Saul

Saul blir salvet til konge av profeten Samuel, fordi folkets "eldste" hadde krevd å få en konge som kunne motstå den økende trusselen fra filistrene (1. Samuelsbok 8,6). Samuel advarer folket mot alle problemene knyttet til det å være underlagt en konge, men folket insisterer. Gud (JHVH) ber så Samuel om å sette en konge over dem.

Samuel salver Saul, uten å konsultere folket, og ber ham avvente videre ordrer. På veien hjem oppfører Saul seg som en ekstatisk profet, og folk lurer på om han har fått profetiske gaver. Samuel lar deretter folket samle i Mispa, og meddeler at siden de ikke lenger later til å stole på Gud, så vil han sette en konge over dem. Saul blir nå valgt av folket.

Saul leder kampene mot filisterne og andre nabofolk, og vinner en rekke seirer, hovedsakelig øst for elven Jordan. Men da han, mot Samuels ordre, sparer amalekittkongen Agags liv, og unnlater å slakte amalekittenes verdfulle bufe, mister han profeten Samuels tillit. Samuel tar selv livet av Agag.

Samuel hevder at Gud angrer på at Saul hadde fått kongemakten (1. Samuelsbok 15,35). Saul skal deretter være blitt skremt av en ond ånd sendt av Gud og endrer personlighet. Deretter følger beretningene om vennskapet mellom David og Sauls sønn, Jonatan, og Sauls misunnelse over både dette vennskapsforholdet og Davids mange heltemodige handlinger. Saul ønsker David død og forsøker flere ganger å drepe ham, men Jonatan støtter David mot faren (1 Samuelsbok 23,15–18). David skjønner ikke hvorfor Saul hater ham, men sparer likevel Sauls liv to ganger. Til slutt blir de to likevel forsonet (1. Samuelsbok 26,25).

Ifølge bibelteksten døde Saul i kamp mot filisterne på Gilboafjellet. For ikke å bli drept av fienden tok han livet av seg selv. Tre av hans sønner, inkludert Jonatan, døde også i dette slaget. (1. Samuelsbok 31,4–7). Saul ble etterfulgt av kong David. Men Sauls sønn, Ishboshet, skal likevel ha hersket over et mindre område i nord i to år.

Vi vet ikke mye om den historiske Saul. Det er ikke funnet ikke-bibelske opplysninger om ham, men dette verken bekrefter eller avkrefter at Saul kan ha vært en historisk person. Det er også uklart hvor lenge han kan ha hersket. Bibelteksten oppgir to år, men mange mener det skulle ha stått 22 år (1. Samuelsbok 13,1). Bibeltekstene forteller at Saul var hersker over hele Israel, men han later ikke til å ha hatt noen makt i områdene syd for Jerusalem.

Ifølge bibeltekstene la Saul grunnlaget for opprettelsen av et virkelig kongedømme, med et eget hoff i Gibea, rundt fem kilometer nord for Jerusalem. Han skal ha opprettet en hær og en domstol, men tekstene viser at lederne stort sett var familiemedlemmer (1. Samuelsbok 14,49–50).

Innenfor moderne forskning er man imidlertid stort sett enig om at hans kongedømme ikke kan ha vært det vi i dag vanligvis forbinder med dette begrepet. Det vil sannsynligvis ha dreiet seg om et mindre område nord for Jerusalem, og muligens noe av Gilead øst for elven Jordan. Ifølge bibelfortellingene holdt Saul til under et tre i Gibea, og hans "rike" hadde hverken hovedstad eller offisielle bygninger (1. Samuelsbok 14,2).

Når det gjelder de ulike presentasjonene av Sauls vesen og handlinger er det i dag en vanlig oppfatning at tekstene stammer fra ulike miljøer og tradisjoner. Fortellingene om den flotte mannen og krigeren stammer fra områdene nord for Jerusalem, mens de som presenterer en mistenksom og grusom Saul stammer fra områdene i syd, der David hadde sine tilhengere. Først senere skal disse ulike tradisjonene være blitt samlet og nedskrevet.

Fortellingene om Saul, Samuel og David har også vært et populært motiv i kunsten.

• Lemaire, André: The United Monarchy. Saul, David and Solomon, i: Shanks, Hershel: Ancient Israel. From Abraham to the Roman Destruction of the Temple. Biblical Archaeology Society. Washington DC 2011.
• Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher: David and Solomon. In Search of the Bible´s Sacred Kings and the Roots of Western Tradition. Free Press, Simon and Schuster. New York 2006.