Kirkemøte, konsil, synode, forsamling av offisielle kirkelige representanter som treffer beslutninger om kirkens lære og øvrige spørsmål som angår kirken (for Den norske kirke, se Kirkemøtet). Begrepet "konsil" brukes helst om de store felleskirkelige (økumeniske) kirkemøter, mens "synode" refererer til kirkemøter for en lokalt avgrenset del av kirken.
De sju økumeniske kirkemøter
Det første kirkemøte er Apostelkonsilet (år 48 eller 49). På 100- og 200-tallet ble det holdt flere provinssynoder. Det første økumeniske kirkemøte ble holdt i Nikea 325, fulgt av kirkemøtene i Konstantinopel 381, Efesos 431, Khalkedon 451, Konstantinopel 553 og 680–681 og Nikea 787 (de sju økumeniske kirkemøter). Etter det store kirkelige skisma har det ikke vært mulig å holde noe kirkemøte der hele kristenheten har vært representert.
Kirkemøter i Den katolske kirke
Den katolske kirke regner følgende konsiler for økumeniske: Konsilene i Roma 1123, 1139, 1179, 1215 (Lateran-synodene), Lyon 1245 og 1274, Vienne 1311–1312, Konstanzkonsilet 1414–1418, Basel-konsilet 1431–1449, Trient-konsilet 1545–1563, 1. Vatikankonsil 1869–1870 og 2. Vatikankonsil 1962–1965. Fra 325 av er det bare biskoper og prelater av samme eller høyere rang som har stemmerett. I den århundrelange tvisten om paven eller kirkemøtet er den høyeste kirkelige instans i den katolske kirke, seiret pavemakten fra Trient-konsilet av. Under 2. Vatikankonsil ble forholdet mellom pave og konsil tilrettelagt på en ny måte ut fra konsilets tenkning om kirken som «Guds folk.»
Kirkemøte av en annen type, uten juridisk beslutningsevne, og hvor også legfolket er representert, og hvor storparten av den ikke-romerske kristenhet har deltatt, er oppstått gjennom den økumeniske bevegelse. Se økumene.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.