

uttale:
jerˈusalem
etymologi:

den som har fred, helligdommen

også kjent som:
hebraisk: Yerushalayim
arabisk: al-Quds

Byen er ønsket som hovedstad i både i en palestinsk stat og i Israel . Fordi nesten ingen land anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, holder de fleste utenlandske ambassadene til i Tel Aviv.

Byen ligger på et sterkt kupert høydedrag bestående av kalkstein mellom den israelske kystsletta og den dype Jordansenkningen. Høyden varierer fra 550 til 850 meter over havet.

Jerusalem har en historisk og religiøs betydning som knapt noen annen by i verden kan sammenlignes med, og er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Religiøs betydning

Byen har vært og er et religiøst senter for jødedommen og to av verdens store religioner, islam og kristendommen. Den har tallrike synagoger, minnesmerker fra Det gamle Israels tid, fra Jesu liv, spesielt hans lidelseshistorie, samt kirker og moskeer. Den er sete for en rekke biskoper og patriarker.

Befolkning

Jerusalem. Kart over gamlebyen.

Jerusalem (kart, gamlebyen)
Av /※.

Jerusalem har cirka 900 000 innbyggere (2019), hvorav omkring 38 prosent tilhører den ikke-jødiske befolkningen, vesentlig muslimske og kristne palestinere bosatt i Øst-Jerusalem. 62 prosent av innbyggerne er jødiske israelere.

Byen er preget av dens status som hellig by for tre religioner. En stor del av byens jødiske befolkning er ortodokse, medlemmer av de forskjellige munke- og nonne-ordenene er godt synlige i bybildet, og tradisjonell palestinsk klesdrakt er utbredt i de østlige bydelene.

Byen har lite natteliv, og sabbatshvilen overholdes langt strengere enn i andre israelske byer. Jerusalem har også en lavere sysselsetting enn ellers i Israel, hovedsakelig på grunn av lavere yrkesdeltagelse blant jødiske ultraortodokse og blant palestinske kvinner. Det er store forskjeller på utvikling i byens østlige og vestlige nabolag.

Øst-Jerusalems status

Jerusalem Klagemuren.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I løpet av seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Øst-Jerusalem, som fra 1948 hadde vært under jordansk kontroll. I 1980 annekterte Israel byen formelt, og refererer til den som sin «evige og udelelige» hovedstad. Dette er imidlertid ikke anerkjent av det internasjonale samfunn, som fortsatt regner Øst-Jerusalem som en del av de okkuperte palestinske områdene. Etter å ha overtatt kontrollen utvidet Israel Jerusalems bygrenser, og etablerte 12 nye israelske nabolag på østsiden av byen.

I tillegg har Israel etablert 12 folkerettsstridige bosettinger i palestinske nabolag i Øst-Jerusalem. Totalt bor det cirka 215 000 (2019) jødiske israelere i Øst-Jerusalem.

Forhandlingene om Jerusalems fremtidige politisk status og organisering av byen er vanskelige, og et av hovedproblemene (et såkalt sluttstatus-spørsmål) i konflikten mellom Israel og palestinerne. Konflikten dreier seg særlig om status i gamlebyen, og da spesielt den hellige høyden, som inneholder både jødenes helligste sted (Tempelhøyden) og Islams al-Aqsa moskeen og Klippemoskeen, i tillegg til en rekke viktige kristne steder.

I 2019 utgjorde palestinerne som bor i Øst-Jerusalem rundt 340 000 mennesker, omtrent 38 prosent av Jerusalems totale innbyggerantall. Disse er stort sett ikke statsborgere i Israel, men besitter en såkalt bostedstillatelse. Dette betyr at de hverken er fullverdige borgere i det israelske samfunnet eller i det palestinske. De står utenfor begges kontroll og ansvar.

Deres marginaliserte status, kombinert med en dårlig økonomisk situasjon, ressursmessig skjevfordeling, fraværet av politisk lederskap og det økte presset mot de palestinske nabolagene fra de israelske bosettingene, er noen av hovedforklaringene på spenningen mellom byens israelske og palestinske befolkning. Høsten 2015 resulterte dette i en voldsbølge særlig i og rundt Jerusalem.

Palestinerne som bor på Gazastripen eller øvrige Vestbredden må ha tillatelse av Israel for å komme på besøk til Jerusalem.

Næringsliv

Plassen foran Vestmuren (Klagemuren) er delt i en kvinnedel og en mannsdel.
Vestmuren
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Som religiøst og følgelig kulturelt senter trekker Jerusalem til seg tilreisende, pilegrimer, kulturinteresserte turister og studenter fra hele verden. Turistnæringen er viktig for byen, og spesielt for befolkningen i Gamlebyen og den øvrige delen av Øst-Jerusalem, hvor de fleste valfartsstedene ligger. Byen har forholdsvis lite industri, det vesentligste lettindustri; diamantsliperier, trykkerier, fremstilling av glass-, metall- og lærvarer, nærings- og legemidler er hovedsakelig lokalisert i Vest-Jerusalem. Offentlig administrasjon og annen offentlig tjenesteyting er klart dominerende næringssektor.

Bybeskrivelse

Utsikt fra Oljeberget over Kidrondalen mot gamlebyen. Innenfor muren sees tempelplassen med Klippemoskeen (med gyllen kuppel) og al-Aksa-moskeen (til venstre). I bakgrunnen mellom disse skimtes tårnet til Den hellige gravs kirke.

Jerusalem (utsikt fra Oljeberget)
Av /※.

Jerusalems bybilde er sterkt preget av en lang og politisk vekslende forhistorie, som kommer spesielt til uttrykk gjennom Gamlebyens inndeling i fire kvartaler etter representerte trosretninger, det kristne, det muslimske, det armenske og det jødiske kvartal. Rester av den eldste bosettingen fra før 4000 fvt. er funnet sør for Gamlebyen, i det området som nå kalles Davids by.

Levninger av byggverk og eksisterende bygg fra de tidligere epoker er primært representert i området innenfor og omkring Gamlebyen; underjordiske vannanlegg fra den første tempelperioden (1000–586 fvt.). Klagemuren (Vestmuren) i Gamlebyen er en del av den nye støttemuren Herodes (ca. 73–4 fvt.) lot bygge rundt tempelplassen. De eldste delene av Davids tårn i vest er fra makkabeertiden, i 2. århundre fvt., men citadellet vi ser i dag ble bygget av osmanerne på 1600-tallet.

Den hellige gravs kirke innviet år 335, i sørøst på Tempelplassen (Har ha-Beit/Haram al-Sharif) ligger Klippemoskeen fra 691, bygd etter den arabiske erobring, og al-Aqsa-moskeen, grunnlagt noen årtier senere og gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1033, Hellige Annas kirke lengst øst mot bymuren er fra korsfarertiden.

Nåværende bymur rundt Gamlebyen er fra den osmanske tiden, og ble ferdigbygd i 1542. Den er 12 meter høy, med 34 tårn og 8 porter, hvorav Jaffa- og Damaskusporten er de viktigste for dagens trafikk. Utenfor gamlebyområdet, og østover mot Getsemane og Oljeberget, finnes tilsvarende en rekke minnesmerker og valfartssteder fra eldre og nyere tid. Her ligger også Rockefeller museum. Ellers er de palestinske områdene i Øst-Jerusalem preget av tradisjonell arabisk bebyggelse.

Bebyggelsen i Vest-Jerusalem har i stor grad et vesteuropeisk preg med blanding av lav bebyggelse og høyhus. De viktigste byfunksjonene er lokalisert i vest; den sentrale busstasjonen, jernbanestasjonen, parlamentet (Knesset), kommuneadministrasjonen, høyesterett, avdelinger av Det hebraiske universitetet og Hadassah-sykehuset, flere museer, blant annet Holocaustmuseet og Israel-museum, sistnevnte med omfattende utstillinger av arkeologiske samlinger, Dødehavsrullene og av samlinger fra jødenes diaspora. I vest ligger også Israels hovedrabbinat, mange synagoger, kirker, andre kristne institusjoner, samt de moderne handlestrøkene.

Alt under det osmanske styret etablerte jødene bosettinger utenfor Gamlebyen i det nåværende Øst-Jerusalem. En av disse, Mont Scopus-området, ble utvidet under den britiske mandatperioden til en større enklave, hvor Det hebraiske universitetet ble grunnlagt 1925; også Hadassah-sykehuset ble etablert her i samme perioden. Brigham Young-universitetets avdeling for Midtøsten-studier ligger i dette området.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Synne Riksheim

Det står: "i sørøst på Tempelplassen ligger Klippemoskeen fra 691, bygd etter den arabiske erobring, og al-Aqsa-moskeen, grunnlagt noen årtier senere". Mitt spørsmål er: Ble ikke Al-Aqsa-moskeen bygd før Klippemoskeen?

svarte Kari Vogt

Al-Aqsa var først pekt ut som et "bedested"/"sted for bønn" mens profeten levde. Kalif Umar besøkte stedet i 638, og det har vært en primitiv bygning der fra den tid. Ummayade-kalifen Abd al-Malik (d. 705) erstattet den første konstruksjonen med en større bygning, som ikke mange årene etter ble ødelagt av et jordskjelv. Den siste gjenopbyggningen skjedde mot slutten av 1100-tallet da Al-Aqsa ble satt i stand på ordre fra Saladin etter erobringen av Jerusalem i 1187. Konklusjonen er at al-Aqsa-moskeen ble reist før Klippedomen, men Klippedomen er et originalt byggverk fra 691, og altså eldre enn det byggverket som kalles al-Aqsa-moskeen og som står på Tempelhøyden i dag.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg