Dødehavsrullene. Håndskriftene ble funnet i huler i dette fjellet ved Khirbet Qumran ved Dødehavets nordvestbredd.

iStockphoto. begrenset

Dødehavsrullene. Fragment av et av de store Jesaja-håndskriftene, Jes 1,1–26.

av ukjent opphavsperson/Bertelsmann Lexikon-Verlag. Gütersloth. Gjengitt med tillatelse

Dødehavsrullene (også kalt Qumranrullene) inneholder en rekke  tekster fra ca 100 fvt. til 100 vt). De ble funnet 1947–60 i huler nordvest for Dødehavet, nær Qumran. Biblioteket inneholder en del bøker som også er kjent utenfor denne samlingen, i tillegg til bøker som ikke er kjent fra andre kilder. De fleste forskere mener at den siste gruppen bøker ble skrevet av esseerne i Qumransamfunnet, og at samlingen som helhet var en del av denne gruppens bibliotek (se esseer). Dødehavsrullene har hatt uvurderlig betydning for studiet av den eldste jødedommen og Bibelen. De er skrevet på hebraisk og arameisk, med noen få greske fragmenter. Dødehavsrullene omfatter, i vid forstand, også en rekke tekstfunn som er gjort i den umiddelbare nærhet: Wadi Murabba'at, Masada, Nahal Hever m.fl. Det har vært mye dramatikk og stridigheter omkring utgivelsen av enkelte av tekstene, men en internasjonal gruppe begynte i 1990-årene et koordinert arbeid med å få utgitt alle tekstene. Dette arbeidet er nå i hovedsak fullført, men tolkningen av tekstene fortsetter for fullt.

Tekstene inneholder ulike sjangre, men to ruller som beskriver Qumransamfunnets (se esseer) interne lover og regler står i en stilling for seg: Disiplinrullen og Damaskusskriftet. I tillegg finnes en lang rekke bibeltekster, og alle de gammeltestamentlige bøkene, med unntak av Esters bok, er representert. Videre finnes en rekke salmer og andre liturgiske tekster, bl.a. Hodajot (hebr. 'lovsanger'). Det finnes også en rekke eskatologiske og apokalyptiske tekster, best kjent er Krigsrullen. Den lengste av alle tekstene (nesten 9 m lang), Tempelrullen, gir en rekke forskrifter for idealtempelet, samt omfattende renhetsforskrifter. Biblioteket inneholder også bøker som ellers er kjent som gammeltestamentlige pseudepigrafer, f.eks. Henoks bok.

Dødehavsrullene har hatt stor betydning for studiet av Det gamle testamentes hebraiske tekst. Før funnene hadde man kun tilgang på hebraiske bibelmanuskripter fra middelalderen, det viktigste datert til 1009. I Qumran fant man en komplett Jesajatekst fra begynnelsen av vår tidsregningd. Ved sammenligning kunne det slås fast at den hebraiske bibelteksten var blitt overlevert med påfallende pålitelighet. Samtidig ble det funnet tekstfragmenter der det fremgikk at det eksisterte ulike teksttradisjoner i Qumran, noe som bidrar til økt forståelse av standardisering av bibeltekstene og fremveksten av kanon. Det er også funnet salmer som i form og innhold er svært like Bibelens salmer, men som ikke finnes i Salmenes bok. Dødehavstekstene har også hatt stor betydning for studiet av det hebraiske språkets utvikling.

Det har vært mange spekulasjoner omkring forholdet mellom Det nye testamente og Dødehavsrullene, men det finnes ikke henvisninger i tekstene verken til Jesus eller til andre tidligkristne personligheter. Dødehavsrullene har likevel stor betydning for å forstå bakgrunnen for Det nye testamente. De første kristne delte f.eks. Quamransamfunnets spesielle eskatologiske bibelfortolkning.

Bøker om Dødehavsrullene:

  • The Dead Sea Scrolls Study Edition, Vol. I–II, García Martínez, F., og Eibert Tigchelaar (utg.) (1998).
  • The Dead Sea Scrolls Bible: The Oldest Known Bible Translated for the First Time Into English, Abegg, Martin, Jr., Peter Flint, and Eugene Ulrich (utg.) 1999.
  • Kampen om Dødehavsrullene, Michael Baigent & Richard Leigh

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.