Bibelbevegelse, bestrebelser innenfor den romersk-katolske kirke på å gi Bibelen en sentral plass i katolsk teologi, utbre Bibelen i moderne oversettelser og stimulere bibellesning blant prester og legfolk.

Inntil Leo 13 hadde pavene ikke anbefalt bibellesning (se bibelforbud). Leo 13 oppfordret imidlertid 1897 legfolk til dette, slik også den senere Benedikt 15 gjorde. Det ble grunnlagt katolske bibelselskaper, i Italia (1902), Tyskland (1933), Sveits (1935), USA (1936) og Storbritannia (1940), og utgitt bibeloversettelser til folkespråkene, oftest direkte fra grunnspråkene, og ofte med innledninger og kommentarer basert på den moderne bibelvitenskap. Fremragende arbeider av denne art er tre tyske bibeloversettelser og tre franske, hvorav La Bible de Jérusalem, fullført 1955, er den ypperste og har dannet forbilde for tilsvarende utgaver på engelsk og italiensk. Ledende tidsskrifter for bibelbevegelsen er Bible et vie chrétienne og Bibel und Kirche. Bibelbevegelsen og den liturgiske bevegelse forberedte 2. Vatikankonsil 1962–65.

Senmiddelalderen hadde også sin bibelbevegelse. Den fulgte humanismens krav om å vende tilbake til kildene og frembrakte oversettelser av Bibelen eller Det nye testamente ved William Tyndale, Erasmus av Rotterdam, Luther o.a. Denne bibelbevegelse er en av forutsetningene for reformasjonen. På protestantisk grunn førte bibelbevegelsen tidlig til dannelsen av bibelselskaper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.