Biblisisme er en betegnelse for forskjellige typer bibelanvendelse. Betegnelsen er upresis og brukes i høyst forskjellige sammenhenger, men ofte synonymt med bokstavtro tolkning av Bibelen.

I en viss betydning av ordet biblisisme er all kristendom biblisistisk fordi kristen tro og teologi bygger på og springer ut av Bibelen. Det er imidlertid ikke slik begrepet har vært forstått i teologihistorien, og det har eksistert ulike biblisistiske strømninger.

I nyere tid brukes termen ofte synonymt med kristen fundamentalisme, som alltid vil ha innslag av biblisisme. I moderne dagligtale brukes biblisisme som oftest om en bokstavelig fortolkning som oppfatter bibeltekstene , uten å ta hensyn til resultater innen bibelforskningen.

På grunn av kristendommens sterke stilling i Europa gjennom mange århundrer, kan det i en viss forstand hevdes at ulike former for biblisisme gjennomsyret den vestlige verden gjennom hele den såkalte før-kritiske periode, altså før opplysningstiden. På 1700-tallet hevdet f.eks. de fleste historikere, i overensstemmelse med skapelsesberetningen i Første Mosebok, at verden var skapt i år 4004 f.Kr. Det ville likevel være lite dekkende og anakronistisk å karakterisere dette som biblisisme. Selve termen biblisisme er av relativt ny dato og ble muligens brukt første gang i Tyskland på slutten av 1880-årene.

For biblisister vil Bibelen ofte representere et lukket, tidløst system der en kan trekke ut såkalte «evige sannheter», særlig om etiske og teologiske spørsmål, som uten videre vil ha full gyldighet til alle tider.

Ikke-biblisister hevder at Bibelen ikke representerer noe teologisk læresystem og at dersom den skulle ha gjort det, kunne dette systemet ikke uten videre overføres automatisk til senere tider fordi ethvert forsøk på å formulere en gudstro er avhengig av menneskelig erfaring, kunnskap og språk som vil variere fra tid til tid.

Under reformasjonen ble Bibelen «gjenoppdaget». Sola scriptura, «Bibelen alene», var et sentralt prinsipp og et viktig poeng i Martin Luthers kritikk av Romerkirkens tradisjon for blant annet avlat.

Luther var svært opptatt av Bibelens betydning for kristen tro og teologi. Men det er ikke korrekt å kalle Luther biblisist. Selv om han oppfattet Bibelen som Guds talte ord, satte Luther et skille mellom Bibelen og den kirkelige tradisjon, og han rangerte innholdet i Bibelen høyst forskjellig avhengig av i hvilken grad det passet hans formening om «hva som driver Kristus» (was Christum treibet). Det finnes klare antibiblisistiske trekk i hans forfatterskap.

Hos andre reformatorer, som Jean Calvin og Philipp Melanchton, fantes det derimot tydelige biblisistiske tendenser. Dette er særlig tydelig i måten de argumenterte for at ulike teologiske synspunkter og praktiske kirkeordninger måtte opprettholdes fordi de var omtalt i Bibelen. Calvin så på Bibelen som guddommelig inspirert og ufeilbarlig, ord for ord. Resultatet ble en prinsipiell biblisisme, med et svært eklektisk forhold til bibeltekstene. 

Mot slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet fjernet teologien seg fra Luthers program i et forsøk på å opprette en luthersk ortodoksi som en konsekvens av stridigheter om den lutherske lære. Resultatet ble Konkordieformelen, som ble skrevet i 1577 av ledende teologer. Den skulle dempe uenighetene. Bibelens rolle endret seg til å bli en kildebok for et mer fastsatt skolastisk system. 

Vekkelsesbevegelser i tyske protestantiske kirker på 1700-tallet ble begynnelsen på pietismen, og var en motreaksjon mot den institusjonelle kristendommen og rasjonalistiske strømninger i kirken. Her ble lesning av Bibelen sentralt, og flere fikk kjennskap til dens egentlige innhold. 

I Norge fikk pietismen innflytelse først og fremst gjennom den bevegelsen som ble satt i gang av Erik Pontoppidan og av Hans Nielsen Hauge på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. De mente at Bibelen var Guds lov som den enkelte kristne måtte adlyde. Etter hvert ble pietismens biblisistiske strømninger fanget opp av de mange ulike vekkelses- og lekmannsbevegelser. Pietismens biblisisme har hatt ettervirkninger like til våre dager og utgjør på mange måter grunnleggende trekk ved deler av kristenlivet i dagens Norge.

Også i 1800-tallets teologiske tenkning, og særlig mot slutten av århundret, fikk biblisismen stor betydning i enkelte konservative kretser. Særlig gjaldt dette i Tyskland der ulike ortodokse retninger ønsket å bygge den kristne teologien direkte på Bibelen, uavhengig av noen kirkelig lære. Her spilte læren om verbalinspirasjonen en stor rolle. Denne formen for biblisisme skulle med årene øke voldsomt i omfang og spiller i dag en stor rolle i en lang rekke miljøer over hele verden. Også i Norge er denne formen for biblisisme utbredt.

På 1800-tallet opptrer også biblisistiske strømninger som en reaksjon mot den historisk-kritiske bibelforskningen som utviklet seg ved de tyske universitetene særlig fra midten av 1800-tallet. 

Pessimismen som dominerte Europas etter første verdenskrig gav grobunn for en oppblomstring av biblisistiske strømninger. Et viktig navn her er Karl Barth. I en kommentar til Romerbrevet fra 1919 kritiserte han liberale former for teologi og historisk-kritiske bibelforskningen som utilstrekkelig. Barth stod i en calvinsk reformert tradisjon og også hadde betydelig sympati for 1800-tallets biblisisme. Han mente at bibelteksten og dens fortolkning måtte stå i sentrum for kristen teologi.

Barths bibelsyn fikk stor betydning i en rekke land, og hans innflytelse er sentral i den såkalte bibelteologibevegelsen som har dominert mye av den teologiske diskusjonen om Bibelen på 1900-tallet. Bibelteologien ønsker ikke å erstatte den systematiske teologi, men den vil gjøre den mer bibelsk.

Ulike former for biblisisme spiller en stor rolle i dagens kristendom og viser en rekke fellestrekk med tidligere tiders biblisisme. For eksempel vil en biblisistisk forståelse av Bibelen som Guds åpenbaring sette fullstendig likhetstegn mellom innholdet i Bibelen og åpenbaringen, mens en ikke-biblisistisk tilnærming vil hevde at Guds åpenbaring finnes i Bibelen, men ikke er identisk med denne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.