Vår tids arkeologer har lett etter rester av kong Davids by i området sør for Tempelhøyden, i den såkalte Davidsbyen, en liten åsrygg som var det området som var bebygget på kong Davids tid. Allerede for rundt hundre år siden foreslo arkeologer at de gamle kongegravene måtte finnes her, og forskere leter etter en endelig bekreftelse på dette også i dag.
Det gamle Israels tidlige historie er i dag et meget aktuelt og omstridt forskningsområde. Det finnes få utenombibelske kilder som kan bekrefte bibeltekstenes fremstillinger av den tidligste tiden. Ingen rester etter store byggverk kan ennå sikkert dateres til kong Davids tid. Men i de senere år har arkeologen Eilat Mazar, som driver utgravninger i Davidsbyen, funnet bygningsrester hun mener kan stamme fra kong Davids tid. Blant disse er både en mur og en slags trappekonstruksjon som hun tror kan ha vært en del av fundamentet til kong Davids slott. Andre er uenige i denne dateringen.
Mange forskere godtar likevel bibeltekstenes fremstilling av historien, i alle fall i grove trekk, og regner med at kong David virkelig styrte over et større område. Mangelen på fysiske bevis tilskrives blant annet de mange krigene som gjentatte ganger har ført til Jerusalems ødeleggelse. De aller fleste moderne arkeologer er likevel enige om at byen ikke kan ha hatt mer enn noen få tusen innbyggere på denne tiden.
Andre forskere (ofte omtalt som «minimalistene») reiser tvil om hvorvidt kong David har vært en virkelig person, og hvorvidt det har eksistert et forenet kongerike. Denne retningen, som er spesielt knyttet til universitetene i København og Sheffield, har lenge hevdet at eksistensen av et forenet kongerike ikke lar seg bekrefte, verken gjennom utenombibelske tekster eller arkeologiske funn.
I 1993 gjorde imidlertid den israelske arkeologen Avraham Biran (1909–2008) en oppdagelse som svekket ideen om at kong David og kong Salomo ikke var virkelige konger. I et område i det nordlige Israel som blir identifisert med det bibelske Dan, ble det funnet en del av en minnestein av basalt med en gammel innskrift på arameisk. Denne skal være til minne om kongen av Damaskus' seier over Kong Joram av Israel og «Akasha, sønn av kong Joram av Davids hus». Innskriften dateres til 800-tallet fvt., litt mer 100 år etter kong Davids tid. Dette regnes som den første ikke-bibelske tekst man har funnet som underbygger bibelens fortelling om kong David og hans etterfølgende kongeslekt. Teksten og dens tolkning er ennå omstridt blant forskere, ikke alle mener den faktisk henviser til kong David. Etter funnet av denne teksten er det blitt foreslått at også Mesha-stelen kan inneholde formuleringen «Davids hus».
Et argument som også ofte nevnes i debattene, er hvorvidt en liten by, som Jerusalem var på kong Davids tid, kunne utvikle og opprettholde en statsadministrasjon med alt det innebærer. Mens enkelte mener at dette absolutt var mulig, mener andre forskere at den virkelige statsdannelsen først fant sted senere, kanskje så sent som etter kong Salomos tid, da det oppsto to adskilte israelittiske kongeriker; Israel (også kalt Efraim eller Samaria) og Juda. Det er også uenighet om hvorvidt beskrivelsene av de tre første kongenes regjeringstid (Saul, David og Salomon) kan være bygget på kilder skrevet på deres egen tid, eller om beretningene må ses på som forestillinger om fortidens heltekonger basert på hvordan forholdene var flere hundre år senere. Det finnes et stort antall artikler og bøker om dette fagfeltet, skrevet av forskere med både konservativt, moderat og minimalistisk syn.
Kommentarer (2)
skrev Terje Berentsen
svarte Bente Groth
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.