kirkemøte

Kirkemøte, konsil, synode, forsamling av representanter for hele kirken (økumenisk kirkemøte) eller en del av den (partikularkonsil, provins-synode) som drøfter dens anliggender og beslutter på dens vegne (for Den norske kirke, se Kirkemøtet).

Det første kirkemøte er Apostelkonsilet (år 48 eller 49). På 100- og 200-tallet ble det holdt flere provinssynoder. Det første økumeniske kirkemøte ble holdt i Nikea 325, fulgt av kirkemøtene i Konstantinopel 381, Efesos 431, Khalkedon 451, Konstantinopel 553 og 680–681 og Nikea 787 (de sju økumeniske kirkemøter). Etter det store kirkelige skisma har det ikke vært mulig å holde noe kirkemøte der hele kristenheten har vært representert.

Den katolske kirke regner følgende konsiler for økumeniske: Konsilene i Roma 1123, 1139, 1179, 1215 (Lateran-synodene), Lyon 1245 og 1274, Vienne 1311–12, Konstanzkonsilet 1414–18, Basel-konsilet 1431–39, Trient-konsilet 1545–63, 1. Vatikankonsil 1869–70 og 2. Vatikankonsil 1962–65. Fra 325 av er det bare biskoper og prelater av samme eller høyere rang som har stemmerett. I den århundrelange tvisten om paven eller kirkemøtet er den høyeste kirkelige instans i den katolske kirke, seiret pavemakten fra Trient-konsilet av. Under 2. Vatikankonsil ble forholdet mellom pave og konsil tilrettelagt på en ny måte ut fra konsilets tenkning om kirken som «Guds folk.»

Kirkemøte av en annen type, uten juridisk beslutningsevne, og hvor også legfolket er representert, og hvor storparten av den ikke-romerske kristenhet har deltatt, er oppstått gjennom den økumeniske bevegelse. Se økumene.