Judits bok, et av Det gamle testamentes apokryfe skrifter, forteller om hvordan den jødiske kvinnen, Judit, redder sitt folk i en krigssituasjon. Boken innledes med å berette om at den assyriske kongen, Nebukadnesar, er misfornøyd med at hans undersåtter i vest ikke ville sende ham tropper. Han velger derfor å sende sin general Holofernes, for å knuse jødene og tilintetgjøre deres hellige steder.

Valget av personnavn og historisk ramme tyder på at det dreier seg om en slags novelle. Nebukadnesar var for eksempel ikke navnet på en assyrisk, men på en babylonsk konge. Handlingen passer også bedre til forholdene på 300-tallet f.v.t., enn til Nebukadnesars tid.  

Det fortelles om hvordan jødene befester fjellpassene som leder til Jerusalem og hvordan Holofernes beleirer landsbyen Betylua. Judit, en spesielt vakker, rik, klok og gudsfryktig enke, pynter seg og går så ut av byen for å oppsøke generalen i hans leir. Gjennom sin visdom oppnår hun å vinne hans gunst (Judit 11,20–21) og blir buden til middag. (Teksten forteller at som from jøde hadde hun en liten pose med egen mat med seg.)

Holofernes er begeistret for Judit, og under middagen drikker han mer vin enn noen gang før. Da natten kommer, befinner de to seg alene i hans telt, med Holofernes døddrukken på sin seng. Judit benytter anledningen til å kutte av ham hodet med hans eget sverd og i all hast dra tilbake til Betylua. Slik berger hun sitt folk. Assyrerne flykter, og jødene kommer seirende ut av konflikten.

Selve fortellingen fremstiller Judit som en jødisk heltinne og den som redder sitt folk. Men siden dette er en fortelling om en kvinne som benytter sin skjønnhet og klokskap til å forføre og drepe en mektig general, er Judit er også blitt oppfattet som listig og farlig for menn, ikke minst i kunsten. Boken gir oss også informasjon om enkers status i det jødiske samfunnet i de siste århundrene før vår tidsregnings begynnelse. Enker skulle sørge over sine avdøde menn og være seksuelt avholdende. De skulle også bære spesielle enkeklær og under normale omstendigheter heller ikke pynte seg eller stelle seg (Judit 8,5; 10,3-4).

Men teksten viser også at enker kunne knyttes til  klokskap, taleferdighet og strategi (Judit 14, 1–5). Dette gjelder også for flere andre enker som forekommer i bibeltekstene, som Tamar (1. Mosebok 38) og Naomi (Ruts bok). Deres egenrådige handlinger, eller råd, godtas som prisverdige, fordi de tjener til å bevare familien eller folket. 

Judits bok  er overlevert til ettertiden på gresk, men er mest sannsynlig opprinnelig skrevet på hebraisk, på 100-tallet f.v.t., sannsynligvis i tiden rundt makkabeeroppstanden. Vi vet ikke om det kan ligge minner om en tidligere historisk hendelse bak fortellingen. Noen senere jødiske fortellinger (midrashim), inneholder den samme fortellingen, men de er etter alt å dømme basert på senere oversettelser, og ikke på en opprinnelig tekst.

Judits bok har vært en viktig inspirasjonskilde for både  billedkunst, skulptur og diktning i ettertiden. Den billedlige fremstillingen av Judit har variert mye gjennom tidene, fra svært erotisk til nærmest hellig og kysk.

  • Gammeltestamentlige apokryfer. De deuterokanoniske bøker. Dagfunn Rian: Innledende essay og introduksjoner. Oversettelse, noter og ordforklaringer: Det Norske bibelselskap. I  serien: Verdens hellige skrifter. Bokklubben 2010.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.